gnr. 3 i Ådalen hd. (Ytre Ådalen sn.), Buskerud
– ha2llingbý (Rygh ca. 1880, NG), "halIMby' (AN 1953)
Hallingeby Reg 9, 1516 NG. Hallingeby, -bye Akreg nr 86, 1516 (avskrift 1622). Kallingeby -bye (!) Akreg nr 107, 1517 (avskrift 1622). Hallingeby NRJ IV 373, 1528. Hallingbye 1578 NG. 1617 NG. Hallingby 1647 V 30. Hallingbye 1657 NG. Hallingby 1661 lk. 1723 matr E. Hallingbye 1723 matr M. 1723 NG. Hallingbye1801 ft. Hallingby (Haddingby) 1838 matr.
Oluf Ryghs eldste belegg tilsvarer hovedvarianten av nr. 86 i den trykte utgaven av Akershusregisteret. Både nr. 86 og det feilskrevne belegget fra nr. 107 gjelder uten tvil denne gården, som stedfestes til hhv. «Nordrouff» og «paa Ringeriige ij Nordroff sogenn»
Hjalmar Falk bemerker i NG at samme navn finnes på et gårdsbruk i Norderhov, gnr. 59,2 (med samme uttale, men uten eldre skriftformer), og at bruket «vistnok [er] benævnt efter en indflyttet Halling». Han mener ådalsnavnet er så gammelt «at man maaske tør tænke paa det gamle Mandsnavn Haddingi, Sideform til Haddingr, der foreligger i flere Stedsnavne». Han viser til GPNS (s. 108 f.), men tilføyer i parentes: «hvor denne Gaard dog ikke nævnes».
Oluf Rygh regner i GPNS (loc. cit.) med at det har forekommet et mannsnavn *Haddingi, men E.H. Lind (sp. 436 f. under Haddingr) har ingen eksempler på den svake formen. En slik løsning er selvsagt formelt fullt mulig og kunne også tenkes å forekomme f.eks. i gårdsnavnet Hallingstad i Ullensaker (gnr. 160; NG II 325), skrevet «af Haddingastad» i RB 275, der Rygh fører opp Haddingi som eneste forslag til tolkning.
I forbindelse med Hallesby (s. 220) har jeg uttrykt tvil om man i det hele tatt kan regne med eksistensen av et (historisk) mannsnavn *Haddingr, og tilsvarende vil gjelde for *Haddingi. En langt mer tilfredsstillende tolkning gir Lind (loc. cit.), som foreslår et «släktnamn» *Haddingjar – det burde her heller kalles innbyggerbetegnelse («inkolentnavn») – altså at stedsnavnet viser at her har noen hallinger slått seg ned. Jfr. under det sammensatte mannstilnavnet Haddingjaskati i Lind Bin. (sp. 129): «invånare i Haddingiadalr». Spesielt på Ringerike må en slik innbyggerbetegnelse ha vært kjent og brukt i lang tid, selv om den ikke synes å være nedfelt i skrift før i 1802 (Hans Arentz i Topographisk Journal XXIX 106). At denne er resultatet av en direkte utvikling fra det sagnhistoriske haddingjar (< *haddingr; jfr. Halvorsen 1961: 40 f.) synes rimelig, men kanskje vanskelig å påvise.1
Landskapsnavnet Hallingdal opptrer i tilnærmet moderne form første gang i 1443 («Hols sonkh hi Halliggadal»; DN X 137, Hol), og blir vanlig i andre halvdel av 1400-tallet.2
Ådalen lå tidligere til Norderhov sokn, og Hallingby ligger ca. 15 km nord-nordvest for kirkestedet. Ifølge eldre topografiske beskrivelser (jfr. hv. i NG V 60) skal det imidlertid også i katolsk tid ha stått kirke på gnr. 4 Hval, altså på nabogården i nord til Hallingby. Nord for Hval ligger gnr. 5 Somdalen, og tvers over Begna fra Hval ligger gnr. 8 Skollerud. Sør for denne er gnr. 9 Semmen (vin-navn). Sør for Hallingby er nærmeste nabogård gnr. 2 Grønvoll. Sør for denne ligger gnr. 1 Hen (vin-navn) og deretter gnr. 92 Vågard i Norderhov.
Ifølge 1647-matrikkelen hadde Semmen høyest skyld av disse åtte gårdene, tilsvarende 68 lpd. korn. Skollerud skyldte 45 lpd., Hen 40 lpd., Hval 30 lpd. og Grønvoll 20 lpd. Hallingby og Somdalen skyldte bare 5 lpd. hver, mens gjennomsnittsskylda var på ca. 21 lpd. Relativ skyld for Hallingby blir 0,2.
Somdalen nevnes første gang i et brev fra 1458 (DN II 618, Kråkstad i Akershus), og går sikkert tilbake til middelalderen. Hvorvidt dette også gjelder Hallingby, blir mer usikkert, men det kan ikke utelukkes; landskylda var på 5 lpd. også i 1528 (NRJ IV 373). Det er likevel høyst tvilsomt om gården går særlig mye lenger tilbake enn begynnelsen av 1300-tallet, og den kan – likesom flere av nabogårdene – antas å være enten utskilt fra eller en nyrydding under en av nabogårdene, trolig Hval. Slik nevnt under drøftingen av Henriksbø (s. 230), er det vanskelig å tenke seg at en vin-gård skulle representere den eldste bosetningen i grenda.
Det er her ingen grunn til å anta et ellers ukjent mannsnavn *Haddingi i forleddet. Som en langt rimeligere, alternativ tolkning av forleddet kan foreslås gen. pl. av innbyggerbetegnelsen halling, evt. – om navnet virkelig går tilbake til middelalderen – i den eldre formen *haddingr.
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=bbd65b9f-f6ce-11e3-a105-001cc4ddf0f4
