Þá verðr þat er mikil tíðindi þykkja, at úlfrinn gleypir sólna, ok þykkir mǫnnum þat mikit mein.
Þá tekr annarr úlfrinn tunglit, ok gerir sá ok mikit ógagn.
Stjǫrnurnar hverfa af himninum.
Þá er ok þat til tíðinda at svá skelfr jǫrð ǫll ok bjǫrg at viðir losna ór jǫrðu (50,1) upp, en bjǫrgin hrynja, en fjǫtrar allir ok bǫnd brotna ok slitna.
Þá verðr Fenrisúlfr lauss.
Þá geysisk hafit á lǫndin fyrir því at þá snýsk Miðgarðsormr í jǫtunmóð ok sœkir upp á landit.
Þá verðr ok þat at Naglfar losnar, skip þat er svá heitir.
Þat er gert af nǫglum dauðra manna, ok er þat fyrir því varnanar vert ef maðr deyr með óskornum nǫglum at sá maðr eykr mikit efni til skipsins Naglfars er goðin ok menn vildi seint at gert yrði.
En í þessum sævargang flýtr Naglfar.
Hrymr heitir jǫtunn er stýrir Naglfara.
En Fenrisúlfr ferr með gapanda munn ok er hinn efri kjǫptr við himni en hinn neðri við jǫrðu.
Gapa mundi hann meira ef rúm væri til.
Eldar brenna ór augum hans ok nǫsum.
Miðgarðsormr blæss svá eitrinu at hann dreifir lopt ǫll ok lǫg, ok er hann allógurligr, ok er hann á aðra hlið úlfinum.
Í þessum gný klofnar himinninn ok ríða þaðan Muspells synir.
Surtr ríðr fyrst ok fyrir honum ok eptir bæði eldr brennandi.
Sverð hans er gott mjǫk. Af því skínn bjartara en af sólu.
En er þeir ríða Bifrǫst þá brotnar hon sem fyrr er sagt.
Muspells megir sœkja fram á þann vǫll er Vígríðr heitir.
Þar kemr ok þá Fenrisúlfr ok Miðgarðsormr.
Þar er ok þá Loki kominn ok Hrymr ok með honum allir hrímþursar, en Loka fylgja allir Heljar sinnar.
En Muspells synir hafa einir sér fylking; er sú bjǫrt mjǫk.
Vǫllrinn Vígríðr er hundrað rasta víðr á hvern veg.
Then shall happen what seems great tidings: the Wolf shall swallow the sun; and this shall seem to men a great harm.
Then the other wolf shall seize the moon, and he also shall work great ruin;
the stars shall vanish from the heavens.
Then shall come to pass these tidings also: all the earth shall tremble so, and the crags, that trees shall be torn up from the earth, and the crags fall to ruin; and all fetters and bonds shall be broken and rent.
Then shall Fenris-Wolf get loose;
then the sea shall gush forth upon the land, because the Midgard Serpent stirs in giant wrath and advances up onto the land.
Then that too shall happen, that Naglfar shall be loosened, the ship which is so named.
(It is made of dead men’s nails; wherefore a warning is desirable, that if a man die with unshorn nails, that man adds much material to the ship Naglfar, which gods and men were fain to have finished late.)
Yet in this sea-flood Naglfar shall float.
Hrymr is the name of the giant who steers Naglfar.
Fenris-Wolf shall advance with gaping mouth, and his lower jaw shall be against the earth, but the upper against heaven,
--he would gape yet more if there were room for it;
fires blaze from his eyes and nostrils.
The Midgard Serpent shall blow venom so that he shall sprinkle all the air and water; and he is very terrible, and shall be on one side of the Wolf.
In this din shall the heaven be cloven, and the Sons of Múspell ride thence:
Surtr shall ride first, and both before him and after him (79,1) burning fire;
his sword is exceeding good: from it radiance shines brighter than from the sun;
when they ride over Bifröst, then the bridge shall break, as has been told before.
The Sons of Múspell shall go forth to that field which is called Vígrídr,
thither shall come Fenris-Wolf also and the Midgard Serpent;
then Loki and Hrymr shall come there also, and with him all the Rime-Giants. All the champions of Hel follow Loki;
and the Sons of Múspell shall have a company by themselves, and it shall be very bright.
The field Vígrídr is a hundred leagues wide each way.
Da skjer ting som er tunge tidender: ulven sluker solen, det blir en stor ulykke for menneskene.
Så tar den andre ulven månen, og gjør dermed stor ugagn den også.
-
Da skal det også bli slik at jorden og alt fjell skjelver, så trærne løsner i jorden, berg raser ut, og alle lenker og bånd slites.
Da kommer Fenresulven løs;
da strømmer havet inn over land, for Midgardsormen velter seg i jotunsinne og vil opp på land.
Da kommer også Naglfar løs - det skipet som heter så -,
det er gjort av neglene på døde mennesker; derfor skal en vokte seg for å la folk dø med uskårne negler, for om en det gjør, øker en emne til Naglfar, skipet som guder og mennesker ønsker ble sent bygd.
Men i denne stormfloden blir Naglfar flot.
Rym heter jotnen som styrer Naglfar.
Og Fenresulven kommer med gapende kjeft, nedre kjaken er ved jorden og øvre ved himmelen,
han ville gapt høyere om det hadde vært rom til det.
Det står brennende ild ut av øyer og nese på ham.
Midgardsormen blåser eiter slik at det spruter ut over alt, både luft og vann. Han er skremmelig å se, og han går sammen med ulven.
I dette braket sprekker himmelen, og derfra kommer Muspells-sønnene riende;
Surt rir føre, og både for og bak har han brennende ild.
Sverdet hans er godt, det skinner klarere enn sol.
Og når de rir over Bivrost, da brister den, som før sagt.
Muspells-sønnene trenger fram til vollen som heter Vigrid,
og der kommer Fenresulven og Midgardsormen også.
Loke er også der, og Rym med alle rimtussene. Loke har med seg alle folk fra Hel.
men Muspells-sønnene har en fylking for seg, og den er skinnende lys.
Vollen Vigrid er hundre mil bred på hver kant.
