Bibliotheca Polyglotta

Snorri-Edda

Complete text

Hermod wishes to fetch Balder back from Hel

En þat er at segja frá Hermóði at hann reið níu nætr døkkva dala ok djúpa svá at hann sá ekki fyrr en hann kom til árinnar Gjallar ok reið á Gjallar brúna. Hon er þǫkð lýsigulli. Móðguðr er nefnd mær sú er gætir brúarinnar. Hon spurði hann at nafni eða ætt ok sagði at hinn fyrra dag riðu um brúna fimm fylki dauðra manna,

“Now this is to be told concerning Hermódr, that he rode nine nights through dark dales and deep, so that he saw not before he was come to the river Gjöll and rode onto the Gjöll-Bridge; which bridge is thatched with glittering gold. Módgudr is the maiden called who guards the (74,1) bridge; she asked him his name and race, saying that the day before there had ridden over the bridge five companies of dead men;

Men Hermod rei ni netter gjennom mørke og dype daler, og han så ikke noe før han kom til elven Gjoll og rei over Gjallarbru, den er tekt med lysende gull. Modgunn heter en jente som vokter brua, hun spurte ham om navn og ætt. «Forrige dagen rei fem fylkinger døde menn over brua,» sa hun -

‘“En eigi dynr brúin minnr undir einum þér ok eigi hefir þú lit dauðra manna. Hví ríðr þú hér á Helveg?”

‘but the bridge thunders no less under thee alone, and thou hast not the color of dead men. Why ridest thou hither on Hel-way?’

«men brua dundrer ikke mindre under deg alene, og du har ikke farge som døde menn. Hvorfor rir du her på Helveg?»

‘Hann svarar at “ek skal ríða til Heljar at leita Baldrs. Eða hvárt hefir þú nakkvat sét Baldr á Helvegi?”

He answered: ‘I am appointed to ride to Hel to seek out Baldr. Hast thou perchance seen Baldr on Hel-way?’

Han svarte: «Jeg rir til Hel for å lete etter Balder. Har du sett noe til Balder på Helveg?»

‘En hon sagði at Baldr hafði þar riðit um Gjallar brú, “en niðr ok norðr liggr Helvegr.”

She said that Baldr had ridden there over Gjöll’s Bridge,--’but down and north lieth Hel-way.’

Hun sa at Balder hadde ridd der over Gjallarbru - «og ned og nord går Helveg».

‘Þá reið Hermóðr þar til er hann kom at Helgrindum. Þá sté hann af hestinum ok gyrði hann fast, steig upp ok keyrði hann sporum. En hestrinn hljóp svá hart ok yfir grindina at hann kom hvergi nær. Þá reið Hermóðr heim til hallarinnar ok steig af hesti, gekk inn í hǫllina, sá þar sitja í ǫndugi Baldr bróður sinn, ok dvalðisk Hermóðr þar um nóttina. En at morni þá beiddisk Hermóðr af Helju at Baldr skyldi ríða heim með honum ok sagði hversu mikill grátr var með Ásum. En Hel sagði at þat skyldi svá reyna hvárt Baldr var svá ástsæll sem sagt er,

’Then Hermódr rode on till he came to Hel-gate; he dismounted from his steed and made his girths fast, mounted and pricked him with his spurs; and the steed leaped so hard over the gate that he came nowise near to it. Then Hermódr rode home to the hall and dismounted from his steed, went into the hall, and saw sitting there in the high-seat Baldr, his brother; and Hermódr tarried there overnight. At morn Hermódr prayed Hel that Baldr might ride home with him, and told her how great weeping was among the Æsir. But Hel said that in this wise it should be put to the test, whether Baldr were so all-beloved as had been said:

Så rei Hermod til han kom til Heigrind, der steg han av hesten og spente bukgjorden godt til, steg så til hest igjen og ga den av sporene, og hesten gjorde et sprang over grinden så høyt at den ikke kom nær noe sted. Nå rei Hermod fram til hallen og steg av hesten. Han gikk inn i ballen, og der så han Balder, bror sin, sitte i høysetet. Hermod ble der natten over. Om morgenen gikk Hermod til Hel og krevde at Balder skulle få ri hjem med ham, og han fortalte hvor stor gråt det var hos æsene. Men Hel sa at det skulle nå prøves om Balder virkelig var så høyt elsket som det sies -

‘“Ok ef allir hlutir í heiminum, kykvir ok dauðir, gráta hann, þá skal hann fara til Ása aptr, en haldask með Helju ef nakkvarr mælir við eða vill eigi gráta.”

‘If all things in the world, quick and dead, weep for him, then he shall go back to the Æsir; but he shall remain with Hel if any gainsay it or will not weep.’

«hvis alle ting i verden, levende som døde, gråter over ham, da skal han få vende hjem til æsene. Men om noen sier imot eller ikke vil gråte, da skal han bli bos Hel.»

‘Þá stóð Hermóðr upp, en Baldr leiðir hann út ór hǫllinni ok tók hringinn Draupni ok sendi Óðni til minja, en Nanna sendi Frigg ripti ok enn fleiri gjafar; Fullu fingrgull. Þá reið Hermóðr aptr leið sína ok kom í Ásgarð ok sagði ǫll tíðindi þau er hann hafði sét ok heyrt.

Then Hermódr arose; but Baldr led him out of the hall, and took the ring Draupnir and sent it to Odin for a remembrance. And Nanna sent Frigg a linen smock, and yet more gifts, and to Fulla a golden finger-ring. “Then Hermódr rode his way back, and came into Ásgard, and told all those tidings which he had seen and heard.

Da stod Hermod opp, og Balder fulgte ham ut av hallen,og han tok ringen Draupne og sendte til Odin som minne. Og Nanna sendte tøy og mange andre gaver til Frigg, til Fulla sendte hun en fingerring av gull. Så rei Hermod av sted og kom til Ågard og fortalte alt som hadde hendt og som han hadde sett og hørt.

‘Því næst sendu Æsir um allan heim ørindreka at biðja at Baldr væri grátinn ór Helju. En allir gerðu þat, menninir ok kykvendin ok jǫrðin ok steinarnir ok tré ok allr málmr, svá sem þú munt sét hafa at þessir hlutir gráta þá er þeir koma ór frosti ok í hita. Þá er (48,1) sendimenn fóru heim ok hǫfðu vel rekit sín eyrindi, finna þeir í helli nokkvorum hvar gýgr sat. Hon nefndisk Þǫkk. Þeir biðja hana gráta Baldr ór Helju.

Thereupon the Æsir sent over all the world messengers to pray that Baldr be wept out of Hel; and all men did this, and quick things, and the earth, and stones, (75,1) and trees, and all metals,--even as thou must have seen that these things weep when they come out of frost and into the heat. Then, when the messengers went home, having well wrought their errand, they found, in a certain cave, where a giantess sat: she called herself Thökk. They prayed her to weep Baldr out of Hel; she answered:

Nå sendte æsene bud over hele Verden for å be at alle skulle gråte så Balder kom ut fra Hel. Og det gjorde alle, mennesker og dyr og jord og stein og tre og alle slags malm - slik som du vel har sett at disse tingene gråter når de kommer fra kulden inn i varmen. Da sendebudene hadde røktet sitt ærend vel og vendte hjem, møtte de en gammel gyger som satt i en heller, hun kalte seg Takk. De ba henne gråte Balder ut fra Hel.

Hon segir:
“Þǫkk mun gráta
Þurrum tárum
Baldrs bálfarar.
Kyks né dauðs
nautka ek karls sonar:
haldi Hel því er hefir.”

Thökk will weep | waterless tears
For Baldr’s bale-fare;
Living or dead, | I loved not the churl’s son;
Let Hel hold to that she hath!

Hun svarte:
Takk vil gråte
tørre tårer
over Balders bålferd;
karsk eller død,
min var Karls sønn aldri;
Hel kan ha det hun har.

‘En þess geta menn at þar hafi verit Loki Laufeyjarson er flest hefir illt gert með Ásum.’

And men deem that she who was there was Loki Laufeyarson, who hath wrought most ill among the Æsir.”

Men folk gjetter på at det var Loke Lauvøyssønn som var gygeren, han som har gjort æsene mest vondt.»

Permanent link

http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=3f9617e5-9a1a-11e6-98cc-0050569f23b2

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages

Choose display