gnr. 33,2.3 (u. Bie) i Øyestad herred, Aust-Agder
N50 1611.4 ca. 8478 (÷) (jfr. Bie)
– å1sbe7 (NG), 1å'sb3, 1å'sp3 (AN 1957)
Aaszbie 1611 NG. Aasbøe (u Bie) Omt 1624: 65. Aaszbie 1630 NG. Aasbøe ¼ 1661 lk. Bie med Aasbie 1665 matr. Bie og Aasbie 1670 NG. 1723 matr E M. Aasbie 1886 matr. 1950 matr.
Gården nevnes hverken i 1801-folketellingen eller 1838-matrikkelen
Amund B. Larsen lar spørsmålet om forleddet stå åpent:
*Ásubœr eller *Ásabœr, sms. med Kvindenavnet Ása eller Gen. Flt. af áss m., Aas, jfr. PnSt. S. 14. Navnets 2det Led kan her være Gaardnummerets Navn, men i dettes nuværende Form, Dativen[,] vilde det vel ikke være blevet saaledes forkortet i Udtalen. Jfr. Forholdet mellem Skriftformerne for Bie og Naksbø, Fjære GN. 13. 14 og 15. Samme Navneform Gjerstad GN. 23.
Navnet er ikke avsatt på ØK eller N50, men etter terrengforholdene bør en appellativ tolkning av forleddet kunne vurderes. Sannsynligvis må det i så fall forstås som gen. pl. – det er mange små åser her – men det skal heller ikke ses bort fra at én av dem kan ha gitt navnet, f.eks. Sagåsen. Til tross for den konsekvente skrivingen uten mellomvokal kan kvinnenavnet Ása – kanskje helst i den nåværende formen Åse – heller ikke utelukkes. For en drøfting av dette personnavnet, se Åseby i Rødenes, s. 481–83 nedenfor.
Etter de fleste skriftformene og gårdens status som underbruk (i alle fall siden 1624) er det grunn til, slik Larsen gjør, å vurdere hvorvidt etterleddet kan være matrikkelgårdens navn. Men dette, uttalt ["bi'3], må være stivnet dativ Býi av sideformen Býr, og så vel Åsbø som andre navn i området, f.eks. Naksbø i Fjære (se ovenfor) og Åsbø i Gjerstad (ovenfor), viser at formen i sammensatte navn har vært bø (eller bœr, dersom navnet går tilbake til norrøn tid). Aksentforholdene må forklares som ved Åsbø i Gjerstad, men dersom nå etterleddet likevel skulle være en tidligere form av matrikkelgårdens navn, ville tonem 1 være lettere å forstå.
Bie og Åsbø ligger på fastlandet innenfor Hisøy, med gnr. 5 His ca. 1 km rett i sør og gnr. 4 Løvoll sør for denne. I øst er nærmeste nabogård til Bie gnr. 32 Strømsbu, i vest ligger gnr. 34 Klådeborg og ca. 2 km i nord gnr. 44 Solberg. Vest for denne ligger gnr. 43 Bråstad. På fastlandet sørøst for Løvoll er gnr. 29 Nattvik, gnr. 30 Rød og gnr. 31 Skarpnes, og mellom disse og Klådeborg ligger gnr. 36 Asdal og gnr. 35 Seldal. Denne og Klådeborg nevnes i kildene f.o.m. 1611 og Skarpnes fra 1593, men ingen av dem er tatt med i 1647-matrikkelen – Skarpnes sikkert fordi den var lensmannsgård; de andre to lå muligens øde.
Ifølge 1647-matrikkelen hadde His og Asdal høyest skyld, tilsv. 60 lpd. hver; Rød skyldte 50 lpd., Bråstad, Løvoll og Nattvik skyldte 40 lpd. hver, Bie 15 lpd., og Strømsbu og Solberg skyldte 10 lpd. hver. Ifølge landkommisjonens jordebok fra 1661 hadde Skarpnes en skyld på 3 huder, Klådeborg ½ hud og Seldal ¼ hud. Her er skylda for Bie og Åsbø fordelt, slik at Bie står oppført med 1 hud og Åsbø med ½ hud, altså tilsv. hhv. 10 og 5 lpd. korn. Så seint som i 1886 utgjorde skylda for de to brukene som nå bærer navnet Åsbø, om lag en tredjedel av matrikkelskylda for Bie (12 mark og 46 øre av 34 mark og 16 øre). Trekkes også tallene fra 1661 med i sammenlikningen, blir gjennomsnittlig skyld midt på 1600-tallet ca. 28 lpd., og Bie hadde da en relativ skyld på 0,4 og Åsbø 0,2. Bie må være én av de mindre og trolig yngre gårdene, og det er ingen grunn til å anta at Åsbø, som bruk under Bie, går særlig langt tilbake. I 1661 hadde gårdene samme eier, men ulike brukere. Om dette er forhold som går langt tilbake, kan det ikke ses bort fra at gårdsbruket og navnet Åsbø går tilbake til middelalderen. Men det er like sannsynlig at det er oppstått ved en deling av Bie på et seinere tidspunkt. Så vel tolkning som datering av navnet blir imidlertid usikker
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=bc1ec546-f6ce-11e3-a105-001cc4ddf0f4
