You are here: BP HOME > LON > Elucidarium > fulltext
Elucidarium

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages
Choose display
  • Enable images
  • Enable footnotes
    • Show all footnotes
    • Minimize footnotes
Search-help
Choose specific texts..
Elucidarium
    Click to Expand/Collapse Option Complete text
Click to Expand/Collapse OptionPrologus
Click to Expand/Collapse OptionI. LIBER PRIMUS: DE DIVINIS REBUS
Click to Expand/Collapse OptionII. LIBER SECUNDUS: DE REBUS ECCLESIASTICIS
Click to Expand/Collapse OptionIII. LIBER TERTIUS: DE FUTURA VITA
Back to library
[24. De frequenti cibi indigentia, et vitæ termino.] 
[Chapter 24] 
[Kapitel 24] 
2.78 D. Cur Deus non concessit homini ut sumpto cibo saltem per septimanam posset carere illo? 
«2.78» Discipulus. Því veitti Guð eigi þat manni at hann þyrfti eigi oftar mat en um sinn á viku? 
D.: Hvorfor gav Gud ikke Mennesket. det (den Egenskab), at han ikke behövede oftere Spise end een Gang om Ugen. 
M. Fames est una de poenis peccati.  Homo sic creatus erat, ut, si vellet, sine labore viveret.  Post quam autem cecidit, nonnisi per laborem redire potuit.  Qui si famem vel frigus et caetera incommoda non sustineret, laborare nollet et sic semper extorris a regno maneret.  Indidit ergo ei Deus famem, ut hac necessitate coactus laboraret et ad aetema hac occasione redire queat.  Et hoc tantum de electis accipe, nam reprobis omnia ad poenam sunt. 
Magister. Hungr er einn hlutr af synðahefndum. Maðr var svá fyrst sk[a]paðr at hann mátti lifa sæll án erfiði ef hann vildi. En er hann fell í synð, þá m[á]tti hann eigi án erfiði upp rísa. En hann mundi eigi vilja vinna ef hann þyrfti eigi matar né klæða og væri hann þá ávallt frá Guði. En Guð lé[t] til þess mann kala ok (72) hungra at [sú] nauðsyn skyldaði hann til erfiðis og mætti hann fyrir þat erfiði hverfa aftr til lífs. Svá er skiljanda um góða menn, en il[l]um er slíkt allt til písla.           
L.: Hungeren er en Ting (blandt) Syndernes Straffe. Mennesket var först skabt saaledes, at det kunde leve lyksalig uden Arbeide, dersom det vilde. Men da det faldt i Synd, saa kunde det ikke uden Arbeide reise sig. Men det vilde ikke have haft Lyst til at arbeide, hvis det ikke havde behövet Mad eller Klæder, og vilde det da bestandig have været (fjernet) fra Gud. Men Gud lod i den Hensigt Mennesket fryse og hungre, at den Nodvendighed. skulde forpligte (tvinge) det til Axa beide , og at det ved (Hjælp af) det Arbeide kunde vende tilbage til Livet. Saaledes er det at forstaae (naar (287) Talen er) om de gode Mennesker, men for de Onde bliver alt sligt til Pinsler.           
2.79 D. Est homini terminus vitae praestitutus et si potest hunc excedere vivendo vel praeveuire moriendo? 
2.79 Discipulus. Er manni endimark sett til lífs eða má hann lengr lifa eða skemr? 
D.: Er der sat en vis Grændse for Mennesket. Liv, eller kan det leve længere eller kortere? 
M. Unicuique statutum est a Deo quamdiu vivere debeat in hoc saeculo, ultra quem terminum non potest homo (436) vivere vel unum momentum, ut dicitur: “Constituisti terminos ejus qui praeteriri non poterunt” (Job., XIV, 5).  Potest autem multis modis anteveuire sive in arma vel in bestias ruendo seu veneno vel laqueo vitam extorquendo aut flammis vel undis insiliendo, sicut mercenarius pravis moribus potest eflicere, ut non solum mer(M1153-)cede privetur, verum etiam ante con dictum tempus expellatur. 
Magister. Hverjum manni er sett endimark af Guði hversu lengi hann skal lifa hér í heimi og má hann eigi eitt augabragð lifa yfir þat fram, svá sem ritat er: Settir þú endimǫrk þau [er eigi] má um líða. En med mǫrgum háttum má fyrr deyia, þat er ef maðr hleypr á vatn [eða á el]d eða á vápn eða at ólmum dýrum eða hengisk eða deyr af eitri, svá sem leigumaðr sá svá má ósiðliga lifa at hann missi verðkaups ok sé rekinn af vist fyrir fardaga.   
L.: For ethvert Menneske er der sat en Gnandse af Gud, hvor længe det skal leve her i Verden, og kan det ikke leve et Oieblik udover den, saaledeø som skrevet er: .Du satte de Grændser, man ikke (eller: som intet) kan overskride”. Men paa mange Maader kan man döe for, det er, hvis man Iöber ud i Vand eller ud i Tid eller paa Vaaben eller imod rasende Dyr, eller hænger sig eller doer af Gift. Ligesom en Leiesvend kan leve saa usædelig, at han mister sin Lön og bliver jaget bort fra sin Tjeneste för Skiftetid.   
2.80 D. Proba. 
2.80 Discipulus. Sanna þú þat. 
D.: Beviis det. 
M. Deus eduxit filios Israel de Aegypto, ut daret eis terram repromissionis, quam propter peccata non sunt adepti; sed, antequam illuc pervenirent, sunt in deserto pro strati. 
Magister. Guð leiddi sonu Ísrael af Egiptalandi at hann gæfi þeim fyrirheits jǫrð. En þeir náðu henni eigi fyrir synðum sínum ok dóu margir í eydimǫrk ádr þeir kæmi til fyrirheits jarðar. 
L.: Gud förte Israels Sönner udaf Ægypten forat give dem Forjættelsens Land; men de naaede det ikke formedelst deres Synder, og döde mange i Orkenen, förend de kom til Forjættelsens Land. 
Permanent link
Go to Wiki Documentation
Enhet: Det humanistiske fakultet   Utviklet av: IT-seksjonen ved HF
Login