You are here: BP HOME > ELN > Noen -by- og -bø-navn i Norge og Båhuslen > fulltext
Noen -by- og -bø-navn i Norge og Båhuslen

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages
Choose display
  • Enable images
  • Enable footnotes
    • Show all footnotes
    • Minimize footnotes
Search-help
Choose specific texts..
    Click to Expand/Collapse Option Complete text
Click to Expand/Collapse OptionA
Click to Expand/Collapse OptionB
Click to Expand/Collapse OptionD
Click to Expand/Collapse OptionE
Click to Expand/Collapse OptionF
Click to Expand/Collapse OptionG
Click to Expand/Collapse OptionH
Click to Expand/Collapse OptionI
Click to Expand/Collapse OptionJ
Click to Expand/Collapse OptionK
Click to Expand/Collapse OptionL
Click to Expand/Collapse OptionM
Click to Expand/Collapse OptionN
Click to Expand/Collapse OptionO
Click to Expand/Collapse OptionR
Click to Expand/Collapse OptionS
Click to Expand/Collapse OptionT
Click to Expand/Collapse OptionU
Click to Expand/Collapse OptionV
Click to Expand/Collapse OptionØ
Click to Expand/Collapse OptionÅ
Ulsby 
gnr. 4.5 i Rødenes hd., Østfold 
NG I 166 
N50 2014.3 4810 
Ø 2,3 km 
Rel. skyld: 0,9 
ú1qsby (Bugge 1881, NG), 1uSby (AN ca. 1955) 
j Wlfsbø … j sydra RB 149, 1401. j Vlf(s)bø … j nordra gardenom RB 150, 1401. Wluszby NKJ I 23, 1575 (= St 22a). Wlszbye NKJ I 24, 1575 (= St 22b). Ulsby Aktst I 57, 1591. Wlszbye 1593 NG. Wllszby 1/1 1593 bs AN. Wlsby 1604 bs AN. Wlszbye 1613 ls AN. Wlsbye 1614 ls AN. Wlsszbye 1/1, Vlsszbye ½ 1618 bs AN. Wlsbye, Wlffsbye 1619 bs AN. Wlszbye 1626 NG. Vlsbye 1647 I 108. Wlsbye 1647 I 113 117. Ulffsbye, Nørdre Wlffsbye 1661 lk. Ulsbye (n, s) 1665 matr. 1723 matr E M. Ulfsbye (n, s) 1801 ft AN. Ulsby (Ulfsby) (n, s) 1838 matr 
Forleddet tolkes i NG som mannsnavnet Ulfr, og Oluf Rygh anser Ulsby, Svensby og Åseby som deler av en eldre gård «hvis Navn er forkommet ved Udstykningen».
Ulfr er ifølge GPNS (s. 270) et «gammelt, meget udbredt Navn». E.H. Lind (sp. 1054 f.) har mange belegg og karakteriserer det som «urgammalt». Den vide utbredelsen understrekes ved at Lind i supplementsbindet har åtte spalter med belegg (sp. 795–804); her kommenteres bl.a. at navnet kjennes i Norge allerede før landnåmstida på Island, og at det synes å være mindre utbredt på Island enn i Norge. Også i Sverige og Danmark er navnet spesielt vanlig (Lundgren-Brate s. 288, fire skuffer med belegg i SMPs samlinger og flere runebelegg; DgP I 1520–26), og fra England føres opp en rekke eksempler (Björkman s. 165 f., Fellows-Jensen 1968: 321–24, Insley s. 437–40). Hvorvidt navnet også har forekommet i Normandie, blir mer usikkert, da det kan forveksles med et frankisk Wulf (Adigard s. 233 f.).
Personnavnet finnes uten tvil i flere norske stedsnavn, men Oluf Rygh presiserer i GPNS (loc. cit.) at enkelte av de navnene han fører opp, i virkeligheten kan inneholde sammensatte personnavn med forleddet Ulf (Ulfarr, Ulfheðinn og Ulfhildr), og «i Nutidsform kunne Sammensætninger tildels let forvexles med de med Ǫlvir dannede». Blant Ryghs 33 eksempler er det 11 sammensetninger med rud/rød, men ingen navn på stad og bare dette éne på by.
Lundgren-Brate (loc. cit.) har også noen stedsnavneksempler, bl.a. ett på ryd og to på torp. Fra Finland nevnes et «Vlpsby» (1344; = Ulvsby på Åland? jfr. Hellberg 1987: 39 f.), og Elof Hellquist har ett Ulfsbyn fra Dalsland og fire fra Värmland (1918: 65 f.). Med ett unntak synes disse å være forholdsvis unge navn. Ifølge SOÄ XIX 122 er Ulvsbyn i Vedbo hd. første gang belagt som et torp i 1613; seinere er det registrert som ¼ mt. I Kils hd. i Värmland er det to eksempler på Ulvsby, begge knyttet til bebyggelser på ¼ mt. og det éne belagt første gang i 1594 («Wlfzbÿn»), det andre er belagt som «Ulfzbÿ» i 1624 (SOV VIII 25, 58). Ulvsbyn i Väse hd. er på ½ mt. og belagt første gang i 1581 («Ulfszbÿ»; SOV XIII 8). Ulvsbyn i Sunne sn. i Fryksdals hd. er på den annen side et helt «mantal», og navnet er første gang belagt i et diplom fra 1460 som «(j) Wlffzbynom» (SOV II 26).
Også i Danmark skal personnavnet ifølge DgP (bd. I, sp. 1525 f.) foreligge som forledd i mange stedsnavn; flest på torp, men også bl.a. i navn på lev, sted og by. John Kousgård Sørensen (1958a: 129 f.) avviser imidlertid at forleddet i de to danske Ulsted skal inneholde mannsnavnet («som almindeligt antaget»), og argumenterer for dyrebetegnelsen bl.a. med den begrunnelsen at ingen andre nordjyske sted-navn med sikkerhet inneholder mannsnavn. Forleddet i DgPs *Ulfsby, det slesvigske Ølsby, tolkes av Birte Hjorth Pedersen (1960: 40) til mannsnavn som tilsvarer enten norrønt Eyleifr eller Ǫlvir; det nevnes ikke av Kristian Hald (1930).
Erik Björkman (loc. cit.) nevner under Ulf flere stedsnavnsammensetninger: Ulveston, Ulfskelf, Uldale, Ullswater, Ulsby, Ulseby og Olseby, og også Gillian Fellows-Jensen (1968: 321 f.) har mange, bl.a. tre Ulfsbýr fra Lincolnshire som alle er belagt i DB (jfr. Fellows-Jensen 1978: 62). Det ene av disse, nå forsvunnet, var forvansket til Ouseby, og samme form har to Ulfsbýr i Cumberland og Dumfriesshire; det siste navnet likeledes forsvunnet (Fellows-Jensen 1985: 37).
Det kan ikke ses helt bort fra at navn på Ul(f)s, trass i entallsgenitiven s, inneholder dyrenemnet (se bl.a. Fries 1986), men spesielt i et bynavn i Østfold, og her i Rødenes hvor personnavn + by er så utbredt, er det liten grunn til å tvile på Ryghs tolkning.
Ulsby ligger øst for Rødenessjøen, nord for gnr. 6 Åseby og sørøst for gnr. 3 Jåvall. Nordvest for Jåvall ligger gnr. 2 Krok, og nord for denne gnr. 1 Oppsal. Sør for Åseby ligger gnr. 7 Hen (vin-navn), og deretter følger gnr. 8 Olerud og gnr. 9–11 Degnes (Digranes). På vestsida av sjøen ligger (sørfra) gnr. 55 Folkenborg, gnr. 57 Faukerud og gnr. 59.60 Rakkestad.
Av disse 11 gårdene hadde Jåvall høyest skyld i 1647, tilsv. 65 lpd. korn. Rakkestad skyldte 51 lpd., Oppsal 48 lpd., Degnes 45 lpd., Krok 40 lpd., Ulsby 32 lpd. og Åseby 30 lpd. Folkenborg skyldte 25 lpd., Faukerud 22 lpd., Hen 15 lpd. og Olerud tilsv. 15 lpd. korn. Gjennomsnittsskylda var ca. 35 lpd., og begge by-gårdene lå dermed noe under dette, men de skyldte likevel langt mer enn rud-gårdene og dobbelt så mye som vin-gården Hen (jfr. tilsvarende bl.a. ved Stillesby noe lenger sørover langs sjøen). By-gårdene får en relativ skyld på 0,9. Både Ulsby og Åseby kunne etter beliggenheten antas å være utskilte deler av Jåvall, men vel så sannsynlig er det at de utgjør deler av en annen gård, som kunne tenkes å ha vært vel så stor som Jåvall. En slik oppdeling kan vanskelig dateres; den kan ha skjedd når som helst fra vikingtida til et stykke opp i kristen middelalder. Hen kunne rimeligvis antas å ha vært navn på ei eng under denne gården, som først er blitt utskilt som egen bebyggelse i relativt sein tid. Når Oluf Rygh også antar at Svensby har vært del av samme opphavsgård, beror det uten tvil på en misforståelse. Dette er nå et bruk (nr. 3) under Jåvall, det nevnes ifølge oppskrifter i ANs samlinger første gang som husmannsplass i kirkeboka for 1751 og er småbruk i 1838. Ifølge kartet skal bruket ligge nord for Jåvall 
Go to Wiki Documentation
Enhet: Det humanistiske fakultet   Utviklet av: IT-seksjonen ved HF
Login