Bibliotheca Polyglotta

Elucidarium

Complete text

Prologus

I. LIBER PRIMUS: DE DIVINIS REBUS

II. LIBER SECUNDUS: DE REBUS ECCLESIASTICIS

III. LIBER TERTIUS: DE FUTURA VITA

Back to library

[1. Quid sit Deus? et quomodo unus ac trinus, solis comparatione ostenditur?]

[Chapter 1]

[Kapitel 1]

1.1 Discipulus. Gloriose magister, rogo ut ad inquisita mihi ne pigriteris respondere ad honorem Dei et utilitatem Ecclesiae.

1.1 Discipulus. Ek bið þik, dýrligr lærifaðir, at þú svarir því er ek spyrk þik til nytsemi heilagrar kristni.

Jeg beder dig, herlige Lærer, at du svarer paa det, hvorom jeg spörger dig til den hellige Christenheds Gavn.

Magister. Equidem faciam quantum vires ipse dabit; “nec me labor iste gravabit” (Virg., En., II, 708).

Magister. Þat mun ek ge-(AM 674a:3)ra ef Guð gefr mér afl til ok mun mér eigi þyngja þetta erfiði.

Læreren: Det vil jeg gjöre, dersom Gud giver mig Kraft dertil, og vil dette Arbeide ikke falde mig besværligt (d. e. ikke blive mig ubehageligt).

1.2 D. Dicitur quod nemo sciat quid sit Deus et valde absurdum videtur adorare quod nesciamus. Ab ipso ergo exordium sumamus et in primis dic mihi quid sit Deus.

1.2 Discipulus. Svá er sagt at manngi veit hvat Guð er en oss sýnisk ómakligt at vita eigi hvat vér gǫfgum. Af því skal þat upphaf vera þessa máls at þú segir mér fyrst hvat Guð er.

Discipelen: Det siges, at ingen veed, hvad Gud er, men os synes utilbörligt, ikke at vide, hvad (det er) vi dyrke. Derfor skal det være Begyndelsen paa denne Samtale, at du siger mig först, hvad Gud er.

M. Quantum homini licet scire, Deus est substantia spiritualis tam inestimabilis pulchritudinis, tam ineffabilis suavitatis, ut angeli, qui solem septuplo sua vincunt pulchritudine, jugiter desiderent in eum insatiabiliter prospicere (cf. I Ep. Petr., I, 12).

Magister. Guð er andligr eldr, at því er helzt má skiljask, svá bjartr ok óumbrotligr í fegrð ok í dýrð, at englar, er 7 hlutum eru fegri ean sól, fýsask ávallt at sjá hann ok una við fegrð hans.

L.: Gud er en aandelig Ild, saavidt man kan forstaae, saa lys og uudsigelig i Skjönhed og Herlighed, at Englene, som ere syv Gange skjonnere end Solen, lyste bestandig at see ham og glædes ved hans Skjönhed.

1.3 D. Quomodo intelligitur Trinitas unus Deus?

1.3 Discipulus. Hversu er einn Guð í þrenningu?

D.: Hvorledes er een Gud i Treenighed (Trehed)?

M. Aspice solem, in quo sunt tria, ignea substantia, splendor et calor. Quae in tantum sunt inseparabilia ut, si velis inde splendorem segregare, prives mundum sole; et, si iterum calorem tentes sejungere, careas sole. In ignea igitur substantia intellige Patrem, in splendore Filium, in calore accipe Spiritum Sanctum.

Magister. Svá sem þú sér þrenning í sólu, þat er eldr ok hiti ok ljós. Þessir hlutir eru svá ósundrskilligir at engi má frá ǫðrum skilja í sólunni, svá (AM 674a:4) sem Guð er ósundrskilligr í þrenningu. Faðir er í eldligu eðli en sonr í ljósi, en heilagr andi í hita. (4)

L.: Saaledes, som du seer Treenighed (Trehed) i Solen, det er, Ild og Varme og Lys. Disse Ting ere saa uadskillelige, at ingen (af dem) kan adskilles fra de andre i Solen, saaledes som Gud er uadskillelig i Treenighed (Trehed). Faderen er i Ildens Væsen, men Sönnen i Lyset, men den hellige Aand i Varmen.

Permanent link

http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=dbfc41d7-fcc1-11e6-9707-0050569f23b2

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages

Choose display