Litlu síðar drap Guðrún tvá sonu sína ok lét gera með gulli ok silfri borðker af hausum þeira, ok þá var gert erfi Niflunga.
At þeiri veizlu lét Guðrún skenkja Atla konungi með þeim borðkerum mjǫð ok var blandit við blóði sveinanna, en hjǫrtu þeira lét hon steikja ok fá konungi at eta.
En er þat var gert þá sagði hon honum sjálfum með mǫrgum ófǫgrum orðum.
Eigi skorti þar áfenginn mjǫð svá at flest fólk sofnaði þar sem sat.
Á þeiri nótt gekk hon til konungs er hann svaf ok með henni sonr Hǫgna ok vágu at honum. Þat var hans bani.
Þá skutu þau eldi á hǫllina ok brann þat fólk er þar var inni.
Eptir þat fór hon til sjóvar ok hljóp á sæinn ok vildi týna sér,
en hana rak yfir fjǫrðinn, kom þá á þat land er átti Jónakr konungr.
En er hann sá hana tók hann hana til sín ok fekk hennar.
Áttu þau þrjá sonu er svá hétu: Sǫrli, Hamðir, Erpr.
Þeir váru allir svartir sem hrafn á hárslit sem Gunnarr ok Hǫgni ok aðrir Niflungar.
Þar fœddisk upp Svanhildr, dóttir Sigurðar sveins.
Hon var allra kvinna fegrst.
Þat spurði Jǫrmunrekkr konungr hinn ríki.
Hann sendi son sinn Randvé at biðja hennar sér til handa.
En er hann kom til Jónakrs þá var Svanhildr seld honum í hendr. Skyldi hann fœra hana Jǫrmunrekk.
Þá sagði Bikki at þat var betr fallit at Randvér ætti Svanhildi, er hann var ungr ok bæði þau en Jǫrmunrekkr var gamall.
Þetta ráð líkaði þeim vel inum ungum mǫnnum.
Því næst sagði Bikki þetta konungi.
Þá lét Jǫrmunrekkr konungr taka son sinn ok leiða til gálga.
Þá tók Randvér hauk sinn ok plokkaði af fjaðrarnar ok bað senda feðr sínum.
Þá var hann hengðr.
En er Jǫrmunrekkr konungr sá haukinn þá kom honum í hug at svá sem haukrinn var ófleygr ok fjaðrlauss, ok svá var ríki hans ófœrt er hann var gamall ok sonlauss.
["A little while after, Gudrún slew her two sons, and caused flagons to be made of their skulls, set with gold and silver. Then the funeral-feast was held for the Niflungs;
and at this feast Gudrún had mead poured into the flagons for King Atli, and the mead was mixed with the blood of the boys. Moreover, she caused their hearts to be roasted and set before the king, that he might eat of them.
And when he had eaten, then she herself told him what she had done, with many scathing words.
There was no lack of strong drink there, so that most of the company had fallen asleep where they sat.
That night she went to the king while he slept, and Högni’s son with her; they smote the king, and that was the death of him.
Then they set fire to the hall, and burned the folk that were within.
After that she went to the shore and leaped into the sea, desiring to make (158,1) an end of herself;
but she was tossed by the billows over the firth, and was borne to King Jónakr’s land.
And when he saw her, he took her to him and wedded her,
and they had three sons, called Sörli, Hamdir, and Erpr:
they were all raven-black of hair, like Gunnarr and Högni and the other Niflungs.
There Svanhildr, daughter of the youth Sigurdr, was reared,
and of all women she was fairest.
King Jörmunrekkr the Mighty learned of her beauty,
and sent his son Randvér to woo her and bring her to be his wife.
When Randvér had come to the court of Jónakr, Svanhildr was given into his hands, and he should have! brought her to King Jörmunrekkr.
But Earl Bikki said that it was a better thing for Randvér to wed Svandhildr, since he and she were both young, whereas Jörmunrekkr was old.
This counsel pleased the young folk well.
Thereupon Bikki reported the matter to the king.
Straightway, King Jörmunrekkr commanded that his son be seized and led to the gallows.
Then Randvér took his hawk and plucked off ins feathers, and bade that it be sent so to his father;
after which he was hanged.
But when King Jörmunrekkr saw the hawk, suddenly it came home to him that even as the hawk was featherless and powerless to fly, so was his kingdom shorn of its might, since he was old and childless.
Litt senere drepte Gudrun de to sønnene sine og av hausene deres lot hun smi med gull og med sølv to drikkeboller; det ble da drukket arveøl etter Nivlungene.
Ved det gjestebudet lot Gudrun skjenke for kong Atle i disse bollene en mjød som var blandet med blod fra guttene, og hjertene deres lot hun steke og sette fram til mat for kongen.
Og da det var gjort, sa hun det selv til kong Atle og brukte mange stygge ord.
Det manglet ikke sterke drikker der, så de fleste sovnet der de satt.
Samme natt gikk hun til kongen der han sov, og Hognessønn var med henne, og så hogg de ham ned. Det ble hans død.
Så stakk de ild på hallen, og alle brente som var der inne.
Etter dette gikk hun til havet, og hun sprang på sjøen og (138,1) ville drepe seg.
Men hun drev over fjorden og kom til landet som kong Jonakr eide.
Da han så henne, tok han henne til seg og giftet seg med henne.
De hadde tre sønner som het Hamde, Sorle og Erp;
de hadde ravnsvart hår alle sammen liksom Gunnar og Hogne og andre Nivlunger.
Der vokste også Svanhild opp, Sigurd sveins datter.
Hun var den vakreste kvinne en kunne se.
Dette fikk kong Jormunrek den mektige vite.
Han sendte sin sønn Randve for å fri til henne for seg.
Og da Randve kom til Jonakr, fikk han Svanhild med seg, han skulle føre henne til kong Jormunrek.
Men Bikke jarl sa at det høvde bedre om Randve fikk Svanhild, for han var ung og det var de begge to, men Jormun rek var gammel.
Det var et råd de likte, de to unge menneskene.
Men så gikk Bikke til kongen og fortalte dette,
og så lot Jormunrek sønnen gripe og føre til galgen.
Da tok Randve hauken sin og plukket fjærene av den og sendte den til sin far.
Så ble han hengt.
Men da Jormunrek så hauken, kom han i hug at liksom hauken var fjærløs og ikke kunne fly, så var også hans rike uført når han var gammel og sønneløs.
