gnr. 99 i Aremark hd. (Øymark sn.), Østfold
– sø'2bý (Bugge 1883), sø2by (NG), "sø'by (AN 1944, AN ca. 1955)
j Swida bø RB 153, 1401. ij Sueijdby, ij Suijby, vdj Suijdby RAd 1589 (Aremark). Suebye 1/1 1604 NG. Sueby 1615 jb AN. Søby 1626 NG. Søbye 1647 I 108. Søebye Aktst II 59, 1648. Søebye Aktst II 527, 1656. Siøbye 1661 lk. Soby 1664 NG. Søebye 1723 matr E M. Søbye hagen, Søebye Haugen, Søebye Skoven (hpl) 1738 kb AN. Søebyesskougen (hpl) 1741 kb AN. Søbyeschougen (hpl) 1753 kb AN. Søebye Skougen (hpl) 1774 AN. Søebye 1801 ft. Søby 1838 matr.
Belegget fra RB nevnes før gnr. 87 og 92 og gjelder høyst sannsynlig Søby, slik også Oluf Rygh antar i NG I
Om forleddet i Søby sier Oluf Rygh at det «kunde snarest antages at komme af sviði som Mandstilnavn», og han viser til Karl Ryghs tilnavnbok (s. 66). Ifølge K. Rygh er tilnavnet Sviði bare kjent brukt om én mann, en islending Þorgrímr Sviði, nevnt i Landnåmabok og i Eyrbyggjasaga. Heller ikke E.H. Lind (Bin. sp. 375) har flere henvisninger til dette som tilnavn, men han viser til at det også er registrert som oppdiktet navn (jfr. Lind sp. 1002). Med bare én, kanskje oppdiktet, islandsk bærer av tilnavnet Sviði, bør man fortrinnsvis forsøke andre forklaringer til Søby. Kåre Hoel har imidlertid ingen alternativ tolkning i sitt manus til BØ.
M.h.t. lydovergangen sammenlikner Rygh med soknenavnet Sauland i Telemark, «i AM. skrevet Sviðulandir».1
Han viser her til det eldste belegget, DN X 74 fra 1395 («j Swidulandæ sokn»). I NG VII 308 forklares Hjalmar Falk forleddet i Sauland som norrønt sviða f., ‘brenning’, nynorsk svide f., «sveden Plet, Jord som er ryddet ved Brænding», og han viser også til det sammensatte svideland n., «Jord, som er ryddet ved Afsvidning».
Det er grunn til å anta at Oluf Rygh bygde sin forklaring på belegget fra Røde bok, som synes å forutsette en norrøn form *Sviðabýr (etterleddet har her sikkert ikke hatt formen bœr). Men slik det er påpekt flere ganger ovenfor, veksler RB regelløst mellom a og u som mellomvokal, og belegget kan altså like gjerne leses *Sviðu og anses som en sammensetning med gen. sg. av sviða f. En slik tolkning antydes av Karl Rygh i NG XIV 286. Den konkrete betydningen ‘avsvidd jord’ er rett nok hovedsakelig kjent fra Vestlandet (NG Indl. s. 80), men eksempelet fra Telemark tyder på at den er gammel også andre steder, jfr. gnr. 12 Svierød i Onsøy, skrevet «j Svidurudi» i RB 514, og gnr. 148 Sviu i Eidsberg, skrevet «j Swido» i RB 171 (NG I, hhv. s. 311 og 150).
På Østlandet forutsetter det utbredte Svea (uttalt med tonem 1) en sterkt bøyd form svið f., og det kan ikke ses bort fra at det er denne som foreligger i Søby. Den norrøne formen kunne da enten være *Sviðarbýr eller, vel så sannsynlig, *Sviðabýr med forleddet i gen. pl. I alle tilfeller tyder en sammenheng med svið eller sviða på at býr her har hatt betydningen ‘teig, slåtteland’.
*Sviðubýr kan formelt også være sammensatt med et elvenavn *Sviða, i NE (s. 258) forklart som «den svidende kolde», jfr. Svedån «som falder i Vettern i Vestergötland». En slik tolkning foreslås bl.a. ved gnr. 19 Svihus og gnr. 24 Sviland i Høyland (NG X 167), som begge ligger ved Svielva; jfr. gnr. 88.89 Søberg i Melhus (NG XIV 286). Øst for gården renner en bekk sørover et stykke før den svinger nordover igjen og renner ut i Gjølsjøen.
Søby ligger ca. 4 km nord-nordøst for Øymark kirke, sør for gnr. 98 Krossby, vest for gnr. 100 Ankerud og nord for gnr. 101 Kasbu. På vestsida av vannet ligger gnr. 88 Snesrud og noe lenger nord gnr. 87 Anonby. Sørvest for Snesrud ligger gnr. 103 Våkelsby. Nord for Krossby ligger gnr. 97 Gjølsjø. I forbindelse med drøftingen av Anonby sammenlikner jeg landskylda i 1647-matrikkelen for 25 av nabogårdene. Blant disse hadde Anonby høyest skyld, tilsv. 42 lpd., Gjølsjø skyldte 41 lpd., Søby og Våkelsby 30 lpd., Ankerud og Kasbu 25 lpd., Krossby 20 lpd. og Snesrud 15 lpd. Gjennomsnittsskylda for de 25 gårdene var vel 25 lpd., og Søby og Våkelsby får på grunnlag av dette en relativ skyld på 1,2, mot 1,7 for Anonby og 0,8 for Krossby. Samtlige ruð-gårder i området, hvorav flere har navn med sannsynlige personnavnforledd, hadde lavere skyld enn Søby, og gården kan med god grunn antas å være eldre enn disse. Trolig tilhører den vikingtida. På grunnlag av så vel beliggenhet som landskyld kan man tenke seg at gårdene på østsida av Gjølsjøen har utgjort ett gårdsvald, og etter navnetype og landskyld peker Gjølsjø seg ut som modergården. En slik storgård ville danne et motstykke til den jeg forestiller meg omkring Anonby på vestsida av sjøen. Forleddene i både Anonby og Våkelsby må tolkes til personnavn, og en persontilnavntolkning kan på saklig grunnlag heller ikke utelukkes i Søby. Men det eneste mulige tilnavnet, det usikre og svakt belagte Sviði, synes likevel å være en mindre sannsynlig løsning enn de alternative appellative tolkningene eller elvenavnet
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=bc0d56f4-f6ce-11e3-a105-001cc4ddf0f4
