You are here: BP HOME > LON > Elucidarium > fulltext
Elucidarium

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages
Choose display
  • Enable images
  • Enable footnotes
    • Show all footnotes
    • Minimize footnotes
Search-help
Choose specific texts..
Elucidarium
    Click to Expand/Collapse Option Complete text
Click to Expand/Collapse OptionPrologus
Click to Expand/Collapse OptionI. LIBER PRIMUS: DE DIVINIS REBUS
Click to Expand/Collapse OptionII. LIBER SECUNDUS: DE REBUS ECCLESIASTICIS
Click to Expand/Collapse OptionIII. LIBER TERTIUS: DE FUTURA VITA
Back to library
[5. Quare via impiorum prosperatur, et in annos plurimos: non sic autem vita piorum, nisi quandoque.] 
[Chapter 5] 
[Kapitel 5] 
2.11 D. Cur mali hic divitiis affluunt, potentia florent, sanitate vigent; econtra boui inopia tabescunt, a malis injuste opprimuntur, debilitate marcescunt? 
2.11 Discipulus. Fyrir hví hafa hér illir menn gnó[tt au]ðœva ok veldi ok heilsu, en góðir válað ok sóttir ok taka o[ft meinger]ðir af illum? 
D.: Hvi have onde Mennesker her Overflod ...gdomme og Magt og Sundhed, men gode Elendighed og Sygdomme og tage (taale) ...mpe af de Onde? 
M. Propter electos mali his redundant, ut haec despiciant (409) quibus florere etiam pessimos videant.  Divitiis abundant prima, ut mala quae concupiscunt justo judicio Dei explere per pecauiam valeant; secunda, ut, si qua bona fecerint, per haec remunerentur; omnia enim quae (M1157-) faciunt pro terrenis agunt, unde et mercedem suam recipiunt.  Potentia splendent prima propter se ipsos, ut mala quae amant pot enter expleant; secunda propter reprobos, ut eos in malis defendant; tertio propter electos, ut eos castigent et a malis actibus emenDeut.  Sospitate autem pollent nec cum homiuibus flagella sentiunt, ut post eos gravior dolor excruciet.  Boui autem ideo inedia, oppressione, languore afficiuntur, ne in malis delectentur aut, si aliqua contra Deum egerunt, deleantur, si non, pro patientia coronentur. 
Til þess [eru] illum auðœfi seld at góðir f[yrirlíti þann] auð er þeir sjá hina verstu menn mestan hafa. Auðœv [i hafa þeir] ok ǫmbun þess er þeir gera gott því at vándir menn [gera allt fyrir] jarðliga hluti ok taka þeir fyrir því hér allt verkk[aup. Veldi hafa þeir] til þess at þeir megu sjalfir þá illsku fremja ok g[... ]la þá til ills. Veldi hafa þeir til þess at Guðs v[inir hirtisk fyrir þá] ok stillisk fyrir þá af illum verkum. Hafa þeir ok [... ] taki þess at þyngri kvalir annars heims er þeir verða eigi hér barðir með mǫnnum. En góðir menn hafa af því válað ok sóttir ok meingerðir at eigi fýsisk þeir ills eða bœti þat er þeir misgerðu í gegn Guði eða þeir dýrkask í þolinmœði.         
L.: I det Öiemed (ere) de Onde givne Rigdomme, at de Gode (skulle) fo... Rigdommen, naar de see de værste Mennesker have den störste Rigdom. ... og Belönning for det Gode, som de gjöre, thi de onde Mennesker ... jordiske Ting, og modtage de derfor her al Be (278)lön ... paa det at de selv kunne udöve den Ondskab, og ... dem til det Onde. Magt have de paa det at Guds V... og afholdes ved dem fra onde Gjeminger. Have de og... tage desto tungere Kvaler i den anden Verden, da de blive ikke tugtede her blandt Mennesker. Men gode Mennesker have af den Grund Elendighed og Sygdomme og Forurettelser, at de ikke skulle attraae det Onde, eller at de skulle böde (for) det, som de misgjorde imod Gud, eller at de skulle forherliges i Taalmodighed.         
2.12 D. Cur econtra quidam boni hic divitiis redundant, potentia sublimantur, valetudine roborantur; mali autem penuria, oppressione, infirmitate laborant? 
2.12 Discipulus. Hví hafa sumir góðir hér auðœvi ok veldi ok heilsu en illir þrøngjask í vesǫlð ok meingerðum ok sóttum? 
D.: Hvi have somme Gode her Rigdomme og Magt og Sundhed men Onde trænges i (af) Elendighed og Forurettelser og Sygdomme? 
M. Quibusdam electis divitiae ideo conceduntur, ut bona quae amant rebus implere valeant;  et per haec etiam admonentur: si haec temporalia sua–via, quanta magis aeterna videntur.  Potentia sublimantur prima propter se ipsos, ut bona quae mente conceperunt potenter exercere possint; secunda propter electos, ut eis in bonis tutela sint; tertio propter reprobos, ut eos reprimant, ne tantum quantum volunt noceant.  Sanitate solidantur, ne justi de eorum aegritudine contristentur, sed de eorum salute laetentur.  Econtra quidani mali hic egestate, afll.ictione, corporis dolore suspirant, ut per haec discant quam amara sunt ad quae pravis moribus festinant. (410) 
Sumum góðum mǫnnum gefask til þess auðœfi at þeir fremja ok eru þeir á þat minntir hversu þekkiligir vera munu góðir eilífir hlutir ef þessa heims auðœvi þykkja fǫgr vera. Veldi hafa þeir til þess at auka gœzku sína ok til þess at þeir megi efla aðra (60) til góðs eða stǫðva illa menn at eigi megi þeir gera illsku. Heilsu hafa þeir til þess at eigi hryggvisk réttlátir af sóttum þeira, heldr fagni þeir heilsu þeira. En sumir illir hafa hér af því fatœkð ok líkamsmein at þeir megi þaðan af nema hversu til mykilla illra hluta þeir skynda í illum hlutum eða siðum.         
L.: Somme gode Mennesker gives i den Hensigt Rigdom, at de kunne udöve (det Gode, som de elske), og blive de paamindede om, hvor behagelige de gode evige Ting monne være, naar denne Verdens Rigdomme tykkes at være skjönne. Magt have de, forat kunne foröge sin Godhed og forat de kunne styrke andre til det Gode eller standse onde Mennesker, at de ikke skulle kunne gjöre Ondt. Sundhed have de, forat de Retfærdige ikke skulle bedröves over deres Sygdomme, men fryde sig over deres Sundhed. Men somme Onde have her af den Grund Fattigdom og Legems Möie, at de deraf kunne lære, til hvor store onde Ting de fremture ved onde Ting eller Sæder.         
2.13 D. Quare quidam mali diu vivunt, quidam vero boni citius moriuntur et econtra aliqui boni diuturnam vitam ducunt, mali vero celerius obeunt? 
2.13 Discipulus. Hví lifa sumir illir lengi en sumir góðir andask brátt eða hví hafa sumir góðir langt líf en sumir illir deyja brátt? 
D.: Hvi leve somme Onde længe men somme Gode döe snart, eller hvi have somme Gode langt Liv, men somme Onde döe snart? 
M. Mali ideo diu vivere permittuntur, ut electi per eos exerceantur et a vitiis corrigantur; ipsi vero post majori supplicro torqueantur.  Boni autem citius tolluntur, ne diutius hic adversis atterantur, sed mansuris gaudiis inserantur.  Econtra longaeva vita justis datur, ut meritum illorum augeatur, cum plures per eorum exempla convertantur.  Mali sane celeriter ad tormentum rapiuntur, ut electis adhuc errantibus timor incutiatur et sic ab errore retrahantur. 
Illir lifa af því lengi at góðir dýrkask fyrir þá ok hirtisk frá illu en illum verðr þat at áfallsdómi ok auki pínsla. En góðir andask af því brátt at þeir komi brátt til eilífra fagnaða ok veri eigi lengi í nauðum heims. En þar í gegn hafa réttlátir langt líf at margir réttlátir leiðréttisk af dœmum þeira ok aukisk verðleikr þeira. En illir verða skjótt ... nir til kvala at Guðs váttar ok óvalðir menn þeir er enn eru vil... við þat ok hverfa frá illu.       
L.: De Onde leve af den Grund længe, at de Gode skulle forherliges ved dem, og oplyses (og vende sig) fra det Onde; men for de Onde bliver det til Fordommelse og Pinslers ForögeIse. Men gode Mennesker döe af den Grund snart, at de skulle komme snart til evig Fryd og ikke være længer i Verdens NM. Men derimod. nyde Retfærdige et langt Liv, forat mange Retfærdige skulle forbedres ved deres Exempler og deres (egen) Fortjeneste (279) foröges. Men de Onde vorde hurtigt ... til Kvaler, forat Guds Vidner og ikke uvalgte (skal være udvalgte) Mennesker, som endnu ere vil.. ved det og vende sig fra det Onde.       
 
Permanent link
Go to Wiki Documentation
Enhet: Det humanistiske fakultet   Utviklet av: IT-seksjonen ved HF
Login