nå under gnr. 27 Moseby i Rødenes hd., Østfold
N50 2014.3 ca. 5099 (Moseby)
– le2ssbý (Bugge 1881), læ2ssby (NG), 1lezsby (AN 1944 og ca. 1955)
Bugges oppskrift fra 1881, med tonem 2, er den eneste i Oluf Ryghs eksemplar av 1838-matrikkelen, men to uavhengige oppskrifter i AN viser tonem 1, som også synes å måtte være det rette
j Leipsbø RB 151, 1401. Lidzbye 1593 NG. Lødzbye (?) ½ 1593 bs AN. Lixby 1/1 1604 NG. 1604 bs AN. Lexsszby 1618 bs AN. Lexbye 1619 bs AN. Lexby 1626 NG. Lexbye 1647 I 116. Lesbye 1661 lk. Lægsbye 1723 matr E M. Lessebye 1775 AN. Legdsbye 1778 AN. Lexby (gd) 1801 ft AN. Lægsbye 1818 næringsskatt AN. Lægdsby 1838 matr. (gbr) 1865 ft AN. Lægdsby (hpl) 1875 ft AN. Lesby 1886 matr.
Navnet er ikke oppført på amtskartet, men Rygh tilføyer etter 1723-formen at navnet er «i senere Tid alm. endnu stærkere forvansket og skr. Lægdsby»
Oluf Rygh tolker i NG navnet som Leifsbýr til mannsnavnet Leifr og tilføyer at dette på hans tid fremdeles var brukt på Sørvestlandet. For en drøfting av overgangen fs > ks > ss i dette og tilsvarende svenske navn, se Elmevik 1965, særlig s. 61–63.
I GPNS (s. 173) kommenteres at Leifr er gammelt, og at det i seinmiddelalderen ble brukt på strekningen fra Setesdal til Jæren og «nu» i Telemark, ved Mandal og i Ryfylke. E.H. Lind har et par eksempler fra 800-tallet og flere sagabelegg, bl.a. fra Færøyene, og for Norges vedkommende «även äfter vikingatiden ett ock annat fall». Lokaliseringen av de eldste beleggene stemmer med Ryghs observasjon, Fra begynnelsen av 1500-tallet skal det være «ett flertall fall» i NRJ II og III, som i all hovedsak dekker Vestlandet og Nord-Norge,1
men navnet synes ikke å forekomme i bd. I, IV og V. Leifr kjennes også (med ett belegg) brukt som tilnavn (Lind Bin. sp. 241). Ifølge Lundgren-Brate og DgP synes navnet ikke å være belagt i uavhengig bruk i Sverige eller Danmark. Det er ikke registrert i SMPs samlinger, men i Danmark er det et par sagnhistoriske belegg (DgP I 839). Fra England har Erik Björkman (s. 90) ett usikkert belegg, mens Gillian Fellows-Jensen (1968: 185) har noen få, mer pålitelige, eksempler fra Yorkshire.
Personnavnet har uten tvil hatt et sterk vestnordisk preg, men stedsnavneksemplene i GPNS (loc. cit.) tyder på at navnet tidligere også har forekommet på Østlandet, i Trøndelag og i Nordland. Foruten Lessby fører Rygh her opp Lefsåker fra Våle i Vestfold (belagt i RB), to rød-navn fra Vestfold, et Leifsgarðr fra Skien (trolig en bygård, belagt i 1294), et land-navn fra Agder, tre navn på stad fra Trøndelag og ett på set fra Skjerstad i Nordland. Til Leisåk i Fosnes (Nord-Trøndelag) bemerker han at dette også kunne tenkes sammensatt med Leiðulfr. Lind (sp. 735) tilføyer et partsnavn fra Stjørdalen dessuten Lexby i Björlanda (se nedenfor, der formene med innskutt k kommenteres) og Lefstad i Torsby sn. i Båhuslen (navnet drøftes kort i forbindelse med Torsby s. 428 f.). Se også Leksbø s. 289 f. ovenfor. Lundgren-Brate antyder (s. 165) muligheten av at et «Lewamala» fra 1443 kan komme av et kvinnenavn Lef eller den svakt bøyde parallellen til mannsnavnet, *Leve (jfr. islandsk Leifi); i SMPs samlinger er det registrert et «Leffue» fra 1525. I Danmark skal Lestrup i Fakse hd. komme av Lef, og det svakt bøyde Levi foreligger som forledd i Levetofte (Ringsted) og Lebøl (Als); jfr. DgP I 839, 845. Ifølge Gillian Fellows-Jensen (loc. cit.) finnes Leifr som forledd i Laceby i Lincolnshire (jfr. DEPN s. 283), dessuten i Leaf Howe i Yorkshire.
Lessby er nå et jordstykke nord for Moseby. Slik vist under Grimsby, er det på grunnlag av beliggenheten og av skyldforholdene på 1600-tallet rimelig å anse Lessby som en relativt seint utskilt part av en større gård. Tar man hensyn til den kjente utbredelsen av mannsnavnet, er det likevel ingen grunn til å anta at denne oppdelingen (og navngivningen) har foregått særlig lenge etter vikingtida
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=bbeb6d50-f6ce-11e3-a105-001cc4ddf0f4
