gnr. 53 i Våler hd., Hedmark
N50 2016.3 5535 (Torkelsby)
– to8rkjilsby (A.B. Larsen u.å.), ta2rkjillsbý (Bugge 1883), tø72rKillsby (NG), "tArKelspi (AN 1946)
Torckilsbøll NLR II 36, 1560–61. Torckelsby 1/1 1594 NG. Therchilsbye Aktst III 312, 1610. Torchildsby 1647 III 81. Thorchildsbye 1661 lk. Torchelsbye, Torchelszbye 1665 matr. Torchelsbye 1667 NG. Torkilsbye 1723 matr E. 1723 NG. Torkildsby 1723 matr M. Torkilsbye 1801 ft. Thorkelsby 1838 matr. Torkelsby 1886 matr
Oluf Rygh gir i NG følgende kommentar til navnet: «*Þorkelsbýr, af Mandsnavnet Torkel (Þorkell)», og det skulle ikke være noen grunn til å tvile på denne tolkningen eller at gården og navnet går tilbake til middelalderen. Rett nok er navnet først belagt på midten av 1500-tallet, men gården var registrert som fullgård allerede i 1594.
Mannsnavnet Þorkell, av eldre Þorketill, var vanlig i hele Norden (Lind sp. 1184–87, Lundgren-Brate s. 270 f., SMP saml., DgP I 1389–95) og ett av de vanligste nordiske navn i England i middelalderen, der den eldre formen er langt mer utbredt enn i Skandinavia (Björkman s. 151 ff., Insley s. 414–19). Fram til ca. 1200 forekom navnet også i Normandie (Adigard s. 164). I GPNS (s. 261) karakteriseres det som et «overmaade almindeligt Mandsnavn fra 9de Aarh. af til Nutiden».
I GPNS gis det fem eksempler på sammensetning i gårdsnavn, dette og fire navn på rud/-rød. Men bare ett av rud-navnene kan antas å være gammelt, gnr. 30 i Eidsberg, som ifølge NG I 135 var fullgård og kjent siden 1593.
Elof Hellquist (1918: 66) nevner et Torkelsbyn fra Värmland. Sannsynligvis mener han en gård i Nordmarks hd. som er kjent siden 1540 (SOV IX 8), men også i Kils hd. har det vært en gård med dette navnet, kjent fra 1600-tallet (nevnt første gang i 1609), men fra 1633 opptrer et alternativt navn, Bergstorp, som i løpet av sekelet overtar fullstendig (SOV VIII 38). For øvrig nevner Lundgren-Brate (loc. cit.) noen andre svenske bebyggelsesnavn sammensatt med «Thorkil». Ifølge DgP (bd. I, sp. 1395) er flere danske stedsnavn sammensatt med mannsnavnet, vanligvis i formene Torkil eller Terkel, bl.a. tre på torp. Også i England har Þorkell vært benyttet i dannelsen av stedsnavn; Erik Björkman (s. 152) nevner både Thurkelby og et hybridnavn Thurketleston (nå Thurcaston i Leicestershire, jfr. Insley s. 414, 418 f., Fellows-Jensen 1978: 195). Et annet Þorketilstn, nå Thruxton, finnes i Hampshire (DEPN s. 471, Insley s. 418). Gillian Fellows-Jensen (1972: 32) gir to eksempler på Þorkelsbýr fra Yorkshire (nå Thirkleby og Thirtleby), men nevner også (loc. cit.) to andre, nå forsvunne, Thirkleby som går tilbake til mannsnavnet Þorgísl. Trass i at mannsnavnet, som nevnt, må ha vært utbredt i Normandie, synes det der bare å være brukt i tre stedsnavn (på -ville; jfr. Adigard s. 165).
Torkjellsby ligger i sør-vesthellinga av en større ås, mellom gnr. 52 Snarhol og gnr. 54 Ulsbøl (til mannsnavnet Ulfr). Lenger nord ligger gnr. 51 Audenby (se ovenfor) og i øst-nordøst gnr. 49 Lundeby og gnr. 47 Øverby. Her er også noen mindre rud-gårder, foruten storgården gnr. 8 Braskerud (navnet er egentlig en sammensetning med eið) på den andre sida av elva.
Rygh har, som nevnt, ført Torkjellsby opp som fullgård i 1594, men i 1647 var den skyldsatt som halvgård, med en skyld på 20 lpd., noe lavere enn gnr. 55 Skarderud (23 lpd.) sør for Ulsbøl, som skyldte tilsv. 15 lpd. Snarhol skyldte på sin side 25 lpd., Audenby 30 lpd. og Lundeby og Øverby skyldte 40 lpd. hver. Torkjellsby får etter dette en relativ skyld på 0,8, mens de to andre by-gårdene får 1,5. Det er grunn til å tro at Torkjellsby hører med blant de yngre middelaldergårdene med navn på by, kanskje har den tidligere utgjort en større enhet sammen med Ulsbøl
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=bc12be28-f6ce-11e3-a105-001cc4ddf0f4
