gnr. 72 i Etne hd. (Grindeim sn.), Hordaland
N50 1214.2 3420 (÷, jfr. Åsbøåsen)
– aa2sbø (Bugge 1880, 1886), å'2sbø (NG), 1ozsb3, 1ozsp3 (AN 1943)
Bøe (øde) 1610? NG. Aasebøe 1647 XI 84. Aassbøe 1661 lk. Aasbøe 1665 matr. Aasbøe 1668 NG. 1723 matr E M. 1801 ft. Aasbø 1838 matr
Til tross for det eldste belegget (som rett nok anses som usikkert identifisert) fører Magnus Olsen i NG opp en norrøn form *Ásbœr, som han forklarer som «Aas-Gaarden, af áss m. (Indl. S. 42) og bœr m. (Indl. S. 47)», og han viser til at navnet i Hordaland også finnes i Fjelberg, Alversund og Herdla. Forklaringen skyldes trolig uttalen med tonem 2. Oppskrifter i AN saml. fra 1943 viser imidlertid tonem 1, men hvorvidt dette er en nyere utvikling, lar seg nå neppe avgjøre.1
Olsens tolkning er sikkert rett, selv om det er usikkert om navnet går tilbake til norrøn tid. Formen fra 1647-matrikkelen kunne tyde på et opprinnelig tostavet forledd, altså gen. pl., av áss, evt. gen. sg. av kvinnenavnet Ása, men med bare dette éne, relativt unge belegget blir disse forklaringene mindre sannsynlige, og terrengforholdene taler for at forleddet er ås m. sg. Rett opp for gården ligger den 222 m høye Åsbøåsen på et stort nes i Stordalsvatnet. De nærmeste nabogårdene er gnr. 71 Ekreim (*Eikreimr) på østsida av åsen, og gnr. 73 Rame (*Rammr; om et nes) ca. 1,5 km i vest. Vest for Rame, og nærmere kirkestedet Grindeim, ligger gnr. 74 Ramsvika (tydeligvis sekundær til Rame). Øst for Ekreim ligger først gnr. 70 Sande og så gnr. 69 Flokatveit (ifølge NG til mannsnavnet Flóki). På nordsida av et trangt sund i vannet ligger gnr. 49 Noreim, og ca. 2,5 km øst for denne gnr. 50, som fra gammelt av har vært kalt Nes (i dagligtale Neset), men som i matrikkelen har fått navnet Nernes (Nedre-Nes). Rett overfor Rame ligger (vestfra) gnr. 39 Grønstad, gnr. 40 Hovland og gnr. 41 Skjeldal.
Ifølge skattematrikkelen fra 1647 skyldte Rame tilsv. 130 lpd. korn, Skjeldal 95 lpd., Grønstad 80 lpd., Hovland 60 lpd., Noreim 50 lpd. og Nes 40 lpd. Ekreim, Ramsvika og Sande skyldte 30 lpd. hver, Flokatveit 20 lpd., mens Åsbø skyldte bare tilsv. 5 lpd. korn i 1647. Gjennomsnittlig landskyld tilsvarte 52 lpd. korn, og relativ skyld for Åsbø blir dermed mindre enn 0,1. Særlig sett i forhold til gården med det klart sekundære navnet Ramsvika, er det grunn til å tro at gården og navnet tilhører nyere tid. På den annen side ble skylda raskt satt opp; allerede i 1661 skyldte Åsbø ½ laup smør og 1 våg korn, altså tilsv. ca. 12,5 lpd. korn, og gammel skyld i 1838-matrikkelen er 1 laup (= 20 lpd. korn). På dette grunnlag kan det kanskje ikke ses bort fra at gården tross alt kan gå tilbake til middelalderen, men så har ligget øde helt til begynnelsen av 1600-tallet; men når gården så seint som rundt 1800 har en – i denne bygda – så pass ubetydelig landskyld, blir dette høyst hypotetisk. I bygdeboka (Dyrvik 1968: 334) står Åsbø oppført blant middelaldergårdene, uten at jeg kan se at dette noe sted er underbygget (boka mangler register, og jeg kan ha oversett enkelte henvisninger til gården). Det er imidlertid klart at de fleste gårdene på sørsida av vannet lå øde til langt ut på 1500-tallet. En kartskisse (op. cit. 335) viser at det mellom Frette i øst og Rame i vest bare var Sande som var i bruk i 1519 (jfr. NRJ II 524), og s. 344 nevner Dyrvik at Åsbø var blant de siste gårdene som ble gjenopptatt. Det skulle likevel – og trass i den ubestemte formen – være grunn til å anta en forklaring av bø som ‘avsidesliggende eng’, kanskje opprinnelig brukt usammensatt, dersom belegget fra 1610 virkelig gjelder denne gården. Forleddet er så satt til for å presisere beliggenheten ved den dominerende terrengformasjonen. En slik tolkning kan kanskje også forklare den nåværende uttalen med tonem 1
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=bc1fb16e-f6ce-11e3-a105-001cc4ddf0f4
