Bibliotheca Polyglotta

Snorri-Edda

Complete text

38. Valhall

Þá mælir Gangleri: ‘Þat segir þú at allir þeir menn er í orrostu hafa fallit frá upphafi heims eru nú komnir til Óðins í Valhǫll. Hvat hefir hann at fá þeim at vistum? Ek hugða at þar skyldi vera allmikit fjǫlmenni.’

XXXVIII. Then said Gangleri: “Thou sayest that all those men who have fallen in battle from the beginning of the world are now come to Odin in Valhall. What has he to give them for food? I should think that a very great host must be there.”

Da sa Ganglere: «Du sier at alle menn som har falt i kamp siden verdens opphav nå er kommet til Odin i Valhall. Hva har han å gi dem til mat? Det må være en svær mengde folk, skulle jeg tro.»

Þá svarar Hár: ‘Satt er þat er þú segir, allmikit fjǫlmenni er þar, en myklu fleira skal enn verða, ok mun þó oflítit þykkja þá er úlfrinn kemr. En aldri er svá mikill mannfjǫlði í Valhǫll at eigi má þeim endask flesk galtar þess er Sæhrímnir heitir. Hann er soðinn hvern dag ok heill at aptni. En þessi spurning er nú spyrr þú þykki mér líkara at fáir muni svá vísir vera at hér kunni satt af at segja. Andhrímnir heitir steikarinn en Eldhrímnir ketillinn.

Then Hárr answered: “That which thou sayest is true: a very mighty multitude is there, but many more shall be, notwithstanding which it will seem all too small, in the time when the Wolf shall come. But never is so vast a multitude in Valhall that the flesh of that boar shall fail, which is called Sæhrímnir; he is boiled every day and is whole at evening. But this question which thou askest now: I think it likelier that few may be so wise as to be able to report truthfully concerning it. His name who roasts is Andhrímnir, and the kettle is Eldhrímnir;

Da svarte Hå: «Det er sant som du sier, en veldig mengde folk er det, og mange flere skal det bli. Likevel synes det alt for få når ulven kommer. Men det blir aldri så mange folk i Valhall at det ikke blir nok flesk av den galten som heter Særimne. Den blir kokt hver dag, og om kvelden er den hel igjen. Men dette spørsmålet du kom med nå, er slik at jeg tror det er få som er vise nok til å svare deg rett på det. Andrimne heter kokken, Eldrimne kjelen,

Svá er hér sagt:
Andhrímnir lætr
í Eldhrímni
Sæhrímni soðinn,
fleska bazt.
En þat fáir vitu
við hvat einherjar alask.’

so it is said here:
Andhrímnir | has in Eldhrímnir
Sæhrímnir sodden,
Best of hams; | yet how few know
With what food the champions are fed.”

som det er sagt her:
Andrimne koker
i Eldrimne
sodd på Særimne,
det beste flesk,
men få kan vite
hva Einherjer eter til mat.»

Þá mælir Gangleri: ‘Hvárt hefir Óðinn þat sama borðhald sem einherjar?’

Then said Gangleri: “Has Odin the same fare as the champions?”

Da sa Ganglere: «Får Odin samme slags mat som Einherjene?»

Hár segir: ‘Þá vist er á hans borði stendr gefr hann tveim úlfum er hann á, er svá heita: Geri ok Freki. Ok ønga vist þarf hann: vín er honum bæði drykkr ok matr.

Hárr answered: “That food which stands on his board he gives to two wolves which he has, called Geri and Freki; but no food does he need; wine is both food and drink to him;

Hå sa: «Den maten som står på hans bord, gir han til to ulver som han har, de heter Gere og Freke. Selv trenger han ingen mat, vin er både mat og drikke for ham.

Svá segir hér:
Gera ok Freka
seðr gunntamiðr
hróðigr Herjafǫðr,
en við vín eitt
vápngafigr
Óðinn æ lifir.

so it says here:
Geri and Freki | the war-mighty glutteth,
The glorious God of Hosts;
But on wine alone | the weapon-glorious
Odin aye liveth.

Så er det sagt her:
Gere og Freke
fores av stridsmannen
den herlige Hærfar;
av vin alene
den våpendjerve
Odin evig lever.

Hrafnar tveir sitja á ǫxlum honum ok segja í eyru honum ǫll tíðindi þau er þeir sjá eða heyra. Þeir heita svá: Huginn ok Muninn. Þá sendir hann í dagan at fljúgja um allan heim ok koma þeir aptr at dǫgurðarmáli. Þar af verðr hann margra tíðinda víss. Því kalla menn hann hrafna guð.

The ravens sit on his shoulders and say into his ear all the tidings which they see or hear; they are called thus: Huginn and Muninn. He sends them at day-break to fly about all the world, and they come back at undern-meal; thus he is acquainted with many tidings. Therefore men call him Raven-God,

Det sitter to ravner på akslene hans, de hvisker ham i ørene alt som hender og som de ser og hører. De heter Hugin og Munin, dem sender han ut ved hvert daggry for at de skal fly over hele verden, og de kommer tilbake ved dugurdsmål; på den måten får han vite mye som er hendt. Derfor kalles han Ravnegud,

Svá sem sagt er:
Huginn ok Muninn
fljúgja hverjan dag
jǫrmungrund yfir.
(33,1) Óumk ek Hugin
at hann aptr ne komi,
þó sjámk ek meir at Munin.’

as is said:
Huginn and Muninn hover each day
The wide earth over;
I fear for Huginn lest he fare not back,--
Yet watch I more for Muninn.”

slik som det er sagt her:
Hugin og Munin
må hver dag
fly over endeløs flate,
jeg engstes for at Hugin
ei kommer tilbake,
dog frykter jeg mer for Munin.»

39. Þá mælir Gangleri: ‘Hvat hafa einherjar at drykk þat er þeim endisk jafngnógliga sem vistin, eða er þar vatn drukkit?’

XXXIX. Then said Gangleri: “What have the champions to drink, that may suffice them as abundantly as the food? Or is water drunk there?”’

Nå sa Ganglere: «Hva har einherjene til drikk som kan strekke til like godt for dem som maten? Drikker de vann?»

Þá segir Hár: ‘Undarliga spyrðu nú at Alfǫðr mun bjóða til sín konungum eða jǫrlum eða ǫðrum ríkismǫnnum ok muni gefa þeim vatn at drekka, ok þat veit trúa mín at margr kemr sá til Valhallar er dýrt mundi þykkjask kaupa vazdrykkinn ef eigi væri betra fagnaðar þangat at vitja, sá er áðr þolir sár ok sviða til banans. Annat kann ek þér þaðan segja. Geit sú er Heiðrún heitir stendr uppi á Valhǫll ok bítr barr af limum trés þess er mjǫk er nafnfrægt er Léraðr heitir, en ór spenum hennar rennr mjǫðr sá er hon fyllir skapker hvern dag. Þat er svá mikit at allir einherjar verða fulldruknir af.’

Then said Hárr: “Now thou askest strangely; as if Allfather would invite to him kings or earls or other men of might and would give them water to drink! I know, by my faith! that many a man comes to Valhall who would think he had bought his drink of water dearly, if there were not better cheer to be had there, he who before had suffered wounds and burning pain unto death. I can tell thee a different tale of this. The she-goat, she who is called Heidrún, stands up in Valhall and bites the needles from the limb of that tree which is very famous, and is called Lærádr; and from her udders mead runs so copiously, that she fills a tun every day. That tun is so great (52,1) that all the champions become quite drunk from it.”

Da sa Hå: «Nå spør du underlig. Skulle Allfar be hjem til seg konger og jarler og andre mektige menn og så gi dem vann å drikke? Det kommer min tro mange til Valhall som ville synes de hadde kjøpt en drikk vann dyrt om det ikke var annen og bedre traktering der for den som har tålt dødens sår og smerte. Nei, jeg kan fortelle deg noe helt annet. Det står ei gjeit som heter Heidrun oppe på Valhall og biter bar av et tre som har et navn de fleste kjenner, det heter Lærad; av spenene hennes renner det mjød, og hun fyller hver dag et kar så stort at alle einherjene kan bli godt fulle av det.»

Þá mælir Gangleri: ‘Þat er þeim geysi haglig geit. Forkunnar góðr viðr mun þat vera er hon bítr af.’

Then said Gangleri: “That is a wondrous proper goat for them; it must be an exceeding good tree from which she eats.”

Da sa Ganglere: «Den gjeita har de jamen nytte av; det må være et veldig godt tre hun biter av også.»

Þá mælir Hár: ‘Enn er meira mark at of hjǫrtinn Eikþyrni er stendr á Valhǫll ok bítr af limum þess trés, en af hornum hans verðr svá mikill dropi at niðr kemr í Hvergelmi, en þaðan af falla ár þær er svá heita: Síð, Víð, Sekin, Ekin, Svǫl, Gunnþró, Fjǫrm, Fimbulþul, Gipul, Gǫpul, Gǫmul, Geirvimul; þessar falla um Ása bygðir. Þessar eru enn nefndar: Þyn, Vin, Þǫll, Bǫll, Gráð, Gunnþráin, Nyt, Nǫt, Nǫnn, Hrǫnn, Vína, Veg, Svinn, Þjóðnuma.’

Then spake Hárr: “Even more worthy of note is the hart Eikthyrni, which stands in Valhall and bites from the limbs of the tree; and from his horns distils such abundant exudation that it comes down into Hvergelmir, and from thence fall those rivers called thus: Síd, Víd, Søkin, Eikin, Svöl, Gunnthrá, Fjörm, Fimbulthul, Gípul, Göpul, Gömul, Geirvimul. Those fall about the abodes of the Æsir; these also are recorded: Thyn, Vín, Thöll, Höll, Grád, Gunnthráin, Nyt, Nöt, Nönn, Hrönn, Vína, Vegsvinn, Thjódnuma.”

Da sa Hå: «Enda merkeligere er hjorten Eikhyrne som også står på Valhall og biter av grenene på dette treet. Av hornene hans drypper det så sterkt at når dråpene faller ned i Hvergelme, renner det ut derfra elver som heter så: Sid, Vid, Søkin, Eikin, Sval, Gunntrå, Fjorm, Fimbultul, Gipul, Gamal, Geirvimul - disse elvene faller omkring æsenes boliger. Det nevnes flere: Tyn, Vin, Toll, Holl, Gråd, Gunntråen, Ny, Not, Nonn, Ronn,Vina, Vegsvinn, Tjodnuma.»

40. Þá mælir Gangleri: ‘Þetta eru undarlig tíðindi er nú sagðir þú. Geysi mikit hús mun Valhǫll vera, allþrǫngt mun þar opt vera fyrir durum.’

XL. Then said Gangleri: “These are marvellous tidings which thou now tellest. A wondrous great house Valhall must be; it must often be exceeding crowded before the doors.”

Da sa Ganglere: «Det er underlige saker du nå forteller. Valhall må være et veldig stort hus, det må lett bli svær trengsel i dørene der.»

Þá svarar Hár: ‘Hví spyrr þú eigi þess, hversu margar dyrr eru á Valhǫll eða hversu stórar? Ef þú heyrir þat sagt þá muntu segja at hitt er undarligt ef eigi má ganga út ok inn hverr er vill. En þat er með sǫnnu at segja at eigi er þrøngra at skipa hana en ganga í hana.

Then Hárr answered: “Why dost thou not ask how many doors there are in the hall, or how great? If thou hearest that told, then thou wilt say that it is strange indeed if whosoever will may not go out and in; but it may be said truly that it is no more crowded to find place therein than to enter into it;

Nå sa Hå: «Hvorfor spør du ikke heller om hvor mange dører det er i hallen eller hvor store de er? Når du hører det, da vil du si at det ville være underlig om ikke hvem som vil kan gå ut og inn. For sant å si er det ikke trangere å være der inne enn å gå inn der.

Hér máttu heyra í Grímnismálum:
Fimm hundrað dura
ok of fjórum tøgum,
svá hygg ek á Valhǫllu vera.
Átta hundruð einherja
ganga senn ór einum durum
þá er þeir fara með vitni at vega.’

here thou mayest read in Grímnismál:
Five hundred doors | and forty more
So I deem stand in Valhall;
Eight hundred champions | go out at each door
When they fare to fight with the Wolf.”

Her skal du høre fra Grimnesmål:
Fem hundre dører
og førti til
tror jeg må være i Valhall
åtte hundre einherjer
går ut av en dør
når de farer til strid mot Fenre.»

(34,1) 41. Þá mælir Gangleri: ‘Allmikill mannfjǫlði er í Valhǫll. Svá njóta trú minnar at allmikill hǫfðingi er Óðinn er hann stýrir svá miklum her. Eða hvat er skemtun einherjanna þá er þeir drekka eigi?’

XLI. Then said Gangleri: “A very mighty multitude of men is in Valhall, so that, by my faith, Odin is a very great (53,1) chieftain, since he commands so large an army. Now what is the sport of the champions, when they are not fighting?”

Da sa Ganglere: «Det er veldig mange mennesker i Valhall. Odin må min tro være en stor høvding, siden han styrer så stor en hær. Men hva morer einherjene seg med når de ikke drikker?»

Hár segir: ‘Hvern dag þá er þeir hafa klæzk þá hervæða þeir sik ok ganga út í garðinn ok berjask ok fellr hverr á annan. Þat er leikr þeira. Ok er líðr at dǫgurðarmáli þá ríða þeir heim til Valhallar ok setjask til drykkju, svá sem hér segir:

Hárr replied: “Every day, as soon as they are clothed, they straightway put on their armor and go out into the court and fight, and fell each other. That is their sport; and when the time draws near to undern-meal, they ride home to Valhall and sit down to drink, even as is said here:

Hå sa: «Hver dag når de har kledd på seg, ruster de seg med våpen og går ut i tunet og slåss og dreper hverandre -det er leiken deres. Men når det lir mot dugurdsmål, rir de hjem til Valball og setter seg til å drikke, slik som det er sagt her:

Allir einherjar
Óðins túnum í
hǫggvask hverjan dag.
Val þeir kjósa
ok ríða vígi frá,
sitja meir um sáttir saman.

All the Einherjar | in Odin’s court
Deal out blows every day;
The slain they choose | and ride from the strife,
Sit later in love together.

Alle einherjer
i Odins tun
hugges hver en dag,
de kårer val
og fra kampen rir,
og sitter så fredelig sammen.

En satt er þat er þú sagðir: mikill er Óðinn fyrir sér. Mǫrg dœmi finnask til þess. Svá er hér sagt í orðum sjálfra Ásanna:

But what thou hast said is true: Odin is of great might. Many examples are found in proof of this, as is here said in the words of the Æsir themselves:

Men det er sant som du sa at Odin er en storkar. det er mange ting som viser det. Her er det sage med æsenes egne ord:

“Askr Yggdrasils,
hann er œztr viða,
en Skíðblaðnir skipa,
Óðinn Ása,
en jóa Sleipnir,
Bifrǫst brúa,
en Bragi skálda,
Hábrók hauka,
en hunda Garmr.”’

Ash Yggdrasill’s trunk | of trees is foremost,
And Skídbladnir of ships;
Odin of Æsir, | of all steeds Sleipnir,
Bifröst of bridges, | and Bragi of skalds;
Hábrók of hawks, | and of hounds Garmr.”

Yggdrasils ask
er ypperst av trær,
Skidbladne av skip.
Odin av æser,
Sleipne av øyk,
Bivrost av bruer.
Brage av skalder,
Håbrok av hauker,
Garm den beste av hunder.»

Permanent link

http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=3e443d31-9a1a-11e6-98cc-0050569f23b2

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages

Choose display