You are here: BP HOME > LON > Snorri-Edda > fulltext
Snorri-Edda

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages
Choose display
  • Enable images
  • Enable footnotes
    • Show all footnotes
    • Minimize footnotes
Search-help
Choose specific texts..
    Click to Expand/Collapse Option Complete text
Click to Expand/Collapse OptionPrologue
Click to Expand/Collapse OptionGylfaginning
Click to Expand/Collapse OptionSkáldskaparmál
Click to Expand/Collapse OptionHáttatal
Odin and Suttung’s mead 
 
 
‘Þá buðu þessir dvergar til sín jǫtni þeim er Gillingr heitir ok konu hans.  Þá buðu dvergarnir Gillingi at róa á sæ með sér.  En er þeir fóru fyrir land fram, røru dvergarnir á boða ok hvelfði skipinu.  Gillingr var ósyndr ok týndisk hann, en dvergarnir réttu skip sitt ok reru til lands.  Þeir sǫgðu konu hans þenna atburð, en hon kunni illa ok grét hátt.  Þá spurði Fjalarr hana ef henni mundi hugléttara ef hon sæi út á sæinn þar er hann hafði týnzk, en hon vildi þat.  Þá mælti hann við Galar bróður sinn at hann skal fara upp yfir dyrrnar er hon gengi út ok láta kvernstein falla í hǫfuð henni, ok talði sér leiðask óp hennar, ok svá gerði hann.  Þá er þetta spurði Suttungr bróðurson Gillings, ferr hann til ok tók dvergana ok flytr á sæ út ok setr þá í flœðarsker.  Þeir biðja Suttung sér lífsgriða ok bjóða honum til sættar í fǫðurgjǫld mjǫðinn dýra, ok þat verðr at sætt með þeim.  Flytr Suttungr mjǫðinn heim ok hirðir þar sem heita Hnitbjǫrg, setr (4,1) þar til gæzlu dóttur sína Gunnlǫðu.  Af þessu kǫllum vér skáldskap Kvasis blóð eða dverga drekku eða fylli eða nakkvars konar lǫg Óðreris eða Boðnar eða Sónar eða farskost dverga, fyrir því at sá mjǫðr flutti þeim fjǫrlausn ór skerinu, eða Suttunga mjǫð eða Hnitbjarga lǫgr.’ 
“Then these dwarves invited the giant who is called Gillingr to visit them, and his wife with him.  Next the dwarves invited Gillingr to row upon the sea with them;  but when they had gone out from the land, the dwarves rowed into the breakers and capsized the boat.  Gillingr was unable to swim, and he perished; but the dwarves righted their boat and rowed to land.  They reported this accident to his wife, but she took it grievously and wept aloud.  Then Fjalar asked her whether it would ease her heart if she should look out upon the sea at the spot where he had perished; and she desired it.  Then he spoke softly to Galarr his brother, bidding him go up over the doorway, when she should go out, and let a mill-stone fall on her head, saying that her weeping grew wearisome to him; and even so he did.  (94,1) “Now when the giant Suttungr, Gillingr’s son, learned of this, he went over and took the dwarves and carried them out to sea, and set them on a reef which was covered at high tide.  They besought Suttungr to grant them respite of their lives, and as the price of reconciliation offered him the precious mead in satisfaction of his father’s death. And that became a means of reconciliation between them.  Suttungr carried the mead home and concealed it in the place called Hnitbjörg, placing his daughter Gunnlöd there to watch over it.  Because of this we call poesy Kvasir’s Blood or Dwarves’ Drink, or Fill, or any kind of liquid of Ódrerir, or of Bodn, or of Són, or Ferry-Boat of Dwarves--since this mead brought them life--ransom from the reef--or Suttungr’s Mead, or Liquor of Hnitbjörg.” 
Senere ba disse dvergene en jotun og konen hans hjem til seg; jotnen het Gilling.  Dvergene ba Gilling å bli med ut på sjøen og ro;  men mens de for der langs land, rodde dvergene på en båe, og båten hvelvet.  Gilling så ikke godt, og han druknet. Men dvergene fikk båten på rett kjøl igjen og rodde i land.  De fortalte konen til Gilling hva som hadde hendt. Hun tok det tungt og gråt høyt.  Da spurte Fjalar henne om det ville være noen trøst om hun kunne få se ut over sjøen der han hadde druknet. Det ville hun gjerne.  Så sa Fjalar til bror sin at han skulle sette seg over døren og slippe en (99,1) kvernstein ned i hodet på henne når hun gikk ut; han sa at han var så lei av å høre på skrikingen hennes. Og så ble gJort.  Da Suttung jotan, sønn til Gilling, fikk høre dette, kom han og tok dvergene og rodde dem at på sjøen og satte dem på ei fløe.  De ba Suttung om å få beholde livet og bød ham den dyrebare mjøden i farsbøter, og dette ble de forlikte om.  Suttung tok mjøden med seg hjem og gjemte den et sted som heter Nitberg; han satte sin datter Gunnlød til å passe på den.  Derfor kaller vi «skaldskap» for Kvases blod eller dverg-drikk, eller for låg eller annet som Odrøre, Bodn og Son kan være fylle med, eller for dvergefarkost - for mjøden flyttet dem levende fra skjæret - eller Suttungsmjød, eller Nitbergslåg.» 
Þá mælir Ægir: ‘Myrkt þykki mér þat mælt at kalla skáldskap með þessum heitum, en hvernig kómu þeir Æsir at Suttunga miði?’ 
Then Ægir said: “These seem to me dark sayings, to call poesy by these names. But how did ye Æsir come at Suttungr’s Mead?” 
Da sa Æge: «Det er dunkel tale å kalle skaldskap med disse navnene, synes jeg. Men hvordan fikk æsene tak på Suttungsmjøden?» 
Bragi svarar: ‘Sjá saga er til þess at Óðinn fór heiman ok kom þar er þrælar níu slógu hey.  Hann spyrr ef þeir vili at hann brýni ljá þeira. Þeir játa því.  Þá tekr hann hein af belti sér ok brýndi, en þeim þótti bíta ljárnir myklu betr ok fǫluðu heinina.  En hann mat svá at sá er kaupa vildi skyldi gefa við hóf, en allir kváðusk vilja ok báðu hann sér selja, en hann kastaði heininni í lopt upp.  En er allir vildu henda þá skiptusk þeir svá við at hverr brá ljánum á háls ǫðrum. 
Bragi answered: “That tale runs thus: Odin departed from home and came to a certain place where nine thralls were mowing hay.  He asked if they desired him to whet their scythes, and they assented.  Then he took a hone from his belt and whetted the scythes; it seemed to them that the scythes cut better by far, and they asked that the hone be sold them.  But he put such a value on it that whoso desired to buy must give a considerable price: nonetheless all said that they would agree, and prayed him to sell it to them. He cast the hone up into the air;  but since all wished to lay their hands on it, they became so intermingled with one another that each struck with his scythe against the other’s neck. 
Brage svarte: «Her er sagaen om det: Odin var ute og gikk en gang, og så kom han til et sted hvor ni træler holdt på å slå høy.  Han spurte om de ville han skulle bryne ljåen for dem, og det sa de takk til.  Så tok han et bryne fra beltet sitt og brynte ljåene, og nå syntes de ljåene beit mye bedre enn før.  Og så ba de om å få kjøpe brynet. Han verdsatte det så høyt at den som ville kjøpe, fikk gi full pris;  men alle sa at det var de villige til, og hver av dem ba ham om å selle seg brynet. Men han kastet brynet opp i været, og da nå alle ville gripe det, kom de i slagsmål og brukte ljåen på halsen på hverandre. 
Óðinn sótti til náttstaðar til jǫtuns þess er Baugi hét, bróðir Suttungs.  Baugi kallaði ilt fjárhald sitt ok sagði at þrælar hans níu hǫfðu drepizk, en talðisk eigi vita sér ván verkmanna.  En Óðinn nefndisk fyrir honum Bǫlverkr. Hann bauð at taka upp níu manna verk fyrir Bauga, en mælir sér til kaups einn drykk af Suttunga miði.  Baugi kvazk enskis ráð eiga af miðinum, sagði at Suttungr vildi einn hafa, en fara kvezk hann mundu með Bǫlverki ok freista ef þeir fengi mjǫðinn.  Bǫlverkr vann um sumarit níu mannsverk fyrir Bauga, en at vetri beiddisk hann Bauga leigu sinnar.  Þá fara þeir báðir til Suttungs.  Baugi segir Suttungi bróður sínum kaup þeira Bǫlverks, en Suttungr synjar þverliga hvers dropa af miðinum.  Þá mælir Bǫlverkr til Bauga at þeir skyldu freista véla nokkvorra, ef þeir megi ná miðinum, en Baugi lætr þat vel vera.  Þá dregr Bǫlverkr fram nafar þann er Rati heitir ok mælir at Baugi skal bora bjargit ef nafarrinn bítr. Hann gerir svá.  Þá segir Baugi at gǫgnum er borat bjargit, en Bǫlverkr blæss í nafars raufina ok hrjóta spænirnir upp í móti honum.  Þá fann hann at Baugi vildi svíkja hann, ok bað bora gǫgnum bjargit.  Baugi boraði enn. En er Bǫlverkr blés annat sinn, þá fuku inn spænirnir.  Þá brásk Bǫlverkr í orms líki ok skreið í nafars raufina, en Baugi stakk eptir honum nafrinum ok misti hans.  Fór Bǫlverkr þar til sem Gunnlǫð var ok lá hjá henni þrjár nætr, ok þá lofaði hon honum at drekka af miðinum þrjá drykki.  Í inum fyrsta drykk drakk hann alt ór Óðreri, en í ǫðrum ór Boðn, í inum þriðja ór Són, ok hafði hann þá allan mjǫðinn.  Þá brásk hann í arnarham ok flaug sem ákafast.  En er Suttungr sá flug arnarins, tók hann sér (5,1) arnarham ok flaug eptir honum.  En er Æsir sá hvar Óðinn flaug þá settu þeir út í garðinn ker sín, en er Óðinn kom inn of Ásgarð þá spýtti hann upp miðinum í kerin,  en honum var þá svá nær komit at Suttungr mundi ná honum at hann sendi aptr suman mjǫðinn, ok var þess ekki gætt. Hafði þat hverr er vildi, ok kǫllum vér þat skáldfífla hlut.  En Suttunga mjǫð gaf Óðinn Ásunum ok þeim mǫnnum er yrkja kunnu.  Því kǫllum vér skáldskapinn feng Óðins ok fund ok drykk hans ok gjǫf hans ok drykk Ásanna.’ 
“Odin sought a night’s lodging with the giant who is called Baugi, Suttungr’s brother.  Baugi bewailed his husbandry, saying that his nine thralls had killed one another, (95,1) and declared that he had no hope of workmen.  Odin called himself Bölverkr in Baugi’s presence; he offered to undertake nine men’s work for Baugi, and demanded for his wages one drink of Suttungr’s Mead.  Baugi declared that he had no control whatever over the mead, and said that Suttungr was determined to have it to himself, but promised to go with Bölverkr and try if they might get the mead.  During the summer Bölverkr accomplished nine men’s work for Baugi, but when winter came he asked Baugi for his hire.  Then they both set out for Suttungr’s.  Baugi told Suttungr his brother of his bargain with Bölverkr; but Suttungr flatly refused them a single drop of the mead.  Then Bölverkr made suggestion to Baugi that they try certain wiles, if perchance they might find means to get at the mead; and Baugi agreed readily.  Thereupon Bölverkr drew out the auger called Rati, saying that Baugi must bore the rock, if the auger cut. He did so.  At last Baugi said that the rock was bored through, but Bölverkr blew into the auger-hole, and the chips flew up at him.  Then he discovered that Baugi would have deceived him, and he bade him bore through the rock.  Baugi bored anew; and when Bölverkr blew a second time, then the chips were blown in by the blast.  Then Bölverkr turned himself into a serpent and crawled into the auger-hole, but Baugi thrust at him from behind with the auger and missed him.  Bölverkr proceeded to the place where Gunnlöd was, and lay with her three nights; and then she gave him leave to drink three draughts of the mead.  In the first draught he drank every drop out of Ódrerir; and in the second, he emptied Bodn; and in the third, Són; and then he had all the mead.  Then he turned himself into the shape of an eagle and flew as furiously as he could;  but when Suttungr saw the eagle’s (96,1) flight, he too assumed the fashion of an eagle and flew after him.  When the Æsir saw Odin flying, straightway they set out their vats in the court; and when Odin came into Ásgard, he spat up the mead into the vats.  Nevertheless he came so near to being caught by Suttungr that he sent some mead backwards, and no heed was taken of this: whosoever would might have that, and we call that the poetaster’s part.  But Odin gave the mead of Suttungr to the Æsir and to those men who possess the ability to compose.  Therefore we call poesy Odin’s Booty and Find, and his Drink and Gift, and the Drink of the Æsir.” 
Odin søkte seg nå hus for natten hos en jotun som het Bauge, bror til Suttung.  Bauge sa der gikk usselt med gårdsdriften, han fortalte at nå hadde ni av trælene hans drept hverandre, og at han ikke visste hvor han skulle få arbeidsfolk fra.  Odin hadde kalt seg Bolverk (vondt verk), nå bød han seg til å ta på seg ni manns verk for Bauge; men han sa at han ville ha en slurk av Suttungsmjøden for det.  Bauge sa han hadde ikke noen rådighet over mjøden, Suttung ville ha den alene, sa han, men han lovte å gå med Bolverk og friste om de kunne få tak på mjøden.  Bolverk gjorde ni manns arbeid for Bauge om sommeren, og da vinteren kom, krevde han lønnen av ham.  Så gikk de begge to til Suttung.  Bauge fortalte sin bror Suttung om avtalen med Bolverk, men Surrung nektet tvert hver dråpe av mjøden.  Da sa Bolverk til Bauge at de fikk prøve en list for å få tak på mjøden, og det hadde Bauge ikke noe i mot.  Så trakk Bolverk fram et bor som heter Rate, og sa at Bauge skulle bore i berget og prøve om boret beit. Han så gjorde.  Så sa Bauge at nå var boret kommet gjennom berget; men Bolverk blåste i borhullet, og da sprutet spånene opp mot ham.  Han skjønte da at Bauge ville svike ham, og ba ham bore helt i gjennom berget.  Bauge boret en gang til, og da (101,1) nå Bolverk blåste annen gang, føk spånene innover.  Så skapte Bolverk seg om til en orm, og krøp inn i borhullet - Bauge stakk boret etter ham, men nådde ham ikke.  Bolverk gikk til han fant Gunnlød; han lå hoshenne tre netter, og så ga hun ham lov til å drikke tre drag av mjøden.  Og i første draget drakk han alt som var i Odrøre, i det andre drakk han uc Bodn og i det tredje Son, og så hadde han all mjøden.  Så skapteban seg om til en ørn og fløy så mye han orket;  men da Suttung så ørnen fly, tok han også på seg Ørnebam og fløy etter.  Da æsene så Odin kom me flyende, sarte de kar ut på tunet, og da Odin kom innenfor Asgard, spydde han mjøden ut i karene.  Men det var så nære på at Sottung hadde nådd ham igjen, at han sendte noe av mjøden ut bakvegen, og den ble det ikke tatt vare på, så de kunne hver som ville ta - og det kaller vi skitskaldenes del.  Men Suttungsmjøden skjenket Odin til æsene og til dem som kan dikte.  Derfor kaller vi skaldskap for Odins funn og drikk og gave, eller æsenes drikk.» 
 
Go to Wiki Documentation
Enhet: Det humanistiske fakultet   Utviklet av: IT-seksjonen ved HF
Login