M. Imagines phantasmatum a se immissas ab animabus concipi et in cogitationibus formari conspiciunt, quia animas, quae lux sunt, mox quaedam tenebrae obtegunt.
Species autem virtutum a Deo immissas et in mente conceptas non vident, quia, ut noster aspectus jubar solis, ita ipsi fulgorem justitiae ferre non prae: valent.
Justos autem nequaquam temptarent, si se ab eis superari scirent.] (370)
Magister. Sjá megu þeir skapask í hugrenningu skrímsl þau er þeir kasta í hug mǫnnum, því at þegar skyggva nøkkur synðamyrkr andar ljós.
En þeir of sjá eigi ásjónur krafta þeira er Guð sendir í hug mǫnnum, því at þeir megu eigi bera skin réttlætis Guðs heldr an vér sólar ljós,
því at þeir mundu eigi freista heilagra, ef þeir vissi sik mega yfir stígask.
L.: De hæslige Billeder, som de kaste ind i Menneskenes Sjæl, kunne de see skabes i Tanken,
thi etslags Synde-Mörke fordunkler strax Sjælens Lys, men de see ikke de Kræfters Aasyn, som Gud sender i Menneskenes Sjæle,
thi de kunne ligesaalidt udholde Glandsen af Guds Retfærdighed, som vi kunne taale Solens Lys, thi de vilde ikke friste de Hellige, dersom de vidste, at de selv kunde overvindes.
Complete text
I. LIBER PRIMUS: DE DIVINIS REBUS