Isagspart 1606 NG. Jsachsbøe 1647 IV 162. Isachs Bøe 1661 lk. Jsachsbøe 1665 matr. 1668 NG. Isacksbøe 1723 matr E M. Isachsbøe 1801 ft. Isaksbø 1838 matr
Oluf Rygh opplyser i NG at gården er en opprinnelig part av Bø (gnr. 117.118), og at den har navn «efter en Eier eller Bruger langt tilbage i tiden, som har hedet Isak». Rygh har sikkert rett, og dette understrekes av navnet (eller betegnelsen) fra 1606. Ifølge GPNS (s. 145) forekommer Ísakr i Norge allerede på 1100-tallet, og E.H. Lind har en rekke belegg både fra sagaer, annaler og tidlige diplomer. Etter ca. 1300 er navnet «tämligen vanligt»; og det samme gjelder i Danmark og Sverige (jfr. NK VII 141, 219; DgP I 695–07 og ca. 600 belegg i SMPs samlinger – de eldste fra 1100-tallets Lund, og seinere hovedsakelig i østlige og sørlige deler av Sverige). I sitt manus til GPNS oppgav Rygh ett gårdsnavn under oppslaget Ísakr: gnr. 62 Isakrud i Sør-Odal, men utgiverne har supplert med et (forsvunnet) navn fra Grue. Gårdsnavnet fra Odalen behøver slett ikke å gå tilbake til norrøn tid; det forekommer ifølge NG III 185 første gang i 1723, skrevet «Isachrud». Navnet fra Grue er på den annen side gammelt, men kan tidlig ha gått av bruk. Belegget er hentet fra RB 458, der det opplyses at Grue kirke til presttaka hadde bl.a. «j Jsakx holmanom ij stænger ok þridia firir Haughs moon». Av dette forstår Oluf Rygh at Isaksholmen har vært en slåtteteig, «formodentlig en Holme i Glommen».1
Belegget er interessant ikke bare på grunn av alderen, men også fordi det knytter personnavnet til ett av de områdene der navnet seinere er mindre brukt.2 Foruten navnet i Grue, nevner Lind (sp. 658) ytterligere ett belegg fra Røde bok, «j Jsaks rudi», som på s. 382 nevnes under Kville kirke i Båhuslen.3
I Lind Suppl. (sp. 533) nevnes også Isaksbø, og – «antagl. av nyare ursprung» – gnr. 174 Isakstua i Fåberg (NG IV1 233) og gnr. 26 Isakbukta i Lebesby (NG XVIII 216). M.h.t. fåbergnavnet, kan det merkes at eldste belegg ifølge NG er samtidig med eldstebelegg for Isakrud i Sør-Odal, som til tross for etterleddet kan være en etterreformatorisk navnelaging. Hvorvidt Isaksbø på Lesja går tilbake til sein norrøn tid, lar seg neppe avgjøre med sikkerhet, men etter beliggenhet og landskyld er det ingen grunn til å anta særlig høy alder. Ifølge 1647-matrikkelen skyldte gården da tilsvarende 15 lpd. korn og hadde en relativ skyld på 0,5, det samme som gnr. 114 Ulateig og gnr. 116 Augard, også disse med navn av yngre, sekundær type. Se nærmere under drøftingen av gnr. 115 Kårbø
