gnr. 175 i Østre Toten hd. (Hoff sn.), Oppland
– raa2naaby (Rygh? 1879, Bugge 1881, 1882, 1883), rå72nå7by (NG)
j Ranaby DN III 200, 1345 (Stange). j œystre gardino j Ranaby DN III 301, 1374 (Hoffsvangen). Ranarby RB 308, ca 1400. Ranneby 1520 NG. Ranneby (2 br) NRJ IV 156, 1528. Sønder Ranneby Akreg nr 2125, 1530 (avskrift 1660). Ranebi, by (Ranebij, samtidig påskrift) DN XXI 704, 1549 (Hoff). Raneby DN XXI 753f, 1553 (Hoff). Romneby, Ranneby NLR II 54, 1560–61. Ranngne biis (gen; samtidig påskrift), Raneby (noe yngre påskrift) DN XXI 859, 1564 (Hoff). Ranneby NKJ I 181, 1576 (= St 162b). Vester Ranneby NKJ I 183, 1576 (= St 164a). Ranneby 1578 NG. 1592 NG. 1/1 1/1 1604 NG. Ronnebye 1647 IV 35f. 1661 lk. 1665 matr. Ronneby 1669 NG. Ronnebye 1723 matr E M. Raanebye 1801 ft. Rogneby (Raneby) 1838 matr. Raaneby 1886 matr
I NG tolker Albert Kjær forleddet til mannsnavnet Rani (Hrani), og han legger til at dette var temmelig alminnelig i middelalderen, men at det ikke kan påvises brukt etter 1500-tallet. Han viser ellers til GPNS (s. 198), og for tiljevningen i forleddet viser han til NG Indl. s. 23. E.H. Lind innleder (sp. 567) med at navnet er «äldst ock brukligast i Norge», og han gir en rekke belegg – i all hovedsak fra Østlandet. I Lind Suppl. (sp. 449) tilføyes noen få patronymer. Lundgren-Brate (s. 202) har noen få eksempler på Rane fra 1200 og 1300-tallet, men legger til at enkelte kan komme av Ragne, som på s. 196 beskrives som «rätt vanl[igt]». SMPs samlinger har bare ni belegg på Rane (og 11 på patronymisk bruk) mellom 1100-tallet og 1474. I tillegg kommer et par runebelegg. I Danmark synes navnet å ha vært ganske utbredt (DgP I 1133–35), og Erik Björkman (s. 69) nevner tre belegg i England fra 1000-tallet.
Oluf Rygh fører i GPNS (loc. cit.) opp sju eksempler på norske gårdsnavn med Rani som forledd, foruten dette på by: Ranestad fra Iveland i Aust-Agder, først belagt i 1601, et partsnavn fra Sandsvær i Buskerud (1411) og fire navn på rud/rød fra Oppland og Vestfold; det ene først nevnt i Stiftsboka, de andre tre fra middelalderen. E.H. Lind (sp. 568) tilføyer enda et partsnavn fra Buskerud (Lier), nevnt i RB. Personnavnet er også brukt som stedsnavnforledd i Sverige, bl.a. i navn på sta i Uppland og Värmland (Lundgren-Brate s. 202), og Assar Janzén har foreslått at det kanskje kan foreligge i det forsvunne «j Rannabø», som i RB 331 nevnes under Torsby kirke i Båhuslen (se *Ran(n)abýr s. 330 ovenfor). I Danmark synes personnavnet å foreligge i et par navn på torp og bøl (DgP I 134 f.; jfr. Randrup i Vinkel sn., Middelsom hd., i Viborg amt, som imidlertid er skrevet «Randerup» o.l. f.o.m. eldste belegg i 1401; DS IX 168). Fra England nevner Gillian Fellows-Jensen (1978: 63) et Ranby i Nottinghamshire og John Insley (s. 205 f.) et teignavn «Ranescroft» (fra 1209) i Norfolk. Både Lind (sp. 567) og Insley (s. 206) minner om at Rani (Hrani) også er kjent som odinstilnavn, men det er lite sannsynlig at dette foreligger i de nevnte stedsnavnene.
Råneby ligger ca. 1 km sør for kirkestedet Hoff (se ved Kraby ovenfor), men gnr. 178. 179 Fostad ligger imellom. Vest for Fostad ligger gnr. 180 Kval og øst for Råneby ligger gnr. 173 Kraby, og enda lenger øst gnr. 76 Smedby. I sør ligger gnr. 176.177 Burul og gnr. 174 Slagsvoll, og i vest gnr. 169.170 Alstad. Ifølge matrikkelen fra 1647 hadde Alstad høyest skyld av disse gårdene, tilsv. 131 lpd. Kraby skyldte 80 lpd., Burul 75 lpd. og Fostad 63 lpd. Smedby skyldte 60 lpd., Råneby 55 lpd., Slagsvoll 40 lpd. og Kval 33 lpd. En sammenlikning av 17 gårder i nabolaget viser en gjennomsnittsskyld på hele 69 lpd., noe som vesentlig skyldes storgården Kveim (gnr. 71–75, 77.78), som skyldte tilsv. 355 lpd. Sju gårder skyldte mindre enn 40 lpd., og Smedby og Råneby, med en relativ skyld på hhv. 0,9 og 0,8, må anses som yngre enn heim-gårdene og de største staðir-gårdene. Det kan likevel bemerkes at det må ha vært to bruk på Råneby i 1374. En datering til sein vikingtid synes ikke urealistisk, men Kraby kan antas å være noe eldre. I NG tolkes også forleddet i Kraby til et personnavn, men på s. 270–72 ovenfor argumenteres imot dette synet
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=bbfaa03e-f6ce-11e3-a105-001cc4ddf0f4
