Bibliotheca Polyglotta

M. Quia sicut nullo instigante ceciderunt, ita nullo adjuvante surgere debuerunt, quod eis erat impossibile. Et aliud eis oberat: quia sponte sua malum elegerunt, juste ablata est eis voluntas totius boni. Et ideo non volunt et, quia nolunt, umquam redire poterunt.

... því at engi barg þeim til upprisu sem engi teygði þá til falls. Af því var makliga frá þeim tekinn allr góðr vili, at þeir vǫlðu sér sjalfir illt, ok megu þeir eigi aftr hverfa, því at þeir vilja aldregi gott.

thi ingen hjalp dem til Opreisning, ligesom ingen lokkede dem til Fald. Derfor bleve de efter Fortjeneste berövede al god Villie, fordi at de valgte sig selv det Onde, og kunne de ikke vende tilbage, fordi de aldrig ville det Gode.

1.44 D. Cur non redemit eos Christus, sicut homines?

1.44 Discipulus. Hví leysti Kristr þá eigi sem menn?

D.: Hvorfor forlöste Christus dem da ikke ligesom Menneskene?

M. Angeli sunt omnes pariter creati, non ab uno angelo, sicut homines ab uno homine, nati. Ideo, si Christus ab uno angelo angelicam naturam sumeret, illum solum redimeret; alii extra redemptionem remanerent. Nec illum solum redimeret, cum mori non posset. Deus enim pro satisfactione nisi mortem noluit. Angeli enim immortales sunt, ideo irrecuperabiles permanserunt. (M1115-)

Magister. Englar váru allir senn skapaðir eigi af einum engli sem menn eru getnir af einum manni. Englar eru ódauðligir, ok mǫ́ttu þeir eigi af því leystir verða, at Guð vildi eigi annat (AM 674a:15) hafa til lausnar an dauðann, ok leysti hann af því eigi engla at hann mátti eigi deyja í engils eðli þótt hann tœki þat af einum engli.

L.: Englene bleve alle skabte paa eengang, ikke af een Engel, saaledes som Menneskene ere avlede af een Mand. Engle ere udödelige, og kunde de ikke blive forlöste paa Grund af, at Gud vilde ikke modtage andet end Döden til Forlosning, og han forlöste ikke Engle, (247) fordi han ikke kunde döe i Englenaturen (d. e. som Engel), om han end havde paataget sig samme.

1.45 D. Quare non creavit eos Deus tales ne peccare possent?

1.45 Discipulus. Hví skapaði Guð þá eigi svá at þeir mætti eigi misgera?

D.: Hvorfor skabte Gud dem ikke saaledes, at de ikke kunde synde?

M. Propter justitiam, ut aliquod meritum illorum esset quod juste remunerare debuisset. Si enim ita creati fuissent, (369) ut peccare non possent, quasi ligati essent et inde meritum non haberent, quod quasi coacti facerent. Dedit ergo eis Deus liberum arbitrium, ut sua sponte et vellent et possent eligere bonum et, si hoc voluntarie eligerent, juste in femuneratione acciperent ne unquam peccare possent.

Magister. Fyr réttlæti at þeir mætti rétta ǫmbun taka fyr verðleik sinn. Ef þeir væri svá skapaðir at þeir mætti eigi misgera, þá hefði þeir engi verðleik við Guð, því at þeir gerði svá sem nauðgir gott. En hann gaf þeim sjalfræði at þeir mætti ok vildi velja sér gott, ok tœki þeir at réttu í ǫmbun ef þeir velði sér gott at þeir mætti aldregi síðan misgera.

L.: Paa Grund af Retfærdighed, paa det at de kunde modtage Lön efter deres Værdighed. Dersom de vare blevne skabte saaledes, at de ikke kunde synde, da kunde de ikke have Fortjeneste hos (i deres Forhold til) Gud, thi da vilde de have gjort det Gode ligesom tvungne. Men han gav dem Frihed, paa det at de maatte kunne og ville vælge det Gode, og hvor de valgte det Gode, ifölge Retfærdighed modtage den Lön: at de aldrig mere kunde synde.

1.46 D. Cum eos Deus tales praesciret futuros, quare creavit eos?

1.46 Discipulus. Hví skapaði Guð þá engla (AM 674a:16) er hann vissi fyrir at illir mundu verða?

D.: Hvorfor skabte Gud de Engle, som han forud vidste vilde blive onde?

M. Propter ornatum sui operis. Ut enim pictor nigrum colorem substernit, ut albus vel rubeus pretiosior sit, sic collatione malorum justi clariores fiunt.

Magister. Fyr prýði verks síns, því at þá er hvítr litr eða rauðr [er]¹ bjartari, ef svartr er hjá skrifaðr. Svá eru ok réttlátir þá dýrligri er þeir verða sundrleitir hjá illum.

1. er here corrupts the meaning.

L.: Forat forskjönne sin Gjerning, thi en hvid eller röd Farve bliver lysere (tager sig bedre ud), naar en sort bliver malet ved Siden deraf, og saaledes blive ogsaa de Retfærdige herligere ved deres Modsætning til de Onde.

1.47 D. Cur non creavit alios angelos pro eis?

1.47 Discipulus. Hví skapaði Guð eigi aðra engla í stað þeira?

D.: Hvorfor skabte Gud da ikke andre Engle i deres Sted?

M. Alii angeli non debuerunt pro eis restitui, nisi tales essent quales illi fuissent si permansissent, non visa ulla poena peccantium; quod erat impossibile; nam ut illi peccaverunt, mox in poenas proruerunt.

Magister. Eigi ǫ́ttu aðrir englar at koma í stað þeira nema slíkir væri sem þeir ef þessir stœðisk at ósénni písl synðugra. En þat mátti eigi vera, því at þessir fellu þegar í píslir er þeir misgerðu.

L.: Andre Engle burde ikke komme i deres Sted, medmindre de vare saadanne, som disse (vilde have været), dersom de vare blevne bestaaende (i Sandheden) uden at see de Syndiges Pine, men det kunde ikke finde Sted, thi disse faldt i Pinsler, saasnart de syndede.

Permanent link

http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=dc4adcdd-fcc1-11e6-9707-0050569f23b2

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages

Choose display