gnr. 57 i Davik hd. (Rugsund sn.), Sogn og Fjordane
– olsbø (Rygh el. Bugge 1879), -bønenn, dat. -bøna (Bugge ca. 1880), «Nei! -bø4nn» (Bugge ca. 1884), ó1lsbøn9n9, Dat. bøna (NG)
Den første uttaleopplysningen er etter Rasmus Flo, den andre etter en seminarist i Tromsø og den tredje etter en informant i Rugsund
(i Olafs a BK 1b, ca 1360). (po Skolebø NLR III 164, 1563). Olsbø 1594 K AN. Olszbø 1603 NG. Olsbøe 1608 NG. Oelsbøenn 1647 XII 354. Oelsbøe 1661 lk. 1665 matr. 1667 NG. Olsbøe 1723 matr E M. Olsbø (Olafsaa) 1838 matr.
I NG XII 404 nevnes det som en mulighet at belegget «i Olafs a» kan gjelde Olsbøen: «der kunde vel være en Mulighed for, at det er det nuv. Olsbøen i Rugsund S. ... som ligger ved en liden Aa». Antakelsen bygger sikkert på Gerhard Munthe, som i 1838-matrikkelen satte «Olafsaa» i parentes etter gårdsnavnet «Olsbø». I sitt eksemplar av matrikkelen har Oluf Rygh først notert BK-formen sammen med øvrige eldre belegg for Olsbøen, og så strøket over både denne og Munthes parentesform. Han har altså ikke ansett identifiseringen som særlig sannsynlig, og utgiveren av bd. XII, Albert Kjær, har fulgt Ryghs anvisning, men våger likevel å nevne muligheten under forsvunne navn i Selje (s. 404). I registeret til BK vises til NG XII, og utgiverne tar ikke stilling til hvilken av de to mulighetene som er den mest sannsynlige, at belegget gjelder en forsvunnet gård i Selje, eller at det virkelig gjelder Olsbøen.
Belegget fra lensregnskapsbøkene, funnet i en liste over gårder i Davik, synes å måtte være en feilskriving for dette navnet. Om også dette belegget likevel skulle gjelde en annen gård, vil det eldste for Olsbøen være kartekserptet fra 1594, hentet fra det såkalte Tyge Brahes kart over Nordfjord (se Schmidt 1987b: 181)
Albert Kjær tolker i NG XII (s. 416) navnet som «Ólafsbœr» (her altså ikke stjerneform) og viser til GPNS (s. 189, der navnet er tatt med etter «Olafsá»). Kjær nevner ikke her muligheten for at det har skjedd et partielt navnebytte fra Óláfsá til Óláfsbœr. Et slikt navnebytte er imidlertid ikke enestående; som et liknende eksempel kan nevnes «j Liot aa» i BK 30a, som identifiseres med gnr. 47 Ljotebøen i Kyrkjebø i Sogn (se nedenfor).
Det kan for øvrig spørres om det er rett å sette opp en norrøn form Óláfsbœr. Sammensetningen med bœr opptrer først på slutten av 1500-tallet (mulig allerede i 1563), og navnedannelsen kan ha skjedd i forbindelse med at gården ble tatt i bruk etter en ødeperiode (se avsnitt 1.4.2.2 ovenfor).
Olsbøen ligger ved utløpet av en mindre elv på fastlandet sørøst for Storøya (gnr. 55) i Rugsundet. Nord for gården ligger gnr. 56 Straumen og gnr. 52 Hesjevågen, det nåværende kirkestedet. Det gamle kirkestedet, gnr. 54 Rugsund, ligger tvers over sundet fra Hesjevågen, på Rugsundøya. Sørvest for Olsbøen, også på Rugsundøya, ligger gnr. 58 Krakevika, og på fastlandet gnr. 59 Kollseter.
Av disse gårdene er bare fem matrikulert i 1647, og Olsbøen var da klart den minste med en skyld tilsv. 5 lpd. Straumen skyldte 7 lpd. og Rugsund 10 lpd., mens Kollseter og Hesjevågen skyldte hhv. 20 og 27 lpd. (Storøya og Krakevika er så seint som i 1838 skyldsatt til 12 mark fisk, d.v.s. vel 3 lpd.). Den lave skylda i 1647 (relativ skyld 0,4) kan tas som et indisium på at Olsbøen da var relativt nyryddet, evt. gjenopptatt etter en lang tid som ødegård
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=bbf68e2e-f6ce-11e3-a105-001cc4ddf0f4
