Kville hd. (Svenneby sn), Båhuslen
j Suæina bear sn DN III 107, 1317 (Oslo). Sueinabiar sn DN IV 247, 1346 (Vrem). j Swæinaby sn RB 374, 1391. (Suæinaby RB 377, 1391). j Suæinabiars (sn) RB 378, 1391. Suæinabøar k RB 379, 1391. Suæinabøar k, j Suæinabøar rudum (!) RB 380, 1391. Suenabøar k, a Suæinaby RB 541, 1399. ecclesia Suæinnaby SvHT 1928: 153, ca 1400. j Sveinaby sn RB 373, 1428 (tilf). Swineby DN XXI 294, 1440 (avskrift før 1770; Bottna k). ij Suinneby sn Akreg nr 547, 1467 (avskrift 1622). Sueneby sn, y Sueneby NRJ V 220, 1544. Suen(n)eby(e) (sn) 1544–1634 JbVr OGB. aff Swenneby sn NLR I 91, 1557–58. aff Suenneby sn NLR II 154, 1560–61. Suenneby sn NRJ V 654, 1568. Sveneby NHT 4 r III 214, 1573 OGB. Smebye (!) 1581 (altern) OGB. Sueneby (anneks) JN 11, 1591. Suenneby JN 230 232, 1594. Suinneby Akreg 39, 1622 OGB. i Suenneby Aktst II 69, 1648. Swän(n)eby 1659 OGB. 1680 OGB. Swänby sn, Suennebye sn D Bjelkes jb 225 262, 1660 OGB. Suänby, Swänby, Swenby 1665 OGB. Swen(n)eby 1697–1825 OGB. Svenneby 1806 Hermelin OGB. Svenneby 1881 Jr GS OGB.
Belegget fra RB 377, oppført under Tossene kirke, gjelder vel heller Svenneby i Askum
Assar Janzén bemerker i OGB at navnet er ganske vanlig i det sørøstre Norge og (hovedsakelig) vestre Sverige, og han tolker forleddet uten forbehold til norrønt sveinn m., som han forklarer slik: «(= sv. sven) ’yngling, tjänare’, i Sverige under sen. medeltiden även ’stormans väpnare’». Videre bemerker han at navnet må ses i sammenheng med «vissa andra namn på -by, vilkas f. led utgöres av beteckningar för män i olika social ställning, ss. Karlaby, Tegneby, Rinkaby osv.». men han påpeker at «den närmare innebörden, kan ännu icke med säkerhet fastställas», og han viser til drøfting av spørsmålet i en del faglitteratur fra like før 1920, bl.a. Hellquist 1918 (s. 76 ff.). Viktigst i denne sammenhengen er Hjalmar Lindroths utredning (1918: 59 ff.) og Jöran Sahlgrens noe kritiske og Magnus Olsens mer imøtekommende anmeldelser av hans bok (Sahlgren 1918: 182 f., Olsen 1919: 96). Slik Lindroth gjør oppmerksom på (s. 63), er distribusjonen av disse navnene interessant, for mens Karlaby og Tegneby «träffas i Sverige (det förra även i Danmark)», skal de være ukjent i Norge. (I sin anmeldelse kritiserer Magnus Olsen på dette punktet Lindroth for å ha oversett de to norske eksemplene på Tegneby; se også Olsen 1939: 22 f. med note 36.) Om Svenneby framholder Lindroth at dette navnet har sitt tyngdepunkt i sør(øst)-Norge og finnes i Sverige (utenom Båhuslen) bare i Värmland, Väster og Östergötland.
Om Janzén altså ikke helt tør slutte seg til Lindroths teorier om den klare sosiale lagdelingen som Karleby, Rinkeby o.s.v. skal vise, er det klart at han ikke regner med noe personnavn *Sveini, men gen. pl. av appellativet.
Landsbyen Svenneby, som nevnes som kirkested i 1317 (i den eldste kilden for navnet), ligger snaue 2 km nord for Bottnefjorden og noen hundre meter øst for det innerste av Bergsvikfjorden (navngitt etter et lite fiskeleie under Svenneby). Gårdsvaldet omfatter hele neset mellom de to fjordene og en rekke «torp og lägenheter», f.eks. Långekärr og Skredsvik, som er avmerket på kartet. Utenfor Bergsvik ligger gården Valö, som kjennes tilbake til 1540-tallet, på den nå landfaste Valön. Nordvest for Svenneby ligger Smedseröd og nord for denne Ytterby og Övre Tun, med Sandbäck og Sundal igjen nærmere Svenneby. Nordøst for kirkestedet ligger Gunneröd, Ulseröd og Solbräcke og i sørøst Hogslätt. I sør strekker Svenneby seg, som nevnt, helt ned til Bottnefjorden.
Av disse bebyggelsene er Svenneby den eneste med flere store bruk, fra gammelt av ansett til 3 mt. Övre Tun, som også kalles «by» har også hatt to bruk, men tilsammen bare 1 ½ mt. Bebyggelsen antas i OGB XVI 104 å være navngitt i forhold til et *Yttre Tun, nå Ytterby, men forholdet kan like gjerne forstås omvendt, eller kanskje helst som gjensidig. Det kan være tale om en tidlig oppdelt gård, som i størrelse ville komme opp imot Svenneby. Ytterby, Hogslätt, Smedseröd, Valö og Ytterby står alle i OGB oppført med ett helt mt., Ulseröd med ¾ mt. og Gunneröd og Solbräcke med ½ mt. hver. Noen bebyggelse jevnstor med Svenneby finnes ikke i soknet før man kommer nord til Kärraby (ca. 3,5 km nord for kirken), som i OGB XVI 95 står oppført med fem gårder med tilsammen 3 ¾ mt. I Bottna sn. er kirkestedet Bottna (ca. 3 km øst for Svenneby) den eneste store bebyggelsen – med hele 6 gårder (tidligere 6 mt., nå tilsammen 4 ¾ mt.; jfr. OGB XVI 2). Dersom Svenneby i Kville skal kunne oppfattes som «sveinenes gård» og dermed i realiteten en utflytterbebyggelse, er det rimelig at den må anses som sekundær til Bottna. En tolkning til det sjeldne personnavnet Sveini er usannsynlig
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=bc07e2b8-f6ce-11e3-a105-001cc4ddf0f4
