‘Heimdallr heitir einn. Hann er kallaðr hvíti Áss. Hann er mikill ok heilagr.
Hann báru at syni meyjar níu ok allar systr.
Hann heitir ok Hallinskíði ok Gullintanni: tennr hans váru af gulli.
Hestr hans heitir Gulltoppr.
Hann býr þar er heitir Himinbjǫrg við Bifrǫst.
Hann er vǫrðr goða ok sitr þar við himins enda at gæta brúarinnar fyrir bergrisum.
Þarf hann minna svefn en fugl.
Hann sér jafnt nótt sem dag hundrað rasta frá sér.
Hann heyrir ok þat er gras vex á jǫrðu eða ull á sauðum ok allt þat er hæra lætr.
Hann hefir lúðr þann er Gjallarhorn heitir ok heyrir blástr hans í alla (26,1) heima.
Heimdalar sverð er kallat hǫfuð.
(40,1) XXVII. “Heimdallr is the name of one: he is called the White God.
He is great and holy; nine maids, all sisters, bore him for a son.
He is also called Hallinskídi and Gullintanni; his teeth were of gold,
and his horse is called Gold-top.
He dwells in the place called Himinbjörg, hard by Bifröst:
he is the warder of the gods, and sits there by heaven’s end to guard the bridge from the Hill-Giants.
He needs less sleep than a bird;
he sees equally well night and day a hundred leagues from him,
and hears how grass grows on the earth or wool on sheep, and everything that has a louder sound.
He has that trumpet which is called Gjallar-Horn, and its blast is heard throughout all worlds.
Heimdallr’s sword is called Head.
En heter Heimdall, han kalles den «hvite ås», og han er stor og hellig.
Han er født av ni møyer, alle søstre;
han heter også Hallinskide og Gullintanne, tennene hans var av gull.
Hesten hans heter Gulltopp.
Han bor et sted som heter Himinbjorg (Himmelberg) ved Bivrost,
han er vakt for gudene og sitter der ved himmelens ende for å vokte brua mot bergrisene.
Han trenger mindre søvn enn en fugl,
og han ser like godt ved natt som ved dag og hundre mil fram for seg.
Han kan også høre gresset gro på marken og ullen på sauene og alt som låter høyere enn det.
Han har en lur som heter Gjallarhorn, og en kan høre blåsten hans over alle verdener.
Heimdalls sverd blir kalt «mannshode».
