gnr. 51 i Jølster hd. (Ålhus sn.), Sogn og Fjordane
– gri1nnsbøen (Rygh? u.å.), gri1mmsbøinn, dat. bøna (Bugge 1884), gri1mmsbøin9n9 (NG), 1grInsbø'n9, på 1grInsbø'na (AN 1947), 1gre6nsbø'n9, på 1gre6nsbø'na (AN 1954).
Bugges uttaleopplysning er notert etter to informanter, fra gnr. 61 Nedre Vassenden og gnr. 3.4 Årdal, og Albert Kjær har tydeligvis lagt størst vekt på denne ved redigeringen av NG XII. Den udaterte, men trolig eldre opplysningen stemmer imidlertid bedre med de yngre oppskriftene i AN, og må antas å gjengi den genuine uttalen
Grimszbøe 1603 NG. Grimsbøenn 1608 NG. Grimbsbøe ¼ 1647 XII 202. Grimsbøe 1661 lk. 1665 matr. 1667 NG. 1723 matr E M. Grimsbø 1838 matr. Grimsbøen 1886 matr
Albert Kjær tolker i NG forleddet til Grímr og bemerker at det også skal uttales «gri1nns- med samme Overgang af -ms til -ns som ved Grimsby i Rødenes og Grimsby i Vanse».
Grimsbøen ligger ca. 1,5 km nord for grensen mot Førde, der nærmeste nabogård er gnr. 47 Mo; begge var skattlagt som ødegårder i 1647. Ca. 1 km nordøst for Grimsbøen ligger (sørfra) gnr. 52 Insteinstad, gnr. 53.54 Eikås og gnr. 55 Støvring. På samme side som Grimsbøen ligger gnr. 50 Slåttene rett overfor Eikås, før gnr. 49 Kvamen.
Slåttene var brukt under Kvamen i 1723 og ikke nevnt i 1647-matrikkelen. Da hadde Eikås høyest skyld, tilsv. 70 lpd., mens Kvamen skyldte 60 lpd., Støvring 57 lpd., Insteinstad 30 lpd. og Grimsbøen og Mo 20 lpd. hver. I gjennomsnitt skyldte disse gårdene ca. 43 lpd., og relativ skyld for Grimsbøen blir dermed 0,5. Både etter den perifere beliggenheten (15 km sørvest for kirkestedet) og den forholdsvis lave landskylda er det all grunn til å anse Grimsbøen som den yngste av disse gårdene, og betydningen ‘avsidesliggende eng’ bør kunne komme i betraktning
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=bbcdf7c1-f6ce-11e3-a105-001cc4ddf0f4
