Hví er gull kallat haddr Sifjar?
Loki Laufeyjarson hafði þat gert til lævísi at klippa hár alt af Sif.
En er Þórr varð þess varr, tók hann Loka ok mundi lemja hvert bein í honum áðr hann svarði þess at hann skal fá af svartálfum at þeir skulu gera af gulli Sifju hadd þann er svá skal vaxa sem annat hár.
Eptir þat fór Loki til þeira dverga er heita Ívalda synir, ok gerðu þeir haddinn ok Skíðblaðni ok geirinn er Óðinn átti er Gungnir heitir.
Þá veðjaði Loki hǫfði sínu við þann dverg er Brokkr heitir, hvárt bróðir hans Eitri mundi gera jafngóða (42,1)gripi þrjá sem þessir váru.
En er þeir kómu til smiðju, þá lagði Eitri svínskinn í aflinn ok bað blása Brokk ok létta eigi fyrr en at tœki þat ór aflinum er hann lagði í.
En þegar er hann gekk ór smiðjunni en hinn blés, þá settisk fluga ein á hǫnd honum ok kroppaði, en hann blés sem áðr þar til er smiðrinn tók ór aflinum, ok var þat gǫltr ok var burstin ór gulli.
Því næst lagði hann í aflinn gull ok bað hann blása ok hætta eigi fyrr blæstrinum en hann kvæmi aptr.
Gekk á braut. En þá kom flugan ok settisk á háls honum ok kroppaði nú hálfu fastara,
en hann blés þar til er smiðrinn tók ór aflinum gullhring þann er Draupnir heitir.
Þá lagði hann járn í aflinn ok bað hann blása ok sagði at ónýtt mundi verða ef blástrinn felli.
Þá settisk flugann milli augna honum ok kroppaði hvarmana, en er blóðit fell í augun svá at hann sá ekki, þá greip hann til hendinni sem skjótast meðan belgrinn lagðisk niðr ok sveipti af sér flugunni.
Ok þá kom þar smiðrinn at, sagði at nú lagði nær at alt mundi ónýtask er í aflinum var.
Þá tók hann ór aflinum hamar.
Fekk hann þá alla gripina í hendr bróður sínum Brokk ok bað hann fara með til Ásgarðs ok leysa veðjunina.
En er þeir Loki báru fram gripina, þá settusk Æsirnir á dómstóla ok skyldi þat atkvæði standask sem segði Óðinn, Þórr, Freyr.
Þá gaf Loki Óðni geirinn Gungni, en Þór haddinn er Sif skyldi hafa, en Frey Skíðblaðni,
ok sagði skyn á ǫllum gripum, at geirrinn nam aldri staðar í lagi, en haddrinn var holdgróinn þegar er hann kom á hǫfuð Sif,
en Skíðblaðnir hafði byr þegar er segl kom á lopt, hvert er fara skyldi, en mátti vefja saman sem dúk ok hafa í pung sér ef þat vildi.
Þá bar fram Brokkr sína gripi. Hann gaf Óðni hringinn ok sagði at ina níundu hverja nótt mundi drjúpa af honum átta hringar jafnhǫfgir sem hann.
En Frey gaf hann gǫltinn ok sagði at hann mátti renna lopt ok lǫg nótt ok dag meira en hverr hestr, ok aldri varð svá myrkt af nótt eða í myrkheimum at eigi væri œrit ljóst þar er hann fór, svá lýsti af burstinni.
Þá gaf hann Þór hamarinn ok sagði at hann mundi mega ljósta svá stórt sem hann vildi, hvat sem fyrir væri, ok eigi mundi hamarrinn bila,
ok ef hann vyrpi honum til þá mundi hann aldri missa, ok aldri fljúgja svá langt at eigi mundi hann sœkja heim hǫnd.
Ok ef hann vildi, þá var hann svá lítill at hafa mátti í serk sér.
En þat var lýti á at forskeptit var heldr skamt.
Þat var dómr þeira at hamarrinn var beztr af ǫllum gripum ok mest vǫrn í fyrir hrímþursum, ok dœmðu þeir at dvergrinn ætti veðféit.
Þá bauð Loki at leysa hǫfuð sitt. Dvergrinn svarar, sagði at þess var engi ván.
(43,1)‘Taktu mik þá,’ kvað Loki. En hann vildi taka hann; þá var hann víðs fjarri. Loki átti skúa er hann rann á lopt ok lǫg.
Þá bað dvergrinn Þór at hann skyldi taka hann, en hann gerði svá.
Þá vildi dvergrinn hǫggva af Loka hǫfuð, en Loki sagði at hann átti hǫfuð en eigi hálsinn.
Þá tók dvergrinn þveng ok kníf ok vill stinga rauf á vǫrrum Loka ok vill rifa saman munninn, en knífrinn beit ekki.
Þá mælti hann at betri væri þar Alr bróðir hans, en jafnskjótt sem hann nefndi hann, þá var þar alrinn ok beit hann varrarnar.
Rifaði hann saman varrarnar ok reif ór æsunum.
Sá þvengr er muðrinn Loka var saman rifaðr heitir Vartari.
XXXV. “Why is gold called Sif’s Hair?
Loki Laufeyarson, for mischief’s sake, cut off all Sif’s hair.
But when Thor learned of this, he seized Loki, and would have broken every bone in him, had he not sworn to get the Black Elves to make Sif hair of gold, such that it would grow like other hair.
After that, Loki went to those dwarves who are called Ívaldi’s Sons; and they made the hair, and Skídbladnir also, and the spear which became Odin’s possession, and was called Gungnir.
Then Loki wagered his head with the dwarf called Brokkr that Brokkr’s brother Sindri could not make three other precious things equal in virtue to these.
Now when they came to the smithy, Sindri laid a pigskin in the hearth and bade Brokkr blow, and did not cease work until he took out of the hearth that which he had laid therein.
But when he went out of the smithy, while the other dwarf was blowing, straightway a fly settled upon his hand and stung: yet he blew on (146,1) as before, until the smith took the work out of the hearth; and it was a boar, with mane and bristles of gold.
Next, he laid gold in the hearth and bade Brokkr blow and cease not from his blast until he should return.
He went out; but again the fly came and settled on Brokkr’s neck, and bit now half again as hard as before;
yet he blew even until the smith took from the hearth that gold ring which is called Draupnir.
Then Sindri laid iron in the hearth and bade him blow, saying that it would be spoiled if the blast failed.
Straightway the fly settled between Brokkr’s eyes and stung his eyelid, but when the blood fell into his eyes so that he could not see, then he clutched at it with his hand as swiftly as he could,--while the bellows grew flat,--and he swept the fly from him.
Then the smith came thither and said that it had come near to spoiling all that was in the hearth.
Then he took from the forge a hammer,
put all the precious works into the hands of Brokkr his brother, and bade him go with them to Ásgard and claim the wager.
“Now when he and Loki brought forward the precious gifts, the Æsir sat down in the seats of judgment; and that verdict was to prevail which Odin, Thor, and Freyr should render.
Then Loki gave Odin the spear Gungnir, and to Thor the hair which Sif was to have, and Skídbladnir to Freyr,
and told the virtues of all these things: that the spear would never stop in its thrust; the hair would grow to the flesh as soon as it came upon Sif’s head;
and Skídbladnir would have a favoring breeze as soon as the sail was raised, in whatsoever direction it might go, but could be folded together like a napkin and be kept in Freyr’s pouch if he so desired.
Then Brokkr brought forward his gifts: he gave to Odin the ring, saying that eight (147,1) rings of the same weight would drop from it every ninth night;
to Freyr he gave the boar, saying that it could run through air and water better than any horse, and it could never become so dark with night or gloom of the Murky Regions that there should not be sufficient light where be went, such was the glow from its mane and bristles.
Then he gave the hammer to Thor, and said that Thor might smite as hard as he desired, whatsoever might be before him, and the hammer would not fail;
and if he threw it at anything, it would never miss, and never fly so far as not to return to his hand;
and if be desired, he might keep it in his sark, it was so small;
but indeed it was a flaw in the hammer that the fore-haft was somewhat short.
“This was their decision: that the hammer was best of all the precious works, and in it there was the greatest defence against the Rime-Giants; and they gave sentence, that the dwarf should have his wager.
Then Loki offered to redeem his head, but the dwarf said that there was no chance of this.
‘Take me, then,’ quoth Loki; but when Brokkr would have laid hands on him, he was a long way off. Loki had with him those shoes with which he ran through air and over water.
Then the dwarf prayed Thor to catch him, and Thor did so.
Then the dwarf would have hewn off his head; but Loki said that he might have the head, but not the neck.
So the dwarf took a thong and a knife, and would have bored a hole in Loki’s lips and stitched his mouth together, but the knife did not cut.
Then Brokkr said that it would be better if his brother’s awl were there: and even as he named it, the awl was there, and pierced the lips.
He stitched the Ups together, and Loki ripped the thong out of the edges.
That thong, with which Loki’s mouth was sewn together, is called Vartari.
«Hvorfor heter gull Sivshår?»
«Loke Lauvøyssønn hadde gjort en slem strek, han hadde klippet alt håret av Siv.
Men da Tor fikk se det, tok han fatt på Loke og ville ha knuse hvert bein i kroppen på ham om ikke Loke hadde svoret at han skulle få svartalvene til å smi gullhår til Siv, og det skulle vokse som annet hår.
Så gikk da Loke til noen dverger som het Ivaldes sønner, og de laget håret og Skidbladne og det spydet som Odin eier og som heter Gungne.
Da veddet Loke med en dverg som het Brokk og satte hodet sitt i pant på at bror til Brokk, som het Eitre (eller Sindre) ikke kunne lage tre ting som var så dyrebare som disse.
Da de kom til smia, la Eitre et svineskinn i avlen og ba Brokk blåse og ikke stanse før ban, Eitre, hadde tatt ut av avlen igjen det han hadde lagt der.
Men da han var gått fra smia og den andre holdt på å blåse, satte det seg en flue på hånden hans og stakk ham, men han blåste videre til smeden kom og tok ut av avlen - og det var en galt, og den hadde buse av gull.
(128,1) Så la han gull i avlen og ba Brokk blåse og ikke stanse blåsten før han kom igjen,
og så gikk han bort. Men da kom fluen og satte seg på halsen til Brokk, og den stakk dobbelt så fælt som første gang.
Men han blåste, til smeden kom og tok ut av avlen den gullringen som heter Draupne.
Nå la han jern i avlen og ba Brokk blåse, men sa det ble ødelagt dersom blåsten stanset.
Da kom fluen og satte seg midt mellom øynene på ham og stakk ham på øyelokkene så blodet silte ned i øynene og han kunne ikke se; da tok han med hånden opp og strøk av seg fluen som snarest mens belgen sank sammen.
Men da kom smeden og sa at nå var det nære på det var ødelagt alt som var i avlen.
Så tok han en hammer ut av avlen.
Så ga han alle mesterstykkene til broren Brokk og sa han skulle gå til Asgard og løse pantet.
Da Loke og Brokk bar fram tingene, satte æsene seg til doms, og det ble til det, at den dom som Odin og Frøy var enige om, den skulle gjelde.
Loke ga spydet Gungne til Odin, og til Tor ga han håret som Siv skulle ba; Frøy fikk Skidbladne.
Så lærte han dem hvordan tingene var: spydet ble aldri sittende fast i stikker, håret grodde fast med det samme det kom på hodet til Siv.
og Skidbladne fikk bør straks seilene ble heist hvor det så skulle seile, og en kunne folde det samm en som en duk og ha det i pungen om en hadde lyst.
Så kom Brokk med sine mesterstykker, han ga Odin (129,1) ringen og sa at hver niende natt ville det dryppe av den åtte ringer like tunge som den selv;
han ga galten til Frøy og sa at den kunne renne gjennom luft og over hav både natt og dag fortere enn noen hest, og aldri var det så mørkt av natt eller mørkebeim at det ikke ble lyst nok der han kom, slik lyste det av busten på ham.
Så ga han hammeren til Tor og sa at han kunne slå hva det så var og så stort han ville, hammeren ville ikke svikte.
Og om han brukte å kaste med den, ville han aldri bomme, og om den fløy aldri så langt bort, kom den tilbake i hånden igjen,
og hvis han ville var den så liten at han kunne ha den på seg i skjorten.
Men den hadde et lyte: skaftet var for kort.
Dommen ble den at hammeren var den beste av alle sakene, det var mest vern mot rimtussene i den, og derfor dømte de at dvergen hadde vunnet veddemålet.
Loke tilbød å kjøpe seg fri, men dvergen sa at det kunne det ikke være tale om.
«Ta meg da!» sa Loke. Og da dvergen ville ta ham, var han langt borte, for Loke hadde sko som han kunne renne gjennom luft og over hav med.
Da ba dvergen Tor at han skulle ta Loke, og det gjorde ban.
Så ville dvergen hugge hodet av Loke, men Loke sa at han skulle bare ta hodet, ikke halsen.
Da tok dvergen en rem og en kniv og ville stikke huller i leppene på Loke og snøre sammen munnen hans, men kniven bet ikke;
så sa han at sylen til bror hans ville vært bedre, og ikke før hadde han nevnt den, så var den der, og den bet leppene.
Slik revet han sammen (130,1) leppene og rev Loke fra æsene.
Den remmen munnen til Loke er snørt sammen med, heter Vartare.»
