gnr. 86 i Rygge hd., Østfold
– gu2nnæ7rsby (Bugge 1883, NG), "gunæSby (AN ca. 1955)
Gunderszby 1593 NG. 1599 NG. Vkl jb, 1600. Gundersbye 1/1 1603 NG. Gundersbye (øde) 1647 I 189. 1661 lk. Gundeszbye 1665 matr. Gunderszby 1666 mt AN. Gunderszbye 1668 jb AN. Gundersbye (øde) 1723 matr E. 1723 NG. Gundersby 1723 matr M. Gundersbyegaard 1801 ft AN. Gunnersby (Gunnarsby) 1838 matr. Gunnersby 1886 matr
Forleddet er sannsynligvis mannsnavnet Gunnarr, slik også antatt i NG, og dette har vært vanlig så vel i Norge som ellers i Norden (Lind sp. 403–05, DgP I 410–13, og dessuten SMP I 437–66, som viser til at navnet på 1500-tallet var mest utbredt i tidligere norske områder og i Dalsland). Det finnes også i England, men er ikke spesielt utbredt (Björkman s. 54 f., Fellows-Jensen 1968: 113 f., Insley s. 159 f.).
I GPNS (s. 103 f.) nevner Oluf Rygh 17 eksempler på gårdsnavn med Gunnarr i forleddet, men antyder at noen av dem kan inneholde Gunnulfr, jfr. op. cit. 106, der han fører opp Gunnelsby i Rakkestad (se nedenfor). Under Gunnarr føres ellers opp Gunnersby i Norderhov og (s. 294) Gunnarsby i Sem, nå Tønsberg. Blant Ryghs eksempler er det ni sammensetninger med rud/rød.
DgP nevner flere eksempler på bruken i stedsnavn, bl.a. navn på lev og torp. De siste suppleres med en lang rekke eksempler av Birte Hjorth Pedersen (1960: 22 f.), som også, med henvisning til John Kousgård Sørensen (1958a: 242 f.), tar med et navn på sted. Hjorth Pedersen drøfter særskilt sammensetningen Gundelsby i Angel, som også Kristian Hald (1930: 75) satte til Gunnarr.
Også i SMP (bd. I, sp. 466) nevnes noen eksempler på Gunnarr som forledd i stedsnavn, bl.a. et belegg «j Gunnarsby» fra 1367 for Gunnarsby i Stora Kils sn., Kils hd. i Värmland (jfr. SOV VIII 16). Ifølge SOV er det ellers et Gunnarsby i Sunne sn. i Fryksdals hd., kjent siden 1540 (SOV II 30), et Gunnarsbyn i Brunskogs sn. i Jösse hd., kjent siden 1601 (SOV VI 269), og et tidligere Gunnarsby(n), nå Gunnarsbytorp, i Fryksruds sn. i Kils hd., belagt første gang i 1503, som kanskje opprinnelig har vært et torp under Gunnarsby i Kils sn. (SOV VIII 6). Elof Hellquist (1918: 66) nevner de to eksemplene fra Kil og Sunne, og (s. 65) også eksempler fra Dalsland. I SOÄ XV 4 nevnes et Gunnersbyn i Dalskogs sn. i Nordals hd. Det er første gang belagt som «Gunarsbyn» i 1564, men de andre eksemplene tyder på en sammenblanding med mannsnavnet Gunnulfr, gsv. Gunnulf. I SOÄ XIX 148 og 178 nevnes Gunnarsbyn fra Töftedals sn. og Ärtemarks sn. i Vedbo hd., kjent hhv. siden 1540 og 1557, som begge antas komme av Gunnulf, mens Gunnersbyn i Sundals-Ryrs sn. i Sundals hd., kjent siden 1541, sies å komme enten av dette eller av Gunnar (SOÄ XVI 148). Av Hellquist 1918 (s. 107) framgår at Gunnarsbýr er én mulig tolkning av Gunnesby i Säve sn. på Hisingen, men også Gunnvaldr er blitt foreslått (se nedenfor).
Gunnarsbo i Stala sn. på Orust i Båhuslen er belagt første gang i 1528 som «paa Gunnersbo» (NRJ IV 203). Forleddet tolkes som Gunnarr (OGB IX 55), men etterleddet anses som usikkert. Býr eller bœr er en mulighet, men búð f. eller bú n. foretrekkes. De aller fleste beleggene og den registerte uttalen tyder på at dette er rett, og tre belegg på «by(e)» fra 1581, 1586 og 1659 kan ikke tillegges stor vekt. Forleddet er vel helst Gunnarr, i alle fall er det ikke noe i skriftformene eller uttalen som skulle tyde på Gunnulfr.
Gunnar forekommer i flere stedsnavn i England (jfr. Björkman s. 54 f., Fellows-Jensen 1968: 113 f., Insley s. 160), også i sammensetning med by (Gunnerby i Lincolnshire, i det eldste belegget, fra DB, skrevet med s-fuge; jfr. DEPN s. 208, Fellows-Jensen 1978: 51).
Ut fra de svenske eksemplene burde man kanskje være noe forsiktig med kategorisk å fastslå at forleddet i Gunnarsby i Rygge er Gunnarr og ikke Gunnulfr. Rett nok er beleggene entydige, men de er tross alt ikke eldre enn ca. 1600. Uttalen med [æ] i andrestavelsen, må likevel kunne tas som en sterk indikasjon på at Ryghs tolkning er den rette.
Gunnarsby ligger ut mot fjorden vest for gnr. 85 Bakke og gnr. 82.83 Hasle. Øst for disse ligger gnr. 81 Vang og gnr. 84 Rød. I nord ligger gnr. 87 Huseby og gnr. 89 Verne (kloster), og øst for Verne ligger gnr. 88 Grystad (elvenavnet Grýta?). Vest for Huseby ligger gnr. 91 Feste og i nord gnr. 90 Bog og gnr. 92.93 Dyre (ruð-navn).
Sammenlikningen av landskylda for disse gårdene blir noe usikker, bl.a. fordi noen av dem lå under Verne eller andre setegårder. Gunnarsby var fullgård i 1603 og står nevnt blant fullgårdene også i 1647, med opplysning om at den lå øde og derfor ikke ble skyldsatt. Men både i 1665 og i 1723 oppgis landskylda til 1 ¼ skpd. salt, altså tilsv. 20 lpd. korn (slik også opplyst i 1665-matrikkelen). Opplysningene for Vang, Hasle og Bakke er også hentet fra 1665-matrikkelen. Denne og 1647-matrikkelen gir følgende landskyldopplysninger: Hasle (2 gårder) skyldte tilsv. 70 lpd. korn, Bakke 40 lpd., Dyre 34 lpd., Bog, Feste og Vang 30 lpd. hver, Grystad 25 lpd., Rød 19 lpd. og Huseby 15 lpd. Ifølge opplysninger hos Jens Kraft (1820: 151) skal Verne seinere ha hatt en landskyld tilsv. 266 lpd., men det er uvisst i hvilken grad dette omfattet underbrukene, og opplysningene for denne utvilsomt store og gamle gården kan ikke tas med i sammenlikningen; som også av den grunn blir mer enn vanlig usikker.
Det er påfallende at Huseby hadde lavest skyld av alle de undersøkte gårdene. Isolert sett kunne dette tyde på at gården også var forholdsvis ung, selv om den lave skylda ikke hindrer en datering til middelalderen (den nevnes første gang i 1593, men var fullgård allerede i 1603). Trolig har imidlertid Erling Johansen (1957: 138 f.) rett i at Huseby tvert imot er den eldste gården i området, men at størstedelen tidlig ble lagt til klosteret (som fikk navn etter bygda Varna). Navnet Huseby er nok her – som ellers – forholdsvis ungt, trolig fra vikingtida, og Johansen foreslår at det eldre navnet på gården kan gjenfinnes som forledd i Årefjorden – uten at han kan gi noen sikker forklaring på dette forleddet (vel heller til ǫlr m. enn á f.).
Gunnarsby har sikkert vært blant de minste gårdene i området, med lavere skyld enn gårdene med naturnavn, staðir-gården Grystad og ruð-gården Dyre. Men også Rød hadde forholdsvis lav skyld, og selv om Gunnarsby nok oppstod etter at Huseby-navnet ble til, kan nok gården – og vel også navnet – tidfestes til sein vikingtid eller kanskje heller til tidlig kristen middelalder. Johansen (1957: 139) antar at så vel Gunnarsby som Rød ble utskilt fra Huseby i «historisk tid».
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=bbd05fd9-f6ce-11e3-a105-001cc4ddf0f4
