gnr. 54 i Hof hd., Vestfold
– ka7a72rby (Bugge u.å.), kø72rby (Bugge 1883), kø2rby (NG), "kÆrby (AN 1941), "kørby (AN 1952).
Bugges første, udaterte oppskrift er etter to gutter fra Hof; den andre etter en mann fra gnr. 16.17 Berg i Tjølling og etter én fra Botne sn
(Cherby NKJ I 83, 1575). Kareby, Karrebye ¼ 1647 VI 92f. Kaarebye 1661 lk. 1665 matr. 1668 NG. Kaarebye 1723 matr E M. Kaareby 1723 NG. Korbye 1801 ft. Kaareby 1838 matr. Kaarby 1886 matr.
I NG finnes bare belegg fra 1668 og 1723. Det forvanskete belegget fra Stiftsboka gjelder en gård som skyldte 1 hvit til Hoff kirke, og det er sannsynligvis Kårby, selv om hele gården var bondegods i 1647
Albert Kjær tolker i NG Kårby til mannsnavnet Kári med hv. til Oluf Rygh i GPNS, som (s. 153) karakteriserer det som et gammelt navn; i hans tid fremdeles brukt på Vestlandet. E.H. Lind (sp. 675 f.) har ikke så svært mange belegg, men kommenterer likevel at det «hör til de mera brukliga dopnamnen både i Norge ock på Island allt ifrån vikingatiden». Det finnes også brukt om diktete personer og som tilnavn, og det forekommer i runeinnskrifter. I Lind Suppl. (sp. 542–44) presenteres ytterligere noen belegg, og etter lokaliseringen synes det å ha vært vanligere på Vestlandet enn i Øst-Norge. Det er imidlertid adskillige navnebærere fra Oppland og Østfold og også noen fra Båhuslen. Fra Vestfold nevnes bare en prest med patronymet «Karason» (DN VII 337; Tønsberg, 1398). Lundgren-Brate nevner noen få belegg under «Kare» (s. 147), og det er mulig at «*Kori (?)», som på s. 154 jevnføres med det enkeltstående Kori hos Lind (sp. 714), men som antas foreligge i noen svenske stedsnavn, i virkeligheten også gjelder Kári. I SMPs samlinger er det bare 12 belegg på fornavnet Kare (tidligst i Lund på 1100-tallet) og 15 på patronymet, men navnet finnes også i 15 runeinnskrifter. Også i Danmark finnes noen få navnebærere (DgP I 724 f.), og fra England nevner Erik Björkman et par eksempler (s. 76; jfr. Fellows-Jensen 1968: 161, Insley s. 249 f.). Navnet er altså alt overveiende vestnordisk.
Som forledd i norske gårdsnavn kan personnavnet ifølge GPNS (s. 153) forveksles med Kárr, og Rygh ser her heller ikke bort fra at enkelte stedsnavn kan inneholde kvinnenavnet Kára, som han imidlertid bemerker «neppe [kan] paavises fra historisk Tid, men kan nok derfor have været brugt». Utgiverne tilføyer at Lundgren antar dette foreligger i svenske stedsnavn. Rygh fører opp hele 39 norske gårdsnavn som kan inneholde Kári. Av disse er det foruten de to på by/bø, også fem på stad og tre på rud/rød, og 11 som er sammensatt med andre kulturledd. Det er likevel uforholdsvis mange sammensetninger med et naturord, og dette setter personnavnet i en særstilling. Stedsnavnene burde undersøkes nærmere.
E.H. Lind har ingen stedsnavneksempler under sitt oppslag på Kári (sp. 675 f.), men i supplementsbindet (sp. 544) bemerker han at personnavnet forekommer «märkligt ofta i norska gårdsnamn», og han ser dette som «ett tecken till att namnet varit allmännare i förhistorisk tid än senare». Han har noen eksempler ut over dem man finner hos Rygh, bl.a. relativt mange fra Båhuslen og noen fra Jemtland. Fra eldre svensk område nevner Lundgren-Brate noen stedsnavn, bl.a. to sammensetninger på stad, og Elof Hellquist (1918: 61) har to Kårby fra Östergötland og ett fra Dalarna. På s. 77 nevner han ellers at også det nærmest appellative Karlaby nå unntaksvis kan framstå som Kårby; jeg kan for øvrig ikke se at dette nevnes av Lars Hellberg (1950).
I Danmark antas personnavnet «maaske» å foreligge i et torp-navn i Jylland og i «Karis gordh» i København, kjent fra 1510. Fra tidligere dansk område (Kristianstads län) nevner John Kousgård Sørensen (1958a: 96) et Kårestad, først belagt i 1529. Erik Björkman nevner et «Carebi» (DB) fra Yorkshire, nå forsvunnet; jfr. Fellows-Jensen 1968: 161, som også har et tilsvarende navn fra Lincolnshire foruten noen få andre sammensetninger. Fra Norfolk har John Insley (s. 249) registrert personnavnet som forledd i to teignavn. Også i Normandie finnes Kári som stedsnavnforledd (Carbec, fire Cartot og fire Carville); det var for øvrig der ett av de vanligste nordiske mannsnavnene. (Adigard s. 116).
Kjærs og Ryghs tolkning av Kårby i Hof bygger, som nevnt, på to nærmest identiske skriftformer fra 1668 og 1723, og det eldste belegget fra 1575 (om dette virkelig gjelder denne gården) samt uttalen kunne i utgangspunktet så tvil om den er rett. Etter oppføringen av belegg for Kårbø på Lesja tar E.H. Lind (Suppl. sp. 545) med Kårby under hv. til NG VI og bemerker at det «anses vara samma namn». Belegget fra 1575 er så forvansket at det ikke kan tillegges stor vekt, og tolkningen må i stor grad baseres på den registrerte uttalen. Uttalen Bugge noterte i 1883 etter en informant «fra Berg i Hoff» og én «fra Botne», må ha vært ansett som mer pålitelig enn den første, notert etter «2 Gutter fra Hoff». Den er da også bekreftet av to uavhengige oppskrifter i AN. Det kan synes vanskelig å forstå hvordan lang á kan utvikles til [ø] (evt. [Æ]) i dialekten, men det finnes klare paralleller til denne overgangen. Fra naboherredet Botne kan nevnes gnr. 19 Kårjord, skrevet «aa Karagerdj» i RB 76, som i NG VI 67 føres opp med uttalen kø72rjóq, og i Rygh 1882 (s. 3 f.) nevnes ytterligere noen eksempler på det Rygh her kaller «aa. Uren Udtale af denne Lyd, mer eller mindre ligt ö». Det er grunn til å tro at utviklingen er fremmet av at forleddet ikke lenger er blitt forstått som mannsnavnet, som tidlig er gått av bruk på Østlandet. På 1600-tallet må navnet i det hele tatt ha vært nærmest ukjent, idet bare seks skattebetalere ifølge 1647-matrikkelen het Kåre – to var fra Oppland, de øvrige fra Nordland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane (AN saml.). I 1801-folketellingen er det registrert én navnebærer («Kore») i Gran hd. på Hadeland, åtte fra Hordaland og fem fra Sogn og Fjordane («Kaare»).
Kårby ligger ca. 1 km sør for gnr. 63.64 Sundby, mellom gnr. 53 Hallerud og gnr. 55 Lørdal. I sørøst ligger gnr. 56 Haugtuft og gnr. 58 Hærland, og i sørvest gnr. 50 Grennes. Nordvest for Hallerud ligger gnr. 51 Tormodsrud, gnr. 68. 69 Rønneberg og gnr. 66.67 Fogstad. Tvers over Hillestadvatnet ved Sundbyfoss ligger gnr. 62 Nøtenes.
I 1647 hadde Sundby langt den høyeste skylda av disse gårdene, tilsv. 68 lpd. korn, mens Nøtenes skyldte 40 lpd. og Fogstad 32 lpd. Grennes står oppført med en skyld på 26 lpd., Lørdal skyldte 24 lpd. og Kårby 16 lpd. Deretter fulgte Rønneberg med 14 lpd., Haugtuft med 10 lpd. og Hallerud og Tormodsrud hhv. 8 og 4 lpd. Også Hærland, likesom Tormodsrud kjent siden RB, skyldte 4 lpd. i 1647. Kårby får en relativ skyld på 0,8 mot 3,2 for Sundby. Det kan etter dette være grunn til å anse Kårby som eldre enn rud-gårdene, men betraktelig yngre enn Sundby. Navnet på denne gården kan muligens anses som svært gammelt, norrønt Sundbýr, gitt etter et overfartssted over elva her; jfr. denne tolkningen som alternativ til det alminneligere og som oftest yngre Sunnbýr i NG VI 56. Kårby kan kanskje anses som et seint vikingtidsnavn, men en datering til kristen middelalder blir vel mer sannsynlig
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=bbe91861-f6ce-11e3-a105-001cc4ddf0f4
