You are here: BP HOME > LON > Elucidarium > fulltext
Elucidarium

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages
Choose display
  • Enable images
  • Enable footnotes
    • Show all footnotes
    • Minimize footnotes
Search-help
Choose specific texts..
    Click to Expand/Collapse Option Complete text
Click to Expand/Collapse OptionPrologus
Click to Expand/Collapse OptionI. LIBER PRIMUS: DE DIVINIS REBUS
Click to Expand/Collapse OptionII. LIBER SECUNDUS: DE REBUS ECCLESIASTICIS
Click to Expand/Collapse OptionIII. LIBER TERTIUS: DE FUTURA VITA
[15. De eorum expulsione a Paradiso, et de gravitate peccati ob quod expulsi sunt.] 
[Chapter 15] 
[Kapitel 15] 
1.90 D. Quamdiu fuerunt in paradiso? 
1.90 Discipulus. Hvé lengi vǫ́ru þau í paradso? 
D.: Hvor længe vare de (förste Mennesker) i Paradis? 
M. Septem horas. 
Magister. Sjau stundir. 
L.: Syv Timer. (254
1.91 D. Cur non diutius? 
1.91 Discipulus. Hví eigi lengr? 
D.: Hvorfor ikke længere? 
M. Quia, mox ut mulier fuit creata, confestim est praevaricata; tertia hora vir creatus imposuit nomina animalibus; hora sexta mulier formata continuo de vetito pomo praesumpsit viroque mortem porrexit, qui ob ejus amorem comedit; et mox, hora nona, Dominus de paradiso eos ejecit. 
Magister. Því at kona villtisk þegar er hon var skǫpuð. At dagmǫ́lum var Adam skapaðr ok gaf hann nǫfn ǫllum kykvendum, en at miðjum degi var kona skǫpuð ok át hon þegar af bǫnnuðu tré ok seldi manni sínum ok át hann, ok rak Guð þau at aftni dags ór paradiso. 
L.: Fordi Kvinden forvildede sig, saasnart hun var bleven skabt. Ved Dagens Begyndelse (Klokken 9 Formiddag) blev Adam skabt, og da gav han alle Dyr Navne; men ved Middag (Klokken 12) blev Kvinden skabt, og aad hun da strax af det forbudne Træ og gav sin Mand og han aad, og om Aftenen drev Gud dem ud af Paradis. 
1.92 D. Quid fuit cherubim vel flammeus gladius? 
1.92 Discipulus. Hvat er cherubin ok loganda sverð? 
D.: Hvad er Cherubin (Cherubim) og det flammende Sværd? 
M. Gladius fuit igneus murus, quo post peccatum circumdatus est paradisus, cherubim vero angelica custodia, ut et ignis corpora arceret, angeli autem spiritus a loco voluptatis inhiberent. 
Magister. Cherubin er engla varðhald en loganda sverð er eldligr , því at engill (AM 674a:30) varði ǫndum en eldr líkǫmum dyrr paradísar eftir synð. 
L.: Cherubin er Engle-Vagt, men det flammende Sværd er en Ildmuur, thi en Engel holdt Sjælene, men en Ild Legemerne borte fra Paradisets Dör efter SyndefaIdet. 
1.93 D. Quo ivit tunc Adam? 
1.93 Discipulus. Hvert fór Adam þá? 
D.: Hvor gik Adam da hen? 
M. In Hebron est reversus, ubi et creatus; ibique filios procreavit.  Occcisum autem Abel a Cain, centum annos luxit et Evae amplius copulari noluit.  Sed, quia Christus a maledicto semine Cain nasci noluit, per angelum admonitus Evae est iterum sociatus et pro Abel est Seth genitus,  de cujus stirpe est Christus natus.  Volo etiam te scire quod a tempore Adae usque ad Noe non pluit et iris non fuit et homines carnes non edebant et vinum non bibebant eratque totum tempus quasi vernalis temperies copiaque omnium rerum, quae omnia post immutata sunt propter peccata hominum. 
Magister. Þangat sem hann var skapaðr í Ebron ok byggði þar ok ól sonu.  En eftir víg Abel, sonar síns, þá kom hann eigi í sama sæing konu sinni hundrað vetr.  En alls Christus vildi eigi berask ór bǫlvuðu kyni Kain, þá minnti engill Adam at hann hefði samfarar við konu sína ok ólu þau son í stað Abel þann er Seth hét.  Ór þess kyni lét Christus berask.  En frá Adams æfi til Nóaflóðs kom eigi regn á jǫrð, ok var eigi regnbogi sénn, ok ǫ́tu menn eigi kjǫt né drukku vín. Sú tíð var ǫll svá sem vártíð ok var þá gnótt allra góðra hluta, sú er síðan þvarr af synðum manna. (24) 
L.: Derhen, hvor han blev skabt, (nemlig) til Ebron og byggede der og avlede Sönner;  men efter sin Sön Abels Mord, kom han ikke i samme Seng som hans Kone i 100 Aar.  Men fordi Christus ikke vilde födes af Kains forbandede Afkom, saa paamindede en Engel Adam om, at han skulde have Omgang med sin Kone, og avlede de da en Sön i Abels Sted, som hed Seth;  af hans Afkom lod Christus sig föde.  Men fra Adams Tid til Noæ Flod kom ikke Regn paa Jorden og Regnbue saaes ikke, og man spiste ikke Kjöd eller drak Viin. hele den Tid var som Foraarstid, og af alle gode Ting var da Overflödighed, som siden forsvandt formedelst Menneskenes Synder. 
1.94 D. Quid peccavit homo quod expulsus est de paradiso? 
1.94 Discipulus. Hvat (AM 674a:31) misgerð[i maðr er hann var á braut rekinn ór] paradiso? 
D.: Hvori syndede [Mennesket, der det blev drevet bort fra]1 Paradis? 
M. Sicut Deus esse concupivit et ideo contra ejus praeceptum de interdicta arbore comedit. (378) 
Magister. Át hann af bǫnnuðu tré í gegn boðorði Guðs. 
L.: Det nöd af det forbudne Træ imod Guds Bud. 
1.95 D. Quid fuit magni comedisse pomum? 
1.95 Discipulus. Var mikil synð at eta epli? 
D.: Var det en stor Synd at æde et Æble? 
M. tam grave piaculum fuit, ut toto mundo redimi non posset. 
Magister. Svá þung synð var sú at eigi mátti bœta ǫllum heimi. 
L.: Saa svar var den Synd, at den ikke kunde forsones med hele Verden. (255
1.96 D. Hoc proba. 
1.96 Discipulus. Sannaðu þat. 
D.: Beviis det. 
M. Justumne tibi videtur ut homo obediat divinae voluntati? 
Magister. Sýnisk þér rétt at maðr hlýði Guðs vilja? 
L.: Synes det dig rigtigt, at Mennesket adlyder Guds Villie? 
1.97 D. Nihil justius quam ut omnis creatura rationalis nihil omnino praeponat voluntati creatoris. 
1.97 Discipulus. Etki var réttara an skynsamlig skepna þjóni vilja skapara síns. 
D.: Intet var rigtigere, end at en fornuftig Skabning skulde adlyde sin Skabers Villie. 
M. Ergo voluntas Dei major est quam totus mundus. 
Magister. Sýnisk þér Guðs vili ǫllum heimi œðri? 
L.: Synes dig Guds Villie höiere end den ganske Verden? 
1.98 D. Utique. 
1.98 Discipulus. Víst er svá. 
D.: Visselig er det saa. 
M. Si igitur tu stares coram Deo et aliquis diceret: “Respice retro aut totus mundus interibit”.  Deus autem diceret: “Nolo ut respicias, sed me inspicias”, deberes tu Deum contemnere, qui est creator omnium rerum et gaudium angelorum, ut liberares transitorium mundum? 
Magister. Ef þu stœðir fyr Guði ok mælti nekkverr við þik at þú snerisk frá honum eða ella mundi allr heimr farask,  en Guð mælti at þú skyldir eigi snúask frá honum, skyldir þú þá hafna Guði ok leysa fallvaltan heim? 
L.: Dersom du stod for Gud, og En sagde til dig, at du skulde vende dig bort fra ham, thi ellers vilde hele Verden forgaae,  men Gud sagde, at du ikke skulde vende dig bort fra ham, skulde du da forsage Gud og redde den forgjængelige Verden? 
1.99 D. Minime. 
1.99 Discipulus. Ǫllungis eigi. 
D.: Aldeles ikke. 
M. Hoc Adam fecit.  Coram Deo stetit et, diabolo inclamante, retro respexit et majus peccatum quam mundus esset commisit. 
Magister. Þat gerði Adam.  Hann stóð fyr Guði ok leit frá honum ok veik eftir (AM 674a:32) [fjándanum ok gerði synð þá er ǫllum] heimi [var þyngri.] 
L.: Det gjorde Adam,  han stod for Gud og saae bort fra ham og fulgte [Djævelen, og begik den Synd, som var sværere end]2 den ganske Verden. 
1.100 D. Quomodo majus? 
1.100  
 
M. Quia sex criminalia peccata in hoc uno crimine admisit, quibus sex aetates suae posteritatis morti involvit. 
Sex hǫfuðsynðir [gerði Adamr ] í þessi einni ok hafði sex heimsaldra í dauða. 
Sex Hovedsynder begik Adam i denne ene (Synd) og indviklede sex Verdensaldere i Döden. 
1.101 D. Quae fuerunt ilia? 
1.101 Discipulus. Hverjar váru þær sex? 
D.: Hvilke vare de sex (Hovedsynder)? 
M. Primum superbia fuit, cum Deo aequalis esse voluit; et ideo factus est omnium infimus, qui fuit omnibus (379) praelatus; de hac dicitur: “Immundus est coram Deo omnis qui exaltat cor suum” (cf. Prov., XVI, 5).  Secundum inobedientia exstitit, cum mandatum praeterivit; et ideo facta sunt ei omnia inobedientia, quae prius erant subjecta;  de hac dicitur: “Quasi scelus est ariolandi, nolle obedire (cf. I Re g., XV, 23).  Tertium avaritia erat, cum plus quam concessum erat concupierat; et ideo omnia concessa juste amiserat; de hac dicitur: “Avaritia est idolorum servitus” (cf. Galat., V, 20).  Quartum erat sacrilegium, cum vetitum in sacro loco quasi per furtum subripuit;  et ideo de sacrario excludi meruit; de hoc dicitur: “Qui profanat sancta, a sanctis exterminabitur”.  Quintum fuit spiritualis fornicatio; Anima enim illius erat Deo conjuncta,  sed, cum, spreto Deo, diabolum admisit, quasi cum extraneo adulterium commisit;  et ideo veri sponsi amicitiam amisit;  de hac dicitur: “Perdes omnem qui fornicatur abs te” (cf. Psal., LXXII, 27).  Sextum homicidium perpetravit, quo se et omnem genus humanum in mortem praecipitavit; de hoc dicitur: “Qui occiderit, morte moriatur” (Levit., XXIV, I7), morte scilicet aeterna, (M1121-) unde et in interiori homine mox est mortuus et jacuit in sepulcro corporis sepultus. 
Magister. Fyrst ofmetnuðr, er hann vildi vera glíkr Guði. Of þá synð er mælt: Óhreinn er sá fyr Guði er drambar í hjarta sínu.  Ǫnnur synð var óhlýðni, er hann hlýddi eigi boðorði Guðs ok urðu honum þá allir hlutir óhlýðnir er áðr váru hlýðnir.  Of þá synð er mælt: Svá sem illt er at vilja eigi hlýða boðorði Guðs.  In þriðja synð var ágirni, því at hann girnðisk framarr an honum væri lofat ok týndi hann þá ǫllu því er honum var veitt. Of þá synð er mælt: Ágirni er skurðgoðaþjónusta.  Fjórða synð var stulðr inn mei-(AM 674a:33)ri, þat er ór helgum stað, því at hann tók ór helgum stað þat er honum var bannat,  ok var hann af því rekinn ór paradiso sem ritit er: Sá er rænir helga staði verðr á braut rekinn ór helgum stǫðum.  Fimmta synð var andligr hórdómr; því at ǫnd hans var gift Guði,  en hon fyrleit hann ok samtengðisk djǫfli  ok týndi elsku ins sanna brúðguma  sem ritit er: Glatask hverr frá Guði er hórdóm gerir. (26)  Sétta synð var manndráp þat er hann glataði sjolfum sér í dauða ok ǫllu kyni sínu. Of þá synð er mælt: Sá er víg vegr, dauða mun hann deyja. Af því dó hann þegar ins iðra manns dauða ok lá grafinn í grǫf líkams síns. 
L.: Först Hovmod, idet han vilde være Gud lig. Om den Synd siges der: ureen er den for Gud, som hovmoder sig i sit Hjerte (jfr. Luc. 16, 15).  Den anden Synd var Ulydighed, idet han ikke adlöd Guds Bud, og bleve da alle Ting ham ulydige, som för vare ham lydige.  Om den Synd siges der: “Saasom det er ondt at ville ikke adlyde Guds Bud”.  Den tredje Synd var Gjerrighed, thi han attraaede mere, end det var ham tilladt, og mistede han da alt det, som var ham givet. Om denne Synd siges der: “Gjerrighed er Afgudsdyrkelse” (Eph. 5, 5).  Den fjerde Synd var den værste Art Tyveri, det er, (et Tyveri fra) et helligt Sted; thi han tog fra et helligt Sted, hvad der var ham forbudt,  og blev han derfor uddreven af Paradis, som skrevet staaer: “Den, som (256) plyndrer hellige Steder, bliver bortjaget fra hellige Steder.”  Den femte Synd var aandeligt Hoer, thi hans Sjæl var formælet med Gud,  men den forsmaaede ham, forenede sig med Djævelen,  og tabte den sande Brudgoms Kjærlighed,  som skrevet staaer: “Hvo som bedriver Hoer, fortabes fra Gud” (jfr. Psalm. 73, 27).  Den sjette Synd var Manddrab, thi han styrtede sig selv og hele sit Afkom i Döden. Om denne Synd siges der: “Den, som begaaer et Drab, han vil döe Döden” (j fr. 3 Mosebog 24, 17). Derfor döde han strax det indre Menneskes Död og laae begraven i sit Legems Grav. 
1.102 D. Nonne ille miser a nequissimo et mendacissimo spiritu erat seductus? 
1.102 Discipulus. Minnkaði eigi þat synð hans er hann vas tældr af lygi ins slœgsta (AM 674a:34) anda? 
D.: Formindskede det ikke hans Synd, at han blev forfört af den snedigste Aands Lögn. 
M. Non ideo fuit minus innoxius.  Si enim quis servo suo opus injungeret et monstraret ei foveam ne intus caderet, de qua surgere non posset, ille vera, contempto domino, sponte in foveam caderet et injunctum opus inactum remaneret, non esset reus? 
  Magister. Ef nekkverr byði sýslu þræli sínum ok sýndi honum tálgrǫf, at eigi felli hann þar er hann mætti eigi upp rísa, en hann fyrléti óunnit verk ok felli viljandi í grǫfina, væri hann eigi sekr þá? 
  L.: Hvis nogen paalagde sin Træl et Arbeide og viste ham en farlig Grav, forat han ikke skulde falde, hvor han ikke kunde komme op, men han forlod Arbeidet ugjort og faldt med Villie i Graven, var han da ikke skyldig? 
1.103 D. Immo duplici culpa esset obstrictus, una (380) qua dominum contempsit, alia qua se ad injunctum opus impotem fecit. 
1.103 Discipulus. Heldr tvefaldri sekð, því at hann fyrleit Guð sinn ok gerði sik ómǫ́ttkan til nýts verks. 
D.: Jo, endog dobbelt skyldig, fordi han foragtede sin Gud og gjorde sig uduelig til nyttigt Arbeide. 
M. Ita fecit Adam: Deum contempsit, opus obedientiae deseruit, foveam mortis incidit. 
Magister. Svá gerði Adam. Hann hafnaði Guði ok fyrleit hlýðni ok fell í dauðagrǫf. 
L.: Saaledes handlede Adam, han foragtede Gud, og foragtede Lydigheden og faldt i Dödens Grav. 
Go to Wiki Documentation
Enhet: Det humanistiske fakultet   Utviklet av: IT-seksjonen ved HF
Login