Hár segir: ‘Mart er þar af at segja.
Ǫrn einn sitr í limum asksins, ok er hann margs vitandi, en í milli augna honum sitr haukr sá er heitir Veðrfǫlnir.
Íkorni sá er heitir Ratatoskr renn upp ok niðr eptir askinum ok berr ǫfundarorð milli arnarins ok Níðhǫggs.
En fjórir hirtir renna í limum asksins ok bíta barr.
Þeir heita svá: Dáinn, Dvalinn, Duneyrr, Duraþrór.
En svá margir ormar eru í Hvergelmi með Níðhǫgg at engi tunga má telja.
Hárr replied: “Much is to be told of it.
An eagle sits in the limbs of the Ash, and he has understanding of many a thing; and between his eyes sits the hawk that is called Vedrfölnir.
The squirrel called Ratatöskr runs up and down the length of the Ash, bearing envious words between the eagle and Nídhöggr;
and four harts run in the limbs of the Ash and bite the leaves.
They are called thus: Dáinn, Dvalinn, Duneyrr, Durathrór.
Moreover, so many serpents are in Hvergelmir with Nídhöggr, that no tongue can tell them,
Hå sa: «Det er mye å fortelle om den.
Det sitter en ørn i greinene på asken, og den vet mange ting. Mellom øynene på den sitter en hauk som heter Vedrfolne (den værbleike).
Et ekorn som heter Ratatosk, renner opp og ned etter asken og bærer avindsord mellom ørnen og Nidhogg.
og fire hjorter løper omkring i greinene på asken og biter lauv,
de heter Dåin, Dvalin, Dunøyr, Duratro.
Og det er så mange ormer i Hvergelme sammen med Nidhogg at ingen tunge kan telle dem.
