Hann hóf þar frásǫgn at ‘þrír Æsir fóru heiman, Óðinn ok Loki ok Hœnir, ok fóru um fjǫll ok eyðimerkr ok var ilt til matar.
En er þeir koma ofan í dal nakkvarn, sjá þeir øxna flokk ok taka einn uxann ok snúa til seyðis.
En er þeir hyggja at soðit mun vera, raufa þeir seyðinn ok var ekki soðit.
Ok í annat sinn er þeir raufa seyðinn, þá er stund var liðin, ok var ekki soðit.
Mæla þeir þá sín á milli hverju þetta mun gegna.
Þá heyra þeir mál í eikina upp yfir sik at sá er þar sat kvazk ráða því er eigi soðnaði á seyðinum.
Þeir litu til ok sat þar ǫrn ok eigi lítill. Þá mælti ǫrninn:
He began the story at the point where three of the Æsir, Odin and Loki and Hœnir, departed from home and were wandering over mountains and wastes, and food was hard to find.
But when they came down into a certain dale, they saw a herd of oxen, took one ox, and set about cooking it.
Now when they thought that it must be cooked, they broke up the fire, and it was not cooked.
After a while had passed, they having scattered the fire a (90,1) second time, and it was not cooked,
they took counsel together, asking each other what it might mean.
Then they heard a voice speaking in the oak up above them, declaring that he who sat there confessed he had caused the lack of virtue in the fire.
They looked thither, and there sat an eagle; and it was no small one. Then the eagle said:
Han begynte med å si at det var en gang tre av æsene. Odin, Loke og Høne reiste ut sammen. De for over fjell og finne, og det var smått med maten.
Men så kom de ned i en dal og fikk se en flokk okser. De tok en okse og stelte til «søyde», grov den ned i gjørmen etter bålet for å steke den.
Da de trodde den måtte være ferdig, åpnet de søyden; men oksen var ikke stekt enda.
De ventet litt til og åpnet graven igjen, men den var enda ikke ferdig;
og nå spurte de hverandre hva dette vel kunne komme av.
Da hørte de en stemme oppe fra eika de satt under, og den som satt der, sa at det var han som sørget for at kjøttet ikke ble mørt.
De så opp, og der satt det en ørn - og det en som ikke var liten. Denne ørnen sa:
