‘En Æsir urðu illa við hvarf Iðunnar ok gerðusk þeir brátt hárir ok gamlir.
Þá áttu þeir Æsir þing ok [spyrr hverr annan] hvat síðarst vissi til Iðunnar, en þat var sét síðarst at hon gekk ór Ásgarði með Loka.
Þá var Loki tekinn ok fœrðr á þingit ok var honum heitit bana eða píslum.
En er hann varð hræddr þá kvazk hann mundu sœkja eptir Iðunni í Jǫtunheima ef Freyja vill ljá honum valshams er hon á.
Ok er hann fær valshaminn flýgr hann norðr í Jǫtunheima ok kemr einn dag til Þjaza jǫtuns.
Var hann róinn á sæ, en Iðunn var ein heima.
Brá Loki henni í hnotar líki ok hafði í klóm sér ok flýgr sem mest.
En er Þjazi kom heim ok saknar Iðunnar, tekr hann arnarhaminn ok flýgr eptir Loka ok dró arnsúg í flugnum.
En er Æsirnir sá er valrinn flaug með hnotina ok hvar ǫrninn flaug, þá gengu þeir út undir Ásgarð ok báru þannig byrðar af lokarspánum,
ok þá er valrinn flaug inn of borgina, lét hann fallask niðr við borgarvegginn.
Þá slógu Æsirnir eldi í lokarspánu en ǫrninn mátti eigi stǫðva er hann misti valsins.
Laust þá eldinum í fiðri arnarins ok tók þá af fluginn.
Þá váru Æsirnir nær ok drápu Þjaza jǫtun fyrir innan Ásgrindr ok er þat víg allfrægt.
(91,1) But the Æsir became straitened at the disappearance of Idunn, and speedily they became hoary and old.
Then those, Æsir took counsel together, and each asked the other what had last been known of Idunn; and the last that had been seen was that she had gone out of Ásgard with Loki.
Thereupon Loki was seized and brought to the Thing, and was threatened with death, or tortures;
when he had become well frightened, he declared that he would seek after Idunn in Jötunheim, if Freyja would lend him the hawk’s plumage which she possessed.
And when he got the hawk’s plumage, he flew north into Jötunheim, and came on a certain day to the home of Thjazi the giant.
Thjazi had rowed out to sea, but Idunn was at home alone:
Loki turned her into the shape of a nut and grasped her in his claws and flew his utmost.
Now when Thjazi came home and missed Idunn, he took his eagle’s plumage and flew after Loki, making a mighty rush of sound with his wings in his flight.
But when the Æsir saw how the hawk flew with the nut, and where the eagle was flying, they went out below Ásgard and bore burdens of plane-shavings thither.
As soon as the hawk flew into the citadel, he swooped down close by the castle-wall;
then the Æsir struck fire to the plane-shavings. But the eagle could not stop himself when he missed the hawk:
the feathers of the eagle caught fire, and straightway his flight ceased.
Then the Æsir were near at hand and slew Thjazi the giant within the Gate of the Æsir, and that slaying is exceeding famous.
Men æsene var ille ute da Idun var borte, de ble fort gråhårete og gamle.
Da holdt æsene ting og spurte hverandre ut om det siste noen visste om Idun, og det siste noen hadde sett av henne, var at hun gikk ut av Asga-rd sammen med Loke.
Nå ble Loke tatt og ført fram på tinget, og de truet ham med død og pinsler.
Da ble han redd og sa ar han skulle lete etter Idun i Jotunheimene, om Frøya ville låne ham falkehammen sin.
Han fikk falkehammen, og så fløy han nord i Jotunheimene, og kom en dag fram til der Tjatse jotun bodde.
Jotnen var rodd på fiske, og Idun var alene hjemme;
Loke skapte henne om til en nøtt og tok henne i klørne og fløy det beste han vant.
Da Tjatse kom hjem og saknet Idun, tok han ørnehammen og fløy etter Loke, og det var flukt med ørnesug i.
Men da æsene så falken komme flyende med nøtten og Ørnen like etter, tok de store bører med spån og gikk utenfor Asgard med dem.
Da nå falken kom innenfor borgveggen, lot han seg falle rett ned med nøtten.
Og så satte æsene fyr på spånene; ørnen kunne ikke stanse for det om falken slapp fra ham,
og så tok det ild i fjærene hans, og han kunne ikke fly mer.
Da var æsene der og drepte Tjatse jotun innenfor åsgrinden. Det er et drap det blir snakket mye om.
