Hár segir: ‘Goldit var honum þetta svá at hann mun lengi kennask.
Þá er guðin váru orðin honum svá reið sem ván var, hljóp hann á braut ok fal sik í fjalli nokkvoru, gerði þar hús ok fjórar dyrr at hann mátti sjá ór húsinu í allar áttir.
En opt um daga brá hann sér í laxlíki ok falsk þá þar sem heitir Fránangrsfors.
Þá hugsaði hann fyrir sér hverja væl Æsir mundu til finna at taka hann í forsinum.
En er hann sat í húsinu tók hann língarn ok reið á ræxna svá sem net er síðan. En eldr brann fyrir honum.
Þá sá hann at Æsir áttu skamt til hans ok hafði Óðinn sét ór Hliðskjálfinni hvar hann var.
Hann hljóp þegar upp ok út í ána ok kastaði netinu fram á eldinn.
En er Æsir koma til hússins þá gekk sá fyrst inn er allra var vitrastr, er Kvasir heitir.
Ok er hann sá á eldinum fǫlskann er netit hafði brunnit þá skilði hann at þat mundi væl vera til at taka fiska, ok sagði Ásunum.
Því næst tóku þeir ok gerðu sér net eptir því sem þeir sá á fǫlska at Loki hafði gert.
Ok er búit var netit þá fara Æsir til árinnar ok kasta neti í forsinn.
Helt Þórr enda ǫðrum ok ǫðrum heldu allir Æsir ok drógu netit.
En Loki fór fyrir ok legsk niðr í milli steina tveggja.
Drógu þeir netit yfir hann ok kendu at kykt var fyrir ok fara í annat sinn upp til forsins
ok kasta út netinu ok binda við svá þungt at eigi skyli undir mega fara.
Ferr þá Loki fyrir netinu, en er hann sér at skamt var til sævar þá hleypr hann upp yfir þinulinn ok rennir upp í forsinn.
Nú sá Æsirnir hvar hann fór, fara enn upp til forsins ok skipta liðinu í tvá staði, en Þórr veðr þá eptir miðri ánni ok fara svá til sævar.
En er Loki sér tvá kosti — var þat lífs háski at hlaupa á sæinn, en hitt var annarr at (49,1) hlaupa enn yfir netit — ok þat gerði hann, hljóp sem snarast yfir netþinulinn.
Þórr greip eptir honum ok tók um hann ok rendi hann í hendi honum svá at staðar nam hǫndin við sporðinn. Ok er fyrir þá sǫk laxinn aptrmjór.
Hárr answered: “This thing was repaid him in such wise that he shall remember it long.
When the gods had become as wroth with him as was to be looked for, he ran off and hid himself in a certain mountain; there he made a house with four doors, so that he could see out of the house in all directions.
Often throughout the day he turned himself into the likeness of a salmon and hid himself in the place called Fránangr-Falls;
then he would ponder what manner of wile the gods would devise to take him in the water-fall.
But when he sat in the house, he took twine of linen and knitted meshes as a net is made since; but a fire burned before him.
Then he saw that the Æsir were close upon him; and Odin had seen from Hlidskjálf where (76,1) he was.
He leaped up at once and out into the river, but cast the net into the fire.
“When the Æsir had come to the house, he went in first who was wisest of all, who is called Kvasir;
and when he saw in the fire the white ash where the net had burned, then he perceived that that thing must be a device for catching fish, and told it to the Æsir.
Straightway they took hold, and made themselves a net after the pattern of the one which they perceived, by the burnt-out ashes, that Loki had made.
When the net was ready, then the Æsir went to the river and cast the net into the fall;
Thor held one end of the net, and all of the Æsir held the other, and they drew the net.
But Loki darted ahead and lay down between two stones;
they drew the net over him, and perceived that something living was in front of it.
A second time they went up to the fall and cast out the net, having bound it to something so heavy that nothing should be able to pass under it.
Then Loki swam ahead of the net; but when he saw that it was but a short distance to the sea, then he jumped up over the net-rope and ran into the fall.
Now the Æsir saw where he went, and went up again to the fall and divided the company into two parts, but Thor waded along in mid-stream; and so they went out toward the sea.
Now Loki saw a choice of two courses: it was a mortal peril to dash out into the sea; but this was the second--to leap over the net again. And so he did: be leaped as swiftly as he could over the net-cord.
Thor clutched at him and got hold of him, and he slipped in Thor’s hand, so that the hand stopped at the tail; and for this reason the salmon has a tapering back.
Hå sa: «Han fikk svi for det slik at han kommer til å kjenne det lenge.
Da gudene var blitt så arge på ham som ventelig var, løp han sin veg og gjemte seg på et fjell; der bygde han seg et hus med fire dører på, slik at han kunne se til alle kanter fra huser.
Om dagen skapte han seg ofte om til en laks og gjemte seg i en foss som heter Frånangerfossen.
Så grublet han over hva for slags redskap gudene kunne finne på for å fange ham i fossen,
og mens han satt i huset, tok han lingarn og knyttet knuter på det slik som en siden pleier lage nett; det brant et bål foran ham.
Da fikk han se æsene ikke langt unna, Odin hadde sett fra Lidskjalv hvor han var.
Han spratt straks opp og ut i elven, men først kastet han nettet på varmen foran seg.
Da nå æsene kom til huset, gikk han først inn han som var den viseste av dem alle, han het Kvase.
Og da han så asken i ilden der nettet hadde brent, skjønte han med en gang at det måtte være redskap til å fange fisk, og sa det til æsene.
Så tok de og gjorde seg nett etter det de så i asken at Loke hadde laget,
og da nettet var ferdig, gikk æsene ned til elven og kastet nettet i fossen.
Tor holdt i den ene enden av nettet og alle de andre æsene holdt i den andre, og så dro de nettet.
Loke svømte foran det: og la seg ned mellom to steiner.
De dro nettet over ham, men kjente at det var noe levende under, og så gikk de opp til fossen en gang til.
Og denne gangen bandt de noe tungt ved nettet, så ikke noe skulle slippe under det.
Loke svømte foran nettet; men da han så at det ikke var langt igjen til havet, spratt han høyt opp over tennulen og smatt opp i fossen.
Nå så æsene hvor han for, og de gikk enda en gang opp til fossen. Der delte de seg i to flokker, og Tor vadde midt etter elven; slik gikk det utover mot sjøen.
Men nå så Loke at her var det bare to ting å velge mellom, enten å løpe på sjøen og det var livsfarlig, eller å springe over nettet en gang til - og det gjorde han, spratt som snarest over tennulen på nettet.
Tor grep etter ham og fikk tak, men så glei han i hånden på Tor slik at den stanste ved sporen - og derfor er laksen smal bak.
