You are here: BP HOME > ELN > Noen -by- og -bø-navn i Norge og Båhuslen > fulltext
Noen -by- og -bø-navn i Norge og Båhuslen

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages
Choose display
  • Enable images
  • Enable footnotes
    • Show all footnotes
    • Minimize footnotes
Search-help
Choose specific texts..
    Click to Expand/Collapse Option Complete text
Click to Expand/Collapse OptionA
Click to Expand/Collapse OptionB
Click to Expand/Collapse OptionD
Click to Expand/Collapse OptionE
Click to Expand/Collapse OptionF
Click to Expand/Collapse OptionG
Click to Expand/Collapse OptionH
Click to Expand/Collapse OptionI
Click to Expand/Collapse OptionJ
Click to Expand/Collapse OptionK
Click to Expand/Collapse OptionL
Click to Expand/Collapse OptionM
Click to Expand/Collapse OptionN
Click to Expand/Collapse OptionO
Click to Expand/Collapse OptionR
Click to Expand/Collapse OptionS
Click to Expand/Collapse OptionT
Click to Expand/Collapse OptionU
Click to Expand/Collapse OptionV
Click to Expand/Collapse OptionØ
Click to Expand/Collapse OptionÅ
*Loptsbýr 
forsv. gård i Berg hd. (?), Østfold 
NG I 232 
 
 
 
 
Lofpzbear l[iði] (gen.) DN IV 228, 1344 (Idd tingsted) 
Oluf Rygh har ført opp belegget under «Forsvundne Navne» i Berg, og han kommenterer kort: «Loptsbýr, af Mandsnavnet Loptr», men denne tolkningen bør kunne avvises på samme grunnlag som ovenfor, og navnet kan tolkes til appellativet lopt n. Det er likevel mulig at belegget i det hele tatt må revurderes. Etter en lang drøfting i BØ manus kommer Kåre Hoel fram til en annen tolkning av navnet. På grunnlag av den strengt geografiske rekkefølgen i kilden identifiserer han aller først belegget med gnr. 66,1 Låby.1 Han forsøker deretter – på språklig grunnlag og med henvisning til bl.a. det forsvunne *Loptsbýr i Rakkestad – å forklare en evt. overgang fra et eldre navn Loptsbýr via «j Logby» (tre ganger i RB 502 f., 1397) til den registrerte uttaleformen ["låby]. Etter bl.a. å ha vurdert hvorvidt formene fra RB kan skyldes en feilaktig tilbakeslutning fra skriveren, sier han seg
mest tilbøyelig til å tro at det er den enkeltstående formen «Lofpzbear» i Berg og den sannsynlig også hithørende «Lofsbø» i Rakkestad som er «feiletymologisering» av skriverne, og at også disse kommer av et opph. Lǫgbýr.2
Alt tyder på at Hoel har rett i identifiseringen av belegget fra DN IV 228, og det er også grunn til å anta at navnetolkningen hans har mye for seg. Her skal bare legges til at ortografien i dette brevet på enkelte punkter er noe spesiell, og en feilaktig form kan skyldes eller være påvirket av skrivemåten «Hofps l[iði]» (jfr. gnr. 36.37 Hov i Idd) noe lenger opp.3 Uansett tolkning, er det klart at en tolkning til et mannsnavn Loptr er uaktuelt.
 
1. Allerede Ivar Sætrang (1915: 105) pekte på dette, men han har også en idé om at både *Loptsbýr og *Lǫgbýr har vært brukt, og den gjengis her for kuriositetens skyld: «I biskop Eysteins form (fra 1397) Logby har vi da en erindring om, at gaarden hadde været en tingplads i gammel tid. Og i formen Loptby (fra 1344) en erindring om en af gaardens eiere eller tingstedets lovlærde eller det tilligende hovs goder». 
2. Oluf Rygh har ikke noe forslag til tolkning av Låby eller Lobben (se under drøftingen av Bilbøen ovenfor); Hjalmar Falk (NG V 239) tolker navnene som sammensatt med lǫgr m., ‘rennende vann’, men Kåre Hoel mener (i BØ manus for Rakkestad) at denne tolkningen blir tvilsom. Han argumenterer heller for at forleddet er lǫg n. pl., og at navnet viser til at gårdene har vært tingsteder. I en note viser han til at Sætrang (1915: 105) er av samme oppfatning. 
3. Konsonantsekvensen fpz er enestående; den er ikke registrert noe annet sted i DN (I–XXI), men den tilsvarer fps, som finnes i «Hofps l[iði]» noe lenger opp i samme brev (jfr. gnr. 36.37 Hov i Idd). Denne finnes på sin side fem andre steder i DN: en gang i en mnty. tekst, to ganger i formelen «ffyrste peningæ oc øffpstæ», i ett tilfelle ved en genitiv av et personnavn («Iosæfps»; DN I 326; 1374–75) og én gang i et sammensatt stedsnavn – «hi (!) Giufps iordhevnde» (= gnr. 47 Gjuvsjordet i Hol; NG V 170) – i et brev sterkt preget av vaklende ortografi (DN X 137; 1443). Eksemplene viser at «fp» i disse brevene – som ventet – gjengir fonemet /f/. Om norrønt lǫg allerede på 1340-tallet var blitt til lov, kunne skriftformen fra 1344 kanskje forstås som *Lovby med en feilaktig innkommet genitivss. En indikasjon på at denne formen kunne forekomme, er skrivemåten «lofmader» i DN II 204 (1341, Hobøl), der ordet rett nok er markert med asterisk, som i alle fall i seinere bind tyder på at formen er åpenbart feilaktig eller påfallende. 
Go to Wiki Documentation
Enhet: Det humanistiske fakultet   Utviklet av: IT-seksjonen ved HF
Login