You are here: BP HOME > LON > Elucidarium > fulltext
Elucidarium

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages
Choose display
  • Enable images
  • Enable footnotes
    • Show all footnotes
    • Minimize footnotes
Search-help
Choose specific texts..
Elucidarium
    Click to Expand/Collapse Option Complete text
Click to Expand/Collapse OptionPrologus
Click to Expand/Collapse OptionI. LIBER PRIMUS: DE DIVINIS REBUS
Click to Expand/Collapse OptionII. LIBER SECUNDUS: DE REBUS ECCLESIASTICIS
Click to Expand/Collapse OptionIII. LIBER TERTIUS: DE FUTURA VITA
Back to library
[4. De malorum deductione ad inferos, et de pœnis quas ibi sustinent.] 
[Chapter 4] 
[Kapitel 4] 
3.12 D. Satisfecisti mihi de his.  Nunc die qualiter agatur circa malorum exitum. 
3.12 Discipulus. Hvat segir þú frá andláti illra?   
D.: Hvad siger du om de Ondes Död? (292)   
M. Cum mali in extremis sunt, daemones cum maxima strepitu conglobati veniunt aspectu horribiles, gestibus terribiles, qui animam cum pervalido tormento de corpore excutiunt et crudeliter ad inferni claustra pertrahunt. 
Magister. Þá er nálgask andlát illra, þá koma djǫflar med myklum þys, (80) hræðiligir at áliti, ok draga þeir andir frá líkam med myklum sárleik til helvítis kvala. 
L.: Naar de Ondes Död nærmer sig, da komme Djævlene med megen Larm, frygtelige af Udseende, og trække de Sjælen fra Legemet med megen Smerte til Helvedes Kvaler. 
3.13 D. Quid est infernus vel ubi? 
3.13-14 Discipulus. Hvat er helvíti eða hvar er þat? 
D.: Hvad er Helvede eller hvor er det? 
M. Duo sunt inferni: superior et inferior.  Superior infima pars hujus mundi, quae plena est poenis; nam hic exundat nimius aestus, magnum frigus, fames, sitis, varii dolores corporis ut verbera, animi ut timor et verecundia; de hoc dicitur: “Educ de carcere”, hoc est de inferno, “animam meam” (cf. Psal., CXLI, 8), id est vitali meam.  Inferior autem locus spiritualis, ubi ignis inexstinguibilis, de quo dicitur: “Eruisti animam meam ex inferno inferiori” (Psal., LXXXV, 13).  Qui sub terra esse dicitur, ut, sicut corpora peccantium terra cooperiuntur, ita animae peccantium sub terra in inferno sepeliuntur, ut de divite dicitur: “Sepultus est in inferno” (Luc., XVI, 22).  In quo novem speciales poenae esse leguntur. 
Magister. Tvenn eru helvíti, annad it neðra, en annat it efra. It efra helvíti er hinn neðsti hlutr þessa heims. En sá staðr er fullr myr[k]ra ok meina, elds ok frosts, hungrs ok þorsta ok annarra líkamskvala, bardaga ok ekka ok hræzlu, sem ritað er: Leið þú ǫnd mína ór dýflizu, þat er at skilja, frá helvíti. Hit neðra helvíti er andlig kvǫl, þat er óslœkkviligr eldr, sem ritat er: Þú leystir ǫnd mína frá helvíti hinu neðra. Sá staðr er undir jǫrdu, at svá sé andir synðugar grafnar í píslir sem líkamir í jǫrd. Í þeim stað eru níu hǫfuðpíslir. In fyrsta er svá ákafligr eldr at eigi mundi slokkna þótt í felli ǫll vǫtn ok sjór. Sá eldr brennir ok lýsir eigi ok þeim mun heitari en vár eldr sem sjá sé líkneski skrifat eftir hinum. Ǫnnvr er frost svá mikit at eldligt fjall mundi verða at svelli ef þangat felli. Um þess[ar] píslir er ritað: Þar er grátr og gnǫtrun tanna, því at reykr af eldi gerir grát a[ug]na, en frost tannagnǫtrun. Þriðja kvǫl eru hræðiligir ormar ok drekar [ógur]ligir í sýn ok í rǫddu þeir er svá lifa í eldi sem fiskar í vatni. Fjórða kvǫl er leiðiligr daunn. Fimmta grimmligr bardagi. Sétta myrkr þat er þreifa má um, sem (AM 238.XVIII:2v) ritat er: Myrkra jǫrd ok meina, þar er byggir margr hiti ok eilíf hræzla. Sjaunda er synðaskemmd, því at þar má ekki ljótt verk leynask. Átta er hræzla ógurligrar sýnar djǫfla ok dreka, þeira er blása eldi ok brennusteini ok vesallig heyrn gráts ok djǫflahlátrs. Níunda kvǫl er eldlig bǫnd er þrøngva ǫllum liðum.         
L.: Der ere tvende Helveder, det ene det nederste, men det andet det Overste. Det Overste Helvede er den nederste Deel af denne Verden; men dette Sted er fuldt af Mörke og Meen, Ild og Frost, Hunger og Törst og andre Legems Kvaler, Slag og Hulken og Skræk, som skrevet er: “För du min Aand ud af Fængsletl” det er at forstaae fra Helvede. Det nederste Helvede er aandalig Kval, det er en uudslukkelig TId, som skrevet er: ..nu udlöste min Sjæl fra det nederste Helvede.” Det Sted er under Jorden, paa det at de syndige Sjæle skulle være begravne i Pinsler ligesom Legemerne i Jorden. Paa det Sted ere ni Hovedpinsler. Den forste er en saa voldsom Ild, at den ikke vilde slukkes, om Havet og alle Vande faldt i den. Den Ild brænder og lyser ikke, og er i samme Forhold hedere end vor Ild, som om denne var et Billede malet efter hiin: Den anden (Plage) er Frost, saa stærk at et Ildbjerg vilde blive til lis, om det faldt derhen. Om disse Pinsler er der skrevet: “Der er Graad og Tænders Gnidsel;” thi Rfig af Ilden gjör Öinenes Graad, men Frosten Tændernes Gnidsel. Den tredje Kval er skrækkelige Orme og Drager, forfærdelige i (af) Udseende og i Röst; som leve saaledes i TIden som Fiske i Vandet. Den fjerde Kval er en modbydelig Stank, den femte grusomme Hug, den sjette et saadant Mörke, som man kan föle pas, som skrevet er: “Mörkets og Menenes Land, der hvor der boer mangen (megen) Hede og evig Skræk”. Den Syvende er Skamfuldheden over Synderne, thi der kan ingen styg Gjerning skjules. Den oUende er Rædsel over det forfærdelige Syn af Djævle og Drager, som udblæse Ild og Svovl, og ynkelig HoreIse (Lyd) af Graad (293) og Djævlelatter. Den niende Kval er Ddbaand, som trykke alle Lemmer.         
3.14 D. Quae? 
 
 
M. Prima ignis qui ita semel est accensus, ut, si totum mare influeret, non exstingueretur; cujus ardor sic istum materialem vincit ignem, ut iste pictum ignem; ardet et non lucet.  Secunda est intolerabile frigus, de quo dicitur: “Si igneus mons immitteretur, in glad em verteretur.” De his duabus dicitur: “Fletus et stridor dentium” (Matth., XXIV, SI), quia fumus de igne excitat fletus oculorum, frigus striderem dentium. Tertia vermes immortales, id est serpentes et dracones visu et sibilo horribiles, qui, ut pisces in aqua, ita (448) vivunt in flamma.  Quarta est fetor incomparabilis.  Quinta flagra caedentium, ut mallei ferrum percutientium. Sexta tenebrae palpabiles, ut dicitur: “Terra tenebrarum, ubi nullus ordo et sempiternus horror inhabitat” (cf. Job., X, 22).  Septima confusio peccatorum, quae omnia ibi omnibus patent et se abscondere non valent.  Octava horribilis visio daemonum et draconum, quos igne scintillante vident, et miserabilis clamor flentium et insultantium. Nona sunt ignea vincula, quibus singulis membris constringuntur. 
           
           
3.15 D. Quare tot miserias patiuntur? 
3.15-16 Discipulus. Því hafa þeir svá margar kvalir? 
D.: Hvodor have de saa mange Kvaler? 
M. Quia consortium novem ordinum angelorum neglexerunt, juste novem tormentis' addicti maerebunt.  Et quia hic igne concupiscentiarum exarserunt, juste ibi in igne [fetido] ardebunt.  Quia vero frigore malitiae hic riguerunt, juste ibi poenali frigore stridebunt.  Dicuntur namque exterius igne candere, ut ferrum in fornace, interius frigere, ut glacies in hieme, ut dicitur: “Transeunt ab aquis nivium ad calorem nimium” (cf. Job., XXIV, 19).  Et quia invidia et odium hic eos ut vermes corrosenmt, merito eos ibi vermes mordebunt.  Quia autem hic fetore luxuriae dulciter delectabantur, juste ibi fetore putrido atrociter cruciantur.  Et quia hic disciplinam recipere noluerunt et cum hominibus flagellari non meruerunt, ideo ibi sine cessationeloris tundentur, ut dicitur: “Sunt parata judicia blasphematoribus et percutientes mallei stultorum corporibus” (Prov., XIX, 29).  Quia tenebras vitiorum hic amaverunt et ad lucem Christum venire noluerunt, ideo horridis tenebris ibi obsCurabuntur, ut dicitur: “In aeternum non videbunt lumen” (cf. Psal., XLVIII, 20).  Et quia hic peccata confiteri despexerunt, quae facere non erubuerunt, ideo omnibus ibi, nudis et apertis perpetuo confundentur.  Quia hic bona videre et audire dedignabantur, juste ibi terribili visu et miserabili auditu replebuntur.  Et quia hic per singula vitia erant (449) diffluxi, juste erunt ibi per singula membra catenis constricti.  "Optant mori et fugiet mors ab eis” (cf. Apoc., IX, 6). 
Magister. Því þeir eru verðir níu kvala at þeir óræktu samlag níu englasveita. Því brenna þeir þar í píslareldi at þeir brunnu hér í girndareldi. Svá sem þeir stirnuðu hér í illskufrosti, svá ok er ritað at þeir gnǫtri tǫnnum þar í píslarfrosti. Svá sem þeir glóa útan af eldi sem járn í afli, svá glóa þeir ok innan af frosti sem svell á vetrum. Þeir sem hér átusk innan af ǫfund ok hatri, þá er makligt at þeir etisk af ormum. Ok svá sem þeir unðu hér við synðadaun, svá er makligt at (82) þeir pínisk þar í grimmum hnyk. Þeir er hér vildu eigi ráðningarbardaga med mǫnnum, þá er makligt at þeir taki þar eilífan bardaga med djǫflum. Þeir er hér elskuðu villumyrkr ok vildu eigi koma til ins sanna ljóss, þá er makligt at þeir kvelist í eilífum píslarmyrkrum. Þeir er hér skǫmmuðusk at segja til synða þeira er þeir skǫmmuðusk eigi at gera, þá er makligt at þeir skammisk þar í allra augliti. Þeir er hér vildu eigi sjá né heyra gott, þá er makligt at þeir kvelist þar af hrædiligri sýn ok heyr[n]. Þeir er hér bundu sig í synðabǫndum, þá er makligt at þeir þrøngvisk þar [… ]dum. Þeir œskja sér at deyja, en dauðinn flýr þá, því at þeim var boð[…] du þeir eigi. Bǫkum horfask þeir til ok fótum upp en hǫfðum niðr ok eru bundn[… ]lar písler, því at þeir sneru hér baki við Guði ok hófu sik upp í ofmetnaði.                       
L.: Thi de have fortjent ni Kvaler (derved), at de forsömte Samfundet med de ni Engleskarer; derfor brænde de der i Pinsiers Ild, fordi de brændte her i Begjerlighedens Dd; ligesom de stivnede her af Ondskabs Frost, saa staaer og skrevet, at deres Tænder klappre der i PinsIers Frost. Ligesom de gloe (skinne) udvendig af Ild, som Jern i en Esse, saa gloe (glindse) de ogsaa indvendig af Frost, som lis om Vinteren. De som tæredes indvortes af Avind og Had, de have fortjent at ædes af Orme; og ligesom de her fandt Behag i Syndernes Stank, saaledes er det fortjent, at de pines der i grusom Stank. De, som her ikke vilde modtage Tugtelsens Slag blandt Mennesker, have fortjent at modtage de evige Slag blandt Djævlene. De, som her elskede Vildfarelsens Morke og vilde ikke komme til det sande Lys, have fortjent at pines i evigt PinsIers Mörke. De, som her skammede sig ved at bekjende de Synder, som de ikke skammede sig ved at gjöre, have fortjent at skamme sig der i alles Paasyn. De, som. her ikke vilde see eller höre det Gode, have fortjent at pines der af at see og höre frygtelige Ting. De, som her bandt sig i Syndernes Baand, have fortjent at trykkes der . . . . .1 De önske sig at döe, men Döden fiyer dem, thi dem blev bud . . . . . de2 de ikke. De vende Ryggen mod hinanden og Födderne op, men Hovederne ned, og ere bundne . . . . .3 Pinsler, fordi de her vendte Gud Ryggen og hævede sig op (ophöiede sig) i Hovmod.                       
3.16 D. Qualiter sunt ibi positi? 
 
 
M. Capita sunt eis deorsum mersa, dorsa ad invicem versa, pedes sursum erecti et undique in poenis distenti. 
 
 
3.17 D. Heu! Quid unquam natus est homo qui tali plectetur supplicio? 
3.17 Discipulus. Vesæll er sá maðr er til slíkra písla er borinn. 
D.: Elendig er den Mand, som er födt til slige Pinsler. 
M. Quid fles? Quid lacrimis finis? Diabolus tantum et sua membra ista patientur. 
Magister. Hvat grætr þú eða hvat harmar þú? Djǫfull einn hefir þessar kvalir ok hans liðir. 
L.: Hvorfor græder du, eller hvorfor sörger du? Djævelen alene har (lider) disse Kvaler og hans Lemmer. (294) 
3.18 D. Qui sunt membra ejus? 
3.18 Discipulus. Hverir eru liðir hans? 
D.: Hvilke ere hans Lemmer? 
M. Superbi, invidi, fraudulenti, infidi, gulosi, ebriosi, luxuriosi, homicidae, crudeles, fures, praedones, latrones, immundi, avari, adulteri, fornicatores, mendaces, perjuri, blasphemi, malefici, detractores, discordes.  Qui in his fuerint inventi ibunt in praedicta supplicia nunquam redituri. (M1161-) 
Magister. Ofmetnaðarmenn ok ǫfundsam[ir], flærðarfullir menn ok ótrúir, ofdrykkjumenn ok gálausir eða grimmir, mandrápsmenn eða þjófar, víkingar ok illvirkjar, óhreinir ok ágjarnir, hórdómsmenn blótendr ok meinsœrendr, bǫlvendr ok lygnir menn, guðlastendr, fjǫlkunnigir ok bakmálugir, sundrþykkir ok helvískir rógberarar. Þeir er í slíkum illum hlutum deyja fara til þessa písla ok koma aldri þaðan.   
L.: Hovmodige og avindsyge Mennesker, underfundige og utroe Mennesker, Drankere og Skjödeslöse eller Grusomme, Manddrabere eller Tyve, Rövere og Ildgjerningsmænd, Urene og Gjerrige, Hoerkarle, Afgudsdyrkere og Meenedere, de som bande og lognagtige Mennesker, Gudsbespottere, Troldkyndige og Bagtaleriske, Splidagtige og djævelske Bagvaskere. De, som doe i slige onde Ting, fare til disse Pinsler og komme aldrig derfra.   
 
Permanent link
Go to Wiki Documentation
Enhet: Det humanistiske fakultet   Utviklet av: IT-seksjonen ved HF
Login