gnr. 9 i Biri hd., Oppland
– rø2lløfsby (Bugge 1882, 1883, 1885, NG), "røløfsby (AN 1954)
Rolfsbye 1665 matr. Rolffsbye 1669 NG. Ryllisbye 1801 ft. Rølesby 1838 matr. 1845 AK. Røllefsby 1886 matr
Oluf Rygh har i NG tolket forleddet som mannsnavnet Rolleifr (av Hróðleifr),1
og bemerket at dette på hans tid fremdeles ble brukt noen steder. Han har normalisert til «Røllefsby» på grunnlag av uttalen, som var skrevet opp etter tre lokale informanter på 1880-tallet. Det eneste eldre belegget Rygh kjente, fra 1669, skulle riktignok tilsi at forleddet var Rolfr, men hverken dette eller det nærmest identisk belegget fra 1665 kan tillegges større vekt enn uttalen.
Ifølge GPNS (s. 208) var Rolleifr et «gammelt, endnu brugeligt Navn». E.H. Lind (sp. 589 f.) har noen få eksempler fra landnåmstida, men når navnet så dukker opp igjen i kildene etter 1350, er det bare i Norge, med en del belegg særlig fra Telemark. I supplementet (sp. 481) gir han bare et par nye belegg. Heller ikke i nyere tid er navnet særlig utbredt; blant skattyterne i 1647 var det bare en håndfull, og tilsynelatende ingen fra Østlandet (AN saml.). Men i skrift kunne det lett blandes sammen med Rolf, og selv om heller ikke dette forekommer særlig ofte i skattematrikkelen fra 1647 (86 navnebærere fra hele landet), er det i alle fall én fra Biri (1647 IV 52). Navnet tas ikke med av Lundgren-Brate, men i SMPs samlinger finnes ca. 50 belegg på Rolef og Rolof – tidligst fra 1312 – foruten ett runebelegg rulaifr (U 678) og fem rulef o.l. I DgP (bd. I, sp. 1178) nevnes ett runesvensk belegg, og flere er tatt med hos John Insley, under «Hrolleifr» (s. 214). Det danske Rolef, som først dukker opp på midten av 1400-tallet, anses å være mnty. Roleff (DgP loc. cit.), og tysk opphav antydes også for enkelte av de svenske beleggene; ellers i Sverige er navnet lokalisert til Jemtland. Mannsnavnet synes ikke å være belagt i uavhengig bruk i England.
I GPNS (s. 208) tar Oluf Rygh med sju gårdsnavn som kan være sammensatt med Rolleifr: foruten Røllevsby et navn på hus (eldstebelegg fra 1489), og fem navn på stad, ingen med eldre belegg enn 1520. Identifiseringen av forleddet må altså i all hovedsak være basert på uttalen, og Rygh tar da også forbehold om at enkelte av navnene kunne tenkes å være sammensatt med «det i ældre Tid vel saa hyppige Rollaugr», men legger til at han ikke kjenner noe stedsnavn som sikkert er sammensatt med dette. Utenom Norge er navnet foreslått som forledd i et teignavn i Norfolk på 1200-tallet (Insley loc. cit.).
Det kan i utgangspunktet synes tvilsomt om Røllevsby går tilbake til middelalderen. Gården ligger relativt høyt (ca. 350 m.o.h.) i grenda Åsroa mellom gnr. 8 Øvstdal og gnr. 10 Øveråsen. Den sistnevnte må sammen med gnr. 11 Neråsen tidligere ha utgjort én gård Åsen («Aaszen» 1592 NG). Enda høyere og noe lenger nord ligger gnr. 7 Gaukstad. Nede ved Mjøsa ligger nordfra gnr. 1.2 Bjørnstad, gnr. 3 Fægring, gnr. 3.4 Myre og gnr. 6 Hellerud, gnr. 12 Lille Hellerud, gnr. 13 Kalverud, gnr. 14.15 Ekren og gnr. 16.18 Huskelhus.
Bare ni av disse gårdene var skyldsatt i 1647; de tre øverste gårdene, Gaukstad, Øvstdal og Røllevsby, lå da tydeligvis øde eller var skyldsatt under de større nabogårdene. Øveråsen skyldte 38 lpd., Huskelhus 25 lpd. og Fægring og Ekren 20 lpd. hver. De andre gårdene var betraktelig mindre – Hellerud og Kalverud skyldte bare 10 lpd. – og det var å vente at Røllevsby var enda mindre. Ifølge en opplysning i bygdeboka (Lauvdal 1954: 62) skal gården opprinnelig ha ligget under Øveråsen; den kjennes fra 1651 og ble i 1657 taksert til 1 ½ hud, d.v.s. 15 lpd.; om lag det samme som den står oppført med i 1838-matrikkelen (ca. 16 lpd.). Skylda for Øveråsen var da redusert tilsvarende til ca. 22 lpd. På dette grunnlag kan relativ skyld for Røllevsby anslås til 1,0. Ifølge Lauvdal (s. 65) lå Røllevsby til Øveråsen fram til 1724, noe som forklarer at den ikke står oppført i 1723-matrikkelen. Lauvdal mener at Røllevsby og Gaukstad ble ryddet av menn ved navn Rolleifr og Gaukr (eller Gautr), yngre sønner på «den gamle ættegarden Ås». Gaukr kjennes ikke i Norge bortsett fra som tilnavn (Lind Bin. sp. 104) og muligens i noen stedsnavn. Gautr er lite brukt på Østlandet i nyere tid (NPL) og i 1647-matrikkelen er navnet bare registrert fra Sørvestlandet (AN saml.; jfr. Guddeby s. 200 ovenfor). Skulle forleddet være til- eller fornavnet Gautr, burde navnet tilhøre middelalderen. Andre tolkninger av Gaukstad kunne tenkes, og det er vel tvilsomt om gården er så gammel; i 1669 ble den ifølge Lauvdal (1954: 60) taksert til ½ hud (5 lpd.), en tredjedel av Røllevsby. Etter beliggenhet og skyld skulle det være rimelig å anta at Røllevsby ble ryddet før Gaukstad, og til tross for de seine beleggene for navnet, kan det ikke ses bort fra at dette har skjedd i middelalderen
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=bbfa2e7c-f6ce-11e3-a105-001cc4ddf0f4
