Bibliotheca Polyglotta

Noen -by- og -bø-navn i Norge og Båhuslen

Complete text

Back to library

Naksbø

gnr. 15 i Fjære hd., Aust-Agder

NG VIII 118

N50 1611.4 ca. 7668 (÷)

S ca. 1,5 km

Rel. skyld: 0,6

– na1sbø (Rygh? 1878), na1ssbý (Bugge 1886), na1ssbø (NG), 1nasby (AN u.å.), 1naksby (AN 1957)
I Ryghs originalmateriale er uttalen først notert som «Nasbø» etter én «Controllør M. Gundersen» i 1878, men deretter er tilføyd «na1ssbý», som Sophus Bugge har notert i 1886 etter en informant fra Helleland (= gnr. 66 i Landvik?)

Naxbye ¼ 1593 NG. Naxbije 1601 NG. Naxbie 1610 NG. 1611 NG. i Naxbie Omt 1624: 35. Naxbie 1647 VIII 37. Noxbie 1661 lk. Naxbie 1665 matr. 1670 NG. 1723 matr E. Nachsbie 1723 matr M. Naksby 1838 matr. Naksbø 1886 matr.
I 1886-matrikkelen bemerkes at navnet vanligvis skrives Naksbi(e) eller Naksby; og i matrikkelutkastet fra ca. 1950 er «Naksbø» overstreket og erstattet med «Naxbie» og «Naksbie»

Amund B. Larsen foreslår i NG at navnet skal være et opprinnelig *Naðsbœr til mannsnavnet Naðr, og han viser til gnr. 51 Nasland i Austre Moland (NG VIII 93). Dette er først belagt som «Nedzsland» i 1630 (NG) og som «Nadtzland» i 1670 (NG) og tolkes til det samme personnavnet. Generelt viser Larsen til GPNS s. 184, og han bemerker for øvrig at «foran s med Konsonant er et k indskudt. Vistnok udskilt fra Bie». For en forklaring av lydutviklingen, se Elmevik 1967: 56, og jfr. under Lexby ovenfor s. 294.
Under mannsnavnet Naðr oppgir Oluf Rygh i GPNS (loc. cit.) ett kjent (og «sikkert») belegg; hentet fra et patronym «Nadrson» belagt i 1311, men det antas videre at «Nadsson» fra Agder i 1465 og 1555 representerer det samme navnet, «da Aasens Navnebog har Na) (skr. Nah) som Navn i Holme 1801». E.H. Lind, som også gjengir det første patronymet korrekt («Naðr son»), har dette som det eneste, sikre belegget på mannsnavnet; et islandsk eksempel, «Nadr i Nadrdal» fra Gull-Þóris saga, oppfattes som «kanske uppdiktad», og det er vel sannsynlig. De to «Nadsson» fra 1465 og 1555 (hhv. «Arne Nadsson» DN VI 590, Vanse, og «Amund Nadszonn», DN VI 813,¹ Holme) er av Lind (sp. 780) tatt som belegg på et Naddr, som synes sikkert belagt på Island, men med bare i disse to patronymene i Norge. Fra Island nevner Lind (Bin. sp. 265) Naddr også som tilnavn.
Tilsvarende personnavn finnes ikke i Lundgren-Brate, og heller ikke i SMPs samlinger,² men Assar Janzén forutsetter i NK VII (s. 245) et Nadh som forledd i to sta-navn i Närke. Han fører det opp under «ursprungliga binamn», og oversetter det med «ödla». DgP (bd. I, sp. 975) nevnes et belegg («Nadis:», patronym) fra 1483, som forklares som en mulig svak sideform til et *Nadd, tilsvarende norrønt Naddr. Det tilføyes at det er belagt et mannstilnavn Naddi fra Ribe i 1408. Fra England har jeg ikke funnet liknende navn.
Oluf Rygh fører i GPNS opp to gårdsnavn under Naðr, det nevnte Nasland og dessuten gnr. 10 Nastad i Stod, som av Karl Rygh (i NG XV 258) alternativt forklares som Knattarstaðir, til mannsnavnet Knǫttr (GPNS s. 163). En annen mulighet var selvsagt det tilsvarende tilnavnet (Lind Bin. sp. 208) eller, mer sannsynlig, appellativet i betydningen ‘fjellknatt’. I en anmerking i GPNS (s. 184) trekkes navnet i Fjære inn, og det framholdes at dette «kan vel med Sandsynlighed henføres til Naðr».
Med så få og usikre belegg på et norrønt mannsnavn Naðr, kunne det reises tvil om personnavnet virkelig har eksistert. Det er imidlertid klart at Na(d) har vært brukt i Norge i etterreformatorisk tid. Navnet er, om enn sparsomt, belagt blant skattebetalere i 1647 (sju eller åtte navnebærere, bl.a. en «Naj» i Harkmark,Vest-Agder), og i 1801 er det en «Nah» i Holme, og en «Nae» og en «Nad» i Kristiansand. Formelt er det intet i veien for å tolke Naksbø som sammensatt med Naðr. For henvisning til litteratur om Na, se NPL.
Både Oluf Rygh (i GPNS) og Amund B. Larsen setter hovedleddet til bø, norrønt bœr (som ellers er vanlig i Aust-Agder), men samtlige skriftformer og også uttaleformene f.o.m. 1886 tyder likevel på by. Larsen bemerker at gården trolig er utskilt fra gnr. 13.14. Bie, men ser ellers ikke de to navnene i sammenheng. Bie, uttalt ["bi'3], forklares overbevisende som stivnet dativ av býr, og en naturlig slutning ville være å anse Naksbø som et opprinnelig partsnavn, ‘Na(ð)s del av Býr’. Et tilsvarende forhold ser man ved gnr. 33 Bie i Øyestad, der bnr. 2 Åsbø er kjent siden 1611 (se nedenfor).
Naksbø er ikke avmerket på N50-kartet, men etter RK 5b Grimstad (utg. 1891, rev. 1926) og SK 8 (utg. 1893; Ryghs eksemplar) ligger «Naksbø» der N50 kartet har avmerket «Bie» (som på sin side er avsatt noe lenger sør på de eldre kartene). Nabogårdene i nord og vest er gnr. 16 Gjømle og gnr. 17.18 Augland. I 1647 skyldte Naksbø tilsv. 21 lpd. korn, mens Bie skyldte 60 og Gjømle og Augland 50 lpd. hver. En sammenlikning av 20 gårder omkring Vikkilen viste en gjennomsnittsskyld på 33,7 lpd., og Naksbø har dermed en relativ skyld på 0,6. Både skyldforholdene og beliggenheten underbygger antakelsen at Naksbø er en relativt seint utskilt del av Bie, men det er ikke umulig at gården ble til i seinmiddelalderen, og det kan ikke ses bort fra at formen bø er den opprinnelige, som så seinere er blitt endret til by under påvirkning av Bie. Da det heller ikke er urimelig at de kjente beleggene på mannsnavnet Na – nettopp på Agder – går tilbake til middelalderen, bør A.B. Larsens tolkning kunne aksepteres

Nikkeby

gnr. 68 i Skjervøy hd., Troms

NG XVII 183

N50 1635.2 9373

Nv 7 km

Rel. skyld: 1,2

– nekkeby (Rygh? 1885), ni7z2kkebý (NG), "nik3by (AN 1975)
Ifølge Ryghs eksemplar av 1838-matrikkelen er uttalen (uten tonemmarkering) notert etter tre informanter, men det opplyses ikke om det er av Rygh eller Bugge. De to første står uten år, den tredje oppskriften er fra 1885

Nickeby 1567 NG. Nicke by (3 br) NLR V 180, 1566–67. Necheby 1610 NG. Nickebye 1614 NG. Nechebye (2 br) 1647 XVII 56. Nichebye 1665 matr. Nickebye 1723 NG. Nichebye 1723 matr E M (= Ryghs 1886). Nikkeby 1838 matr

Karl Rygh kommenterer i NG at «1ste Led er vel det samme som i Nikkerud i Ø. Toten og det forsvundne Nicherud i Modum, som antages at være dannet af Mandsnavnet Nøkkvi (Nøkkvir, Nǫkkvir)», og han viser til NG IV2 56, V 234 og GPNS s. 186.
GPNS har Nǫkkvir som hovedoppslag, men Oluf Rygh nevner her også en svak form benyttet «om en Lendermand i 12te Aarh.» og om en «Konge i Romsdalen». E.H. Lind drøfter primært den svake formen, som kun finnes i sagalitteraturen, men han har tre historiske eksempler på sterk form. På Gimsøysteinen fra Nordland (800-t.) finnes navnet trolig i formen nuki, som tilsvarer nuka (akk.) på svenske runesteiner (U 768, U 1165; jfr. Bugge i NIæR I 395). Samme navn er muligens det svenske Nokke, i Lundgren-Brate (s. 181) oppført med ett belegg – et patronym belagt i 1344, som også er det eneste belegget i SMP; se likevel et mulig tilnavn, norrønt *Nokki, som på grunnlag av noen stedsnavn antas i Lind Bin. s. 268. I Danmark og England synes det ikke å være registrert noe liknende navn.
GPNS (s. 187) har fem eksempler under Nǫkkvir: tre navn på rud/rød,³ dessuten sammensetninger med land og stad, men Nikkeby er ikke nevnt. Lind (sp. 798) nevner også et nå forsvunnet rud-navn fra Bärfendal i Båhuslen,⁴ og i Lind Suppl. (sp. 640) tas med et forsvunnet «Nochthued», kjent fra 1626 i Eidfjord i Hardanger; dessuten Nikkeby. Det bemerkes imidlertid avslutningsvis: «alla mycket osäkra». I Lind Bin. (sp. 268) tas navnet fra Bärfendal, Nikkerud på Toten og Nokkevja i Øyestad i Aust-Agder med under det antatte tilnavnet *Nokki, som forklares med hv. til appellativet nokke m., ‘liten krok’, ‘liten, krumbøyd figur’ (jfr. Aasen). Elof Hellquist (1918: 57) setter Nockeby i Bromma til *Nokke, og Sophus Bugge trekker også inn dette navnet i sin drøfting av nuki.
Det eneste av navnene oppført under Nǫkkvir i GPNS som synes sikkert tolket, er gnr. 27 Nikkelsrud i Nedre Eiker (NG V 301). Dette viser delabialisert form «j Nekkis rudhi» (2 gårder) allerede i Røde bok (s. 87) og overgang til i første gang i 1593 («Nickisrud» NG). Om belegget «Nokkarud» (RB 277) virkelig gjelder Nikkerød på Toten blir usikkert, da dette navnet ifølge NG (bd. IV2, s. 56) ellers ikke er belagt med eldre skriftformer. Belegget står i en liste over inntekter til Mariaalteret «wtaar aa golfueno», der det nevnes gårder og gårdparter fra store deler av Østlandet. Muligheten for skrivefeil er også tilstede; det kan bemerkes at gården er lokalisert til «Bakka sokn» for Balke. «J Nokka rudi» nevnes i RB 378 under Bärfendal kirke, og Lind anser navnet som forsvunnet. Det kan imidlertid nevnes at Nockeröd er gårdsnavn i Mo sn. i Bullaren, og belegget kunne vel gjelde denne gården (som i OGB XVIII 32 står oppført med eldstebelegg fra 1697).
Dersom Karl Rygh har rett i sin tolkning av Nikkeby, forutsetter det i første omgang en delabialisering av rotvokalen ø (ǫ) > e, altså fra *Nøkk(v)abýr til *Nekkeby. Skriftformene fra 1610 og 1647 kunne muligens gjengi en slik form; det er også verdt å merke seg at uttalen er notert med en åpen i («i med kvist») eller e – både i NG og i grunnmaterialet, et interfoliert eksemplar av 1886-matrikkelen. Utviklingen videre til [i] kunne kanskje skyldes innvirkning fra skriftformene, men navnet er problematisk og tolkningen må anses som usikker. Det kan heller ikke ses helt bort fra at det foreligger et persontilnavn eller appellativ *Nokki/*nokki. Om tolkningen til Nǫkkvi skulle ha noe for seg, forutsetter det i alle fall en stedsnavnkontinuitet fra middelalderen, da personnavnet neppe har vært brukt i etterreformatorisk tid.⁵
Nikkeby ligger på sørspissen av Laukøya, ved Lauksundet; den andre gården på øya ligger på den nordvestre delen. Midt imot Laukøya, på Arnøya, ligger nå en rekke mindre gårdsbruk matrikulert som gnr. 66 Nygården og gnr. 67 Lauksletta. Ifølge NG XVII 183 utgjør de parter av en eldre gård, Lauksundet, som nevnes i kildene mellom 1522 og 1723. Kirkestedet ligger på Skjervøya, om lag 7 km sørøst for Nikkeby. På øya Kågen, vest for Skjervøya, er det enda en by-gård, gnr. 52.53 Taskeby, der de to brukene ligger et par kilometer fra hverandre (gårdsnavnet tolkes i NG XVII 181 som en sammensetning med et eldre navn på neset som skiller brukene). Bosetningen er i det hele tatt svært spredt her, og enda lenger er det mellom de gårdene som nevnes i 1647-matrikkelen. Store og Lille Taskeby skyldte i 1647 til sammen tilsv. 7,5 lpd., Nikkeby 6,7 lpd. og Lauksundet 5 lpd. På Lille Taskeby var det bare én bruker, på de andre to. Den eneste skattyteren på Skjervøya skyldte tilsv. 2,5 lpd. korn, mens en husmann betalte ½ riksdaler (jfr. 1647 XVII 67). I 1647 tilsvarte den gjennomsnittlige landskylda for de nærmeste 12 gårdene 5,8 lpd. korn, og de to by-gårdene betalte altså noe over middels skyld (relativt 1,2 for Nikkeby og 1,3 for Taskeby). På dette grunnlaget lar det seg neppe gjøre å antyde noe om hvor gammel bosetningen på Nikkeby kan være, men det er ingen grunn til å tro at gårdsnavnet ikke har oppstått om lag samtidig. Med en – tross alt – relativt høy skyld i 1647 og tre skattebetalere i 1566–67, som til sammen betalte to våger fisk i leidang (tilsv. 10 lpd. korn), er det mulig at stedet var bebygd i middelalderen.⁶
Hvis man forutsetter at uttalen i NG er den ekte (og at den som ble registrert i 1975 skyldes skriftpåvirkning), skulle det på språklig grunnlag ikke være umulig å akseptere en norrøn form *Nǫkkvabýr. Landskyldopplysningene sannsynliggjør at bosetningen går langt tilbake, og belegget nuki fra Gimsøysteinen er en indikasjon på at et mannsnavn Nǫkkvi (eller et tilnavn *Nokki?) har eksistert i Nord-Norge i vikingtida. På samme måte som ved andre navn i Nord-Troms, må man imidlertid ta forbehold om en mulig opprinnelig samisk navngivning og en forvansket og misforstått norsk navneform

1. GPNS har feilaktig s. 812.
2. Muligens kunne runebelegget nan (Ög 45) representere *Nann(r), utviklet fra Naðr (jfr. maðr > mannr).
3. Nekerød i Våler, Østfold, er foreslått tolket annerledes i BØ III s. 44–46.
4. Det aktuelle bindet av OGB er ennå ikke utgitt.
5. Noe liknende navn finnes ikke NRJ, og – ifølge AN saml. – heller ikke i 1647-matrikkelen.
6. Håvard Dahl Bratrein (1981: 48) antar på bakgrunn av en analyse av jordeiendomsforholdene i naboherredet i vest, Karlsøy, at bosetningen der i hvert fall går tilbake til 1200-tallet.

Permanent link

http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=bbf35d2c-f6ce-11e3-a105-001cc4ddf0f4

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages

Choose display