Inlands Södre hd. (Torsby sn.), Båhuslen
– to199Spy, to1S_By, to1-SBy (OGB)
j Þoresby DN IX 175, 1377 (Tegneby). a Þoresby DN III 337 1387 (Berg i Tegneby). j Þoresbiar sn RB 329, 1388. Þoresbiar k RB 330, 1388. till Þorsbo (!) k, a Þorsby RB 333, 1388. j Þoresby sn RB 245, 1396. firir Þoresby (sn) RB 528, 1399 (= NgL 2 r I 402). (a Þoresby RB 535, ca 1400). j Þoresbear sn RB 322, 1402 (tilf). j Þorsby sokn DN II 527, 1430 (Morlanda). a Toresby DN V 586, 1457 (Oslo; påskrift = NgL 2 r II 430). Thoresbysokn DN XIV 125, 1485 (Kastellekloster). i Toressby DN VIII 517, 1523 (Dragsmark). Thoresby sn NRJ IV 180, 1528. aa Thoresby (2 br) NRJ IV 181, 1528. i Torsby DN XIII 729, 1538 (Torsby). Torsby sn NRJ V 121, 1542. i Torsby NRJ V 123, 1542. Torsby 1544–1881 OGB. aff Torsby (sn) NLR I 85f, 1557–58. y Torsby NLR I 151, 1557–58. (aff) Torsby (sn) NLR II 151 204, 1560–61. Torsby sn NRJ V 480 643 656, 1568. i Torsbi (3 br) NRJ V 487, 1568. Thorsby (sn) NRJ V 610 625, 1568. Torsby (gd) NRJ V 610 626, 1568. Thorsby, Torsbi 1573 OGB. T(h)oursbye, Torssbye 1581 OGB. Thorsbye 1586 OGB. i Torsby Aktst I 47, 1591. Torsby sn, pgld JN 27 36 46 51 66 72, 1576–97. Thorsby sn, pgld Torsby k JN 13, 1591. Torssby sn, pgld JN 61, 1592. Torsby sn, pgld, pgd, k JN 101 169 179 185 187 191–93, 1594. Torsby sn, pgld, k, pgd JN 470 515–17, 1597. i Tordzby JN 508, 1597. Torsby(e) Aktst I 134 142, 1610. Torsebye (sn) Aktst I 641, 1647. Toersbye sn Aktst I 646, 1647. Torszby Aktst II 71, 1648. Toersby(e) 1650-t OGB. Torssby 1659 OGB. 1680 OGB. Thorsby (altern) 1811 OGB.
Belegget i RB 535 står i kilden under Bäve kirke, men ifølge OGB XII1 73 (note) hører det sikkert hit
Assar Janzén forklarer i OGB forleddet som «mansn. Tore, fvnord. Þórir» og viser til «SIOD 1,57», d.v.s. Hjalmar Lindroths utredning om herreds og soknenavnene i Båhuslen, utgitt i 1918. Lindroth gjengir der bl.a. et sagn om en «Tore Brack», som den første bebyggelsen skal være oppkalt etter, og han understreker at sagnet kan ha en viss historisk kjerne. Elof Hellquist (1918: 107) setter også navnet til Þórir.
Torsby ligger ca. ½ km sør for kirken, i enden av en dal som strekker seg gjennom Harestad sn. sørøstover til Nordre älv. Det går også relativt brede daler til nordøst og sørvest og en trangere dal nordvestover. Nærmeste nabogård er Lefstad (til mannsnavnet Leifr) i øst, og nord for denne Kärna (muligens et opprinnelig et rud-navn, men jfr. BØ I 48 f.). Sør for Kärna ligger Hallbjörtorp og i vest ligger Skår. Enda lenger vest, på den andre sida av en ås, ligger Skåttan og Ranneberg. Et par kilometer vest-nordvest for Torsby ligger Hållsunga og Bräcke. I sørvest ligger Röd og Glöskär (< norrønt kjarr, n.) og i sør Tronnum (oppkallingsnavn), Hermansby (av Hermóðr; se ovenfor), Lerlycke og Torrebräcka.
Torsby står i OGB oppført som «by» med fem gårder (til sammen 2 ¾ mt.). Hållsunga føres opp med fire gårder (4 mt.), Glöskär også med fire (3 ½ mt.), Tronnum tre (2 ¼ mt.), Rød likeledes tre (1 ¾ mt.) og Hallbjörtorp, Hermansby, Lefstad og Bräcke nevnes med to gårder hver (de tre første med ett helt mt. hver, Bräcke med bare to halve mt.). Ellers er det nærmeste nabolaget til Torsby preget av enkeltgårder med 1 mt. hver, med unntak av Skår, som fra gammelt av har vært på ½ mt., og Råckeröd, som bare har ¼ mt. I 1528 nevnes bare to bønder i Torsby, mens det var fem både i Hållsunga og Glöskär og fire i Hermansby. Ut fra dette og likeledes etter de nåværende «mantal», er det rimelig å anta at Torsby ble kirkested ut fra andre grunner enn størrelse og høy alder. Den sentrale beliggenheten må tillegges en viss vekt. Navnet Torsby går likevel uten tvil ganske langt tilbake, muligens til vikingtida, men både bebyggelsen og navnet synes å kunne være yngre enn Hermóðsbýr. Muligens er navnet jevngammelt med Leifsstaðir. Lars Hellberg mener at eldre navn på staðir og býr ofte kan ses i forhold til hverandre; de kan kjennetegne om lag samtidige bosetninger på tidligere engteiger med ulik type jord; jfr. bl.a. Hellberg 1967a: 254 f. og gjennomgåelsen av hans teorier i kap. 1 ovenfor. Det er imidlertid ikke lett å forestille seg noen av de andre gårdene i området som primære i forhold til Torsby og Lefstad. Hållsunga er den nærmeste, store gården, men slik navnet er tolket i OGB, til eng, synes også denne gården å være en sekundær bebyggelse. Glöskärr må vel etter så vel beliggenhet som på grunnlag av navnet forstås som sekundær til Glose (< elvenavn). Den mest tiltalende løsningen vil være å se Torsby og Lefstad som mer eller mindre samtidig (og ganske seint) utskilte deler av en eldre gård, hvis navn er forsvunnet, og trolig er også andre, mindre gårder i nærheten opprinnelig deler av denne storgården. Denne tolkningen kan mulig også forklare hvorfor soknesenteret og kirken er blitt lagt til den relativt lille gården Torsby
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=bc1414a3-f6ce-11e3-a105-001cc4ddf0f4
