– stei1nsbø, stæi1nsbø (Bugge ca. 1880), stei1nsbø (NG)
Steensbøe 1610 NG. 1612 NG. Stiensbøe 1647 XI 123. Stensbøe 1661 lk. 1665 matr. Steensbøe 1668 NG. Stensbøe (øde) 1723 matr E M. 1801 ft. Steensbø 1838 matr. Steinsbø 1886 matr
Magnus Olsen forklarer i NG forleddet som «enten Mandsnavnet Steinn eller Appellativet steinn m.», og viser til NG Indl. s. 79 og til GPNS s. 235. I innledningsbindet nevnes først at «de mange af dette Ord kommende Navne» som regel viser til store, jordfaste steiner eller bautasteiner, eller også til fjell, høye holmer eller småøyer. Det understrekes at navnene sjelden viser til steinet jordbunn – da brukes gjerne grjót – og m.h.t. forledd med genitivs-s (Steins), hevdes det at dette oftest kommer av mannsnavnet Steinn eller et sammensatt mannsnavn på Stein-, f.eks. Steinarr eller Steinulfr. Se ellers drøftingen under Stensby s. 374 ff. nedenfor. Steinsbø i Finnås ligger ca. 1 km nord for kirken i Bremnes sn., på den andre sida av Storavatnet. De nærmeste nabogårdene synes å være gnr. 91 Urang i øst, gnr. 92 Laurhammar (ikke avsatt på N50-kartet), gnr. 94 Gåsland nærmere vannet (og i middelalderen nevnt som kirkested) og videre motsols: gnr. 95.96 Habbastad, gnr. 97 Søvoll, gnr. 98 Sæverud (Øydjorda), gnr. 99 Brekke, gnr. 100 Økland, gnr. 108 Stavland, gnr. 109 Svortland, gnr. 89 Holland og gnr. 90 Særstein (med daglignavnet Stølo). Ifølge skattematrikkelen for 1647 har Habbastad hatt høyest skyld, i 1647 tilsv. 106 lpd. korn. Svortland skyldte 70 lpd. og Søvoll, Urang og Økland 60 lpd. hver. Det gamle kirkestedet Gåsland skyldte 50 lpd., Laurhammar 39 lpd., Brekke og Stavland 35 lpd. hver og Steinsbø 33 lpd. Bare ubetydelig mindre skyld hadde Holland, mens Sæverud skyldte 27 lpd. Særstein hadde lavest skyld med 20 lpd. Med en gjennomsnittlig skyld på ca. 48 lpd. får Steinsbø en relativ skyld på 0,7, og det er grunn til å anse gården som enten en sein nyrydding eller en relativt ung utskilt del av en av nabogårdene, i så fall helst Gåsland. Dette bidrar imidlertid ikke vesentlig til tolkningen av forleddet. Det kan bemerkes at både Habbastad og Gåsland ifølge Magnus Olsen (NG XI 133) kan tolkes til mannsnavn, hhv. Hagbarðr og Gási, men i Gåsland foretrekker han likevel fuglenemnet, bl.a. fordi forleddet i Svortland skal være fuglenemnet súsvǫrt (jfr. s. 134).1
Selv om det éne av disse eller begge skulle ha personnavn i forleddet, er det ikke gitt at det samme er tilfellet med Steinsbø. Her kan det sammenliknes med det dunkle navnet Særstein og delvis også med Laurhammar. Særstein er ifølge NG XI (s. 132) bare kjent i skrift; til daglig kalles stedet Stølo, men Magnus Olsen antyder en tolkning *Sess-steinn om en «Steen til at sidde paa» eller «sædeformet Afsaats i en Bergside». Uansett tolkningen av forleddet er etterleddet utvilsomt appellativet steinn, og i Laurhammar, der forleddet kan være gen. sg. av et tidligere navn *Laug på Storavatnet, er etterleddet likeledes uproblematisk. Begge navnene viser til forekomst av steiner eller berghamrer, jfr. også Urang, der forleddet er urð f. I denne sammenhengen er en tolkning av Steinsbø til appellativet steinn ikke urimelig, men det må i så fall helst være tale om én eller annen markert stein eller et fjell (som for øvrig her helst har navn på såta; jfr. Helland 1921: 222 f.). Steinsbø må likevel anses som usikkert forklart
