forsv. gård i Sem hd., nå i Tønsberg, Vestfold
vid Gunnarsbæ 1218 (avskrift ca 1400; HHS 1977: 22 25). aa GuNarsb (avskrift ca 1400; HHS 1977: 26). Gundersby DN I 817, 1552 (Sem). Gundersby DN XXI 741, 1552 (Sem).
Dateringen av hendelsen som beskrives i Håkon Håkonssons saga, er hentet fra O.A. Johnsen 1929 (s. 121). Brevet i DN XXI er en ny avskrift av brevet i DN I. Det framgår at Gunnarsby da var ladegård til Olavsklosteret i Tønsberg
I NG føres navnet opp under «Forsvundne Navne», men det bemerkes at stedet «findes endnu, men er gaaet ind under Tønsberg By». Forleddet kommenteres ikke i NG, men etterleddet settes til bœr m., ‘gård’. Det er klart at forleddet må være mannsnavnet Gunnarr, og etterleddet har sikkert hatt formen býr, som ellers i Vestfold; skriftformene fra HHS er islandske. I gatenavnet Gunnarsbøveien er gårdsnavnet gitt en feilaktig, arkaiserende form.
Gunnarsby lå mellom den forsvunne storgården Haugar og østre enden av Kanalen, sundet mellom Tønsberg og Nøtterøy, og Johnsen antar at gården ble utskilt fra Haugar «før byen blev eget rettsdistrikt med egen grense». Navnet er likevel neppe eldre enn begynnelsen av 800-tallet (op. cit. 32 f.)
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=bbd0d39d-f6ce-11e3-a105-001cc4ddf0f4