You are here: BP HOME > LON > Elucidarium > fulltext
Elucidarium

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages
Choose display
  • Enable images
  • Enable footnotes
    • Show all footnotes
    • Minimize footnotes
Search-help
Choose specific texts..
Elucidarium
    Click to Expand/Collapse Option Complete text
Click to Expand/Collapse OptionPrologus
Click to Expand/Collapse OptionI. LIBER PRIMUS: DE DIVINIS REBUS
Click to Expand/Collapse OptionII. LIBER SECUNDUS: DE REBUS ECCLESIASTICIS
Click to Expand/Collapse OptionIII. LIBER TERTIUS: DE FUTURA VITA
Back to library
[18. De corporum dotibus in beatis.] 
[Chapter 18] 
[Kapitel 18] 
3.90 D. Levasti me super me.  Haec sunt quae concupivit anima mea audire.  Haec rogo te aliquibus modis exprimere. 
  3.90 Discipulus. Þessa hluti girnisk ǫnd mín at heyra.  Máttu skýrra gera með nekkverjum dœmum? 
  D.: Disse Ting attraaer min Sjæl at höre;  kan du gjöre (det) klarere ved nogle Exempler. 
M. Placeretne tibi si esses ita pulcher ut Absalon, in cujus corpore non erat macula et cujus coma multo pretio ponderabatur praecisa? 
Magister. Hversu líkaði þér at vera jafn vænn sem Absalon, er engi lýtaflekkr var á líkam hans ok var hár hans golli keypt? 
L.: Hvorledes vilde det behage dig, at være saa skjön som Absalon, paa hvis Legeme der ingen Plet af Lyde var, og blev hans Haar kjöbt for Guld. 
3.91 D. O gloria! 
3.91 Discipulus. Dýrð er. 
D.: Hvilken Herlighed! 
M. Quid si cum hoc decore esses tam velox quam Asael, qui cursu pedum praeverterat capreas? 
Magister. En þá ef með þessi fegrð værir þú svá frǫ́r sem Asael, er hverju dýri var frǫ́vari? 
L.: Men da, om du, tilligemed (foruden) denne Skjönhed, var ligesaa hurtig som Asael, der var hurtigere end ethvert (noget) Dyr? 
3.92 D. O gratia! 
3.92 Discipulus. Miskunn er. 
D.: Hvilken Naade! 
M. Quid si cum his duobus ita fortis esses ut Samson, qui mille viros armatos prostravit una [asini] mandibula? (466) 
Magister. En ef með þessum tvennum hlutum værir þú svá sterkr sem Samson, er einn barði þúsund manna með asnakjalka? 
L.: Men dersom du, tillige med disse tvende Ting, var saa stærk som Samson, der ene slog Tusind Mand med et Æsels Kjævebeen? 
3.93 D. O ingens decus! 
3.93 Discipulus. Mikil prýði (AM 674a:49) er. 
D.: Hvilken stor Pryd! 
M. Quid si cum his tribus esses tam liber quam Augustus, cui totus servivit mundus? 
Magister. En ef þú hefðir þessa þerna hluti ok værir svá sjálfráði sem Augustus, er allr heimr þjónaði? 
L.: Men om du havde disse trende Ting, og var (desuden) saa fri som Augustus, hvem hele Verden tjente (adlöd). 
3.94 D. O claritudo! 
3.94 Discipulus. Gǫfugleikr er. 
D.: Hvor ophöiet! 
M. Quid si cum his quatuor ita voluptate affiueres ut Salomon, qui nunquam aliquid cordi suo denegabat quod desiderabat? 
Magister. En ef með þessum fernum hlutum værir þú svá sællífr sem Salomon, er etki lét í mein sér þat er hann fýstisk? 
L.: Men om du, tilligemed disse fire Ting, nöd en saadan Lyst som Salomon, der aldrig nægtede sig det han lystede? 
3.95 D. O dulcedo! 
3.95 Discipulus. Sæla er. 
D.: Hvilken Salighed! 
M. Quid si cum his quinque ita sanus fores ut Moyses cujus nunquam dens est motus nec caligavit oculus? 
Magister. En ef með þessum fimm hlutum værir þú svá heilendr sem Moyses, kvǫ́ðu at aldri losnaði teðr hans né óskyggndusk augu hans? (98) 
L.: Men om du, tilligemed disse fem Ting, var saa sund, som man har sagt om Moses, at aldrig lösnedes hans Tænder eller formörkedes hans Öine? 
3.96 D. O suavitas! 
3.96 Discipulus. Unað er. 
D.: Hvilken Lyst! 
M. Quid si, his omnibus habitis, deberes fieri ita longaevis ut Mathusalem, qui pene ad mille annos vixit? 
Magister. En ef með þessum sex hlutum yrðir þú svá langlífr sem Matusalen, er mjǫk svá lifði þúsund vetra? 
L.: Men om du, tilligemed disse sex Ting, blev saa (301) gammel som Methusalem, der levede næsten Tusind Vintre (Aar)? 
3.97 D. O magnificentia! Mihi videtur, si cui optio ex his eligendi daretur, unumquodque prae regno jure eligeretur; si quis autem his omnibus polleret, merito toti mundo praeferendus esset. 
3.97 Discipulus. Mikilleikr er. Svá sýnisk mér sem hverjum væri heldr œskjandi í hlutr af þessu an konungdómr. En sá sýnisk mér ǫllum dýrri er þessa hluti hefir alla. (AM 674a:50) 
D.: Hvor storartet! Saaledes synes mig, som enhver hellere maatte önske sig een af disse Ting end et Kongedömme ; men den synes mig herligere end alle, som har alle disse Ting. 
M. Oportet ut interim sileas usque dum praestantiora audias.  Quid si cum omnibus superioribus ita sapiens esses ut Salomon, cui omnia occulta et abscondita erant mauifesta? 
Magister. Hlýð þú því er enn er betra.  En ef með þessum hlutum ǫllum væri allir þér slíkir vinir sem David var Jonathe, er hvárr unni ǫðrum sem sjolfum sér. 
L.: Hör det, som er endnu bedre.  Men dersom, tilligemed alle disse Ting, alle vare dig slige Venner, som David var Jonathan, idet hver af dem elskede den anden som sig selv. 
3.98 D. O Deus! 
3.98 Discipulus. Fullsæla er. 
D.: Hvilken Lyksalighed! 
M. Quid si super haec omnia omnes homines essent tibi amici ut David Jonathae, quem dilexit ut animam suam? 
Magister. Hvat dœmir þú of þann er með þessum hlutum ǫllum væri svá spakr sem Salomon, er vitraðir voru margir leyndir hlutir? 
L.: Hvad dömmer du om den, der, tilligemed alle disse Ting, var saa viis som Salomon, for hvem mange skjulte Ting bleve aabenbarede. 
3.99 D. O beatitudo! 
3.99 Discipulus. Guð er. 
D.: Han vilde være en Gud. 
M. Quid si insuper omnes tibi essent ita concordes ut Laelius Scipioni, de quibus neuter nisi quod alter voluit? 
Magister. En ef allir væri svá samþykkir við þik sem Rúmaborgar hǫfðingjar vǫ́ru tveir, Lekius ok Kippio , er hvárgi vildi annat an annarr? 
L.: Men dersom alle vare saa enige med dig som de to romerske Hövdinger vare, Lælius og Scipio, af hvilke ingen vilde andet end den anden. 
3.100 D. O ineffabilitas! 
3.100 Discipulus. Óumbrœðiligt er. 
D.: Det er uudsigeligt! 
M. Quid si ad haec omnia ita potens esses ut magnus Alexander, qui Asiam, Africam, Europam sibi potenter subjugaverat? (467) 
Magister. En við þessa hluti alla værir þú svá ríkr sem Alexandr konungr, er með ríki sínu lagði undir sik allan heim? 
L.: Men om du foruden disse Ting var saa mægtig som Kong Alexander, der ved sin Magt underkastede sig hele Verden. 
3.101 D. O sublimitas! 
3.101 Discipulus. Tígn er. 
D.: Hvor ophöiet! 
M. Quid si insuper ab omnibus ita honorareris ut Joseph ab Aegyptis, quem adoraverunt ut Dominum. 
Magister. En ef þú hefðir allt þetta ok værir svá vegsamaðr af ǫllum sem Joseph af Egip-(AM 674a:51)talands mǫnnum, er þeir gǫfguðu hann sem Guð ? 
L.: Men’ om du havde alt dette, og var saa hædret af alle, som Joseph af Ægyptens Mænd, der ærede ham som en Gud? 
3.102 D. O celsitudo! 
3.102 Discipulus. Aldrfremð er. 
D.: O hvilken Majestæt! 
M. Quid si in his omnibus ita securus esses ut Elias et Enoch? 
Magister. En ef ǫllum hlutum þessum værir þú svá øruggr sem þeir Enoch ok Helias ? 
L.: Men om du, tilligemed alle disse Ting, var saa tryg (nöd en saadan Tryghed) som Enoch og Elias? 
3.103 D. O magnitudo! 
 
 
M. Quid si, in his omnibus habitis, tale gaudium haberes quale is habet qui, cum ad equuleum ducitur, repente in itinere ad regnum rapitur? 
 
 
3.104 D. O majestas! 
3.104 Discipulus. Hǫ́r vegr er. 
D.: O hvor höi en Hæder! 
M. Quid si amicum haberes quem ut te ipsum diligeres et hic similiter ut tu his omnibus abundaret? Nonne duplex gaudium haberes? 
Magister. En ef þú ættir vin þann er þú unnir sem sjolfum þér ok hefði hann slíka dýrð alla sem þú, væri eigi þér þat þá tvefaldr fǫgnuðr? 
L.: Men om du havde en Ven, der elskede dig som sig selv, og som havde al den samme Herlighed som du, vilde det da ikke være dig en dobbelt Fryd? 
3.105 D. O immensa delectatio! 
3.105 Discipulus. Fýsiligt er. 
D.: O hvilken Lyst! 
M. Quid si multos amicos haberes et nihilominus his bonis affluerent? Nonne tot gaudia haberes? (3 et 4) 
Magister. En ef þú ættir marga vini í slíkri dýrð, væri eigi þér þat auki fagnaðar þíns? 
L.: Men om du havde mange Venner i den samme (302) Herlighed, vilde det ikke være dig en ForögeIse af din Fryd? 
3.106 D. O inenarrabilitas! Ita ego detector in sermonibus tuis sicut in omnibus divitiis.  Mihi videtur quod si quis quaedam ex his, non dico omnia, haberet, dignior toto mundo esset.  Si quis autem his omnibus esset plenus, videretur jure Deus. 
3.106 Discipulus. Svá fagna ek mǫ́lum þínum sem mǫrgum auðœfum.  Ǫllum heimi tígnari sýnisk mér sá vera er nekkverja þessa hluti hefir, þótt eigi hafi alla.  En ef nekkverr mætti alla hafa, þá væri sá heldr Guð an maðr. 
D.: Saaledes fryder jeg mig ved din Tale som ved store Skatte.  Herligere end hele Verden synes mig den at være, som har nogle af disse Ting,  om han end ikke har dem alle; men om nogen kunde have dem alle, saa var han snarere Gud end Menneske. 
M. Recte sentis.  His omnibus ipsi (M1171-) longe excellentius exuberant.  Absalon namque formositas ibi esset deformitas.  Porro illorum speciositas erit ut solis claritas, ut dicitur: “Fulgebunt justi sicut sol” (Matth., XIII, 43), qui tunc septuplo plus quam nunc fulgescet.  Et eis promittitur “Reformabit corpus humilitatis nostrae configuratum corpori claritatis suae” (Phil., III, 21).  Nemo dubitat quin corpus Christi clarius sit (468) quam sol, ut puta corpus Creatoris quam corpus creaturae; homines autem templa Dei dicuntur, quod sol non dicitur.  Si ergo corpora sanctorum corpori claritatis Christi, qui splendid-  ior quam sol est, configurantur et Deus in eis ut in templis habitat, necesse est ut templa Dei magis perspicua sint quam sol gloriae habeat.  Ecce qualis sanctorum pulchritude.  Asael agilitas esset ibi pigra tarditas.  Sane ipsi ita veloces sunt ut, quam cito oriens sol Occidentem suo radio tangit, tam cito ab Oriente in Occidentem venire possint et, quam cito oculus se elevans visum ad caelum dirigit, tam cito de caelo ad terram, de terra ad caelum relabi poterunt.  Hoc etenim angeli facere possunt, quibus ipsi coaequales erunt, ut dicitur: “Erunt aequales augelis Dei (cf. Luc., XX, 36).” Ecce qualis illorum v–elocitas.  Samson valetudo esset ibi invaletudo. Nempe.  Illorum talis est valentia, ut, si mentes et omnem molem terrae pede vertere vellent, valent er possent et tam facile quam nunc videre.  Hoc enim nemo dubitat angelos posse, quibus ipsi aequales erunt.  Ecce qualis justorum fortitude.  Augusti libertas esset ibi captivitas, qui potuit capi, ligari, claudi.  Illorum vero talis est libertas, ut omnia obstantia penetrare valeant et nulla creatura eos retinere queat, sicut sepulcrum corpus Domini retinere non potuit quin inde resurgeret et januis clausis intraret.  Huic ipsi configurabuntur.  Ecce qualis illorum libertas. 
Magister. Rétt skilrðu.  Miklu œðri dýrð hafa þeir an þetta er allt.  Vænleikr (AM 674a:52) Absalons væri þar ferlíki,  því at fegrð þeira er sem sól, er (100) þá er sjau hlutum bjartari an nú, sem ritit er:  Guð endrskapar líkam lítillætis várs eftir glíkingu líkamsbirti sinnar.  Iflaust er at Iíkamr Krists er bjartari an sól, því at líkamr skapara er bjartari an skepna. Menn eru kallaðir musteri Guðs, en sól kallask eigi svá.  Ef líkamir heilagra skapask eptir líkamsbirti Krists, er sólu er bjartari,  en Guð byggvir í þeim sem í musteri, þá er nauðsyn at þeir sé ljósari an sól.  Slík er fegrð heilagra.  Frǫ́leikr Asaels væri þar seinn ófrǫ́leikr,  því at helgir fara jafn skjótt ór austri í vestr sem sól rennr upp í austri ok lýsir þegar í vestri ok megu þeir jafn skjótt fara […] (AM 674a:53)                   
L.: Du forstuer dette rigtigt;  langt Miere Herlighed have de, end alt dette er.  Absalons Skjönhed vilde der være Hæslighed,  thi deres Glands er som Solen, der da er (vil blive) syv Gange lysere end nu, som skrevet er:  “Gud gjenskaber (forvandler) vor Fornedrelses Legeme til Lighed med sin Legems-Klarhed” (Phil. 3, 21).  Utvivlsomt er det, at Christi Legeme er lysere end Solen, thi Skaberens Legeme er lysere end Skabningen. Menneskene kaldes. Guds Tempel, men Solen kaldes ikke lIaaledes.  Dersom nu de Helliges Legemer skabes efter Christi Legems-Klarhed, som er lysere end Solen,  men Gud bygger i dem, som i et Tempel, da er det en Nodvendighed, at de ere lysere end Solen.  Slig er de Helliges Skjönhed.  Asaels Hurtighed vilde der være langsom l’ungfærdighed,  thi de Hellige fare ligesaa hurtigt fra Ost til Vest, som Solen rinder op i Osten og lyser strax i Vesten, og kunne de gaae ligesaa hurtigt . . . . . . .1 . .                   
 
Permanent link
Go to Wiki Documentation
Enhet: Det humanistiske fakultet   Utviklet av: IT-seksjonen ved HF
Login