gnr. 5 i Herdla hd., Hordaland
– å'2sbø (NG), "ås3bø (AN 1947).
Uttalen fra AN saml. med mellomvokal [3] bør trolig forstås som vokalinnskudd ved konsonantsammenstøt; jfr. skriftformene fra bl.a. 1610. Som i Alversund er det her tvilsomt om det er aktuelt å tale om tonelagsopposisjon
Asbø NRJ II 501, 1519. Aasbøe NLR III 110, 1563. (1566–67, jfr. Åsbø i Alversund). Assebø 1610 NG. Aassebø 1610 NG. Aasebøe 1647 XI 281. Aasbøe 1665 matr. 1667 NG. Aasebøe 1723 matr E M. Aasebø 1801 ft. 1838 matr. Aasbø 1886 matr
Også her forklarer Magnus Olsen navnet kort som *Ásbœr og viser til samme navn i Etne.
Åsbø ligger på Holsnøyna mellom en markert ås og Storavatnet, og en tolkning til appellativet áss m. er sannsynlig. På vestsida av åsen ligger gnr. 6 Rossland med gnr. 4 Vikebø i sør og gnr. 3 Skintveit i sørøst. Nordvest for Rossland ligger gnr. 7 Skurtveit. og sør for denne – på et stort nes – gnr. 8 Io. Øst for Io, tvers over Rosslandspollen, ligger gnr. 1 Eikeland og gnr. 2 Ryland. Nord på øya ligger (østfra) gnr. 10 Landsvik, gnr. 11 Kårbø, gnr. 12 Brotshaug, gnr. 13 Husebø og gnr. 14 Skjeljanger. Kirkestedet, gnr. 15 Herdlo, ligger på den andre sida av Herdlefjorden, om lag 7 km vest for Åsbø, og mellom Io og Herdlo ligger gnr. 9 Ypso; denne kjennes fra BK, men ifølge NG deretter først i 1667, og den er ikke nevnt i 1647-matrikkelen; det er grunn til å tro at den først da nylig var blitt gjenopptatt etter en lang ødeperiode.
I forbindelse med drøftingen av Kårbø har jeg sammenliknet landskyldopplysningene i 1647-matrikkelen for disse gårdene og vist at Skurtveit, Vikebø og Åsbø, som skyldte tilsv. 15 lpd. korn hver, sannsynligvis er de yngste, men at de tross alt kan antas å tilhøre sein vikingtid, evt. tidlig middelalder. Det kan nevnes at det var én bruker på Åsbø og på Skurtveit i 1647, men to på Vikebø, og det er mulig at dette kan tas som en indikasjon på at Vikebø er noe eldre enn Åsbø. På den annen side synes Vikebø ikke å dukke opp i kildene før i 1563, mens Åsbø var skattlagt i 1519. Det er likevel mulig at belegget «Vigh» som følger umiddelbart etter «Asbø» i NRJ II 501, er et eldre navn på denne gården;1
Vikebø ville i så fall være en parallell til Åsbø og Liabø i Vikedal; se ovenfor. Det ville ikke være urimelig å tenke seg en opphavsgård Vik her (navnet kunne opprinnelig denotere Rosslandspollen) – med Rossland (til (h)ross n., ‘hest’) som en tidlig utskilt del. Skintveit og Skurtveit kunne tenkes som rydninger under denne opphavsgården og Åsbø kan ha vært en ‘avsidesliggende eng’. Vikebø måtte i så fall anses som et sekundært navn, oppstått etter at denne delen av gården ble gjenopptatt etter en ødeperiode.
Alternativt kunne man tenke seg at så vel Åsbø, som Vikebø og Skurtveit (evt. også Skintveit) var utskilt fra Rossland, men det er vanskeligere å forestille seg Rossland som navn på en opphavsgård
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=bc211906-f6ce-11e3-a105-001cc4ddf0f4
