M. Melius est pecuniam cum qua ituri sunt in pauperes expendere.
Si qui autem amore Christi accensi vel sanctorum, confessione peccatorum facta et pecunia de propria haereditate (435) vel proprio sudore acquisita, ierint et se in itinere apud congregationes sanctorum orationibus commendaverint, de rebus' suis ipsis vel aliis pauperibus impertiverint, laudandi sunt, quia Helena et Eudoxia laudantur, quae haec fecerunt.
Si qui vero propter curiositatem vellaudem ad sacra loca discurrunt, hoc in mercede recipiunt, quod amoena loca aut decora aedificia viderunt vellaudem quam amaverunt.
Si qui autem pecunia per lucrum aut per fraudem aut per rapinam aut per oppressionem coacervata perrexerint, ita Deo vel sanctis accepti erunt, sicut is qui filium coram patre immolat et sic cruentis manibus ad eum venit.
Magister. Betra er at gefa aumum mǫnnum þat fé er til fararinnar þarf at hafa. En þó eru þeir lofandi er fyrir Guðs sakir ok ást heilagra manna fara þangat med fé því er þeir taka at erfðum eða á verkum sínum, ok hafi þeir áðr til skrifta gengið ok feli sig á hendi helgum mǫnnum um gǫtu í borgum ok í munklífum með bœnum og ǫlmusugœði, því at Helena dróttning og Eydoxa gerðu svá ok eru lofaðar. En ef þeir sækja helga staði til forvitni eða ágætis, þá hafa þeir þat fyrir verðkaup er þeir sjá fagra staði ok eignuðusk lof þat er þeir elskuðu. En þeir er fara med fé því er þeir eignuðusk med rǫngum ávexti eða med vélum eða tóku þeir þat at rǫngu eða á sǫkum, þeir eru svá rækir fyrir Guði og helgum mǫnnum hans sem sá er son hefir vegit fyrir manni og kemur til hans með blóðgar hendr.
L.: Bedre er at give arme Mennesker de Penge, som man behöver til Reisen. Men dog ere de roesværdige, som for Guds Skyld og af Kjærlighed til hellige Mænd gaae derhen med det Gods, som de tage i Arv eller (erhverve) ved sit Arbeide og (dersom) de i Forveien have gaaet til Skrifte og befale sig i hellige Mænds Hænder paa Veien, i Stederne og Munkeklostrene, med Bönner og Almisse-Gaver. Thi Dronning Helene og Evdoxia gjorde saaledes, og blive roste (derfor). Men dersom de opsöge hellige Steder af Nysgjerrighed eller sig til Berömmeise , sas faae de det til Belönning, at de see skjönne Steder og erholde den Roes, som de elskede. Men de som reise med (for) det Gods, som de tilegnede sig ved urigtig (ulovlig) Rente eller ved Svig eller fik de det pas en urigtig (uretfærdig) Maade, eller ved (uretfærdig) Retsforfölgelse, de ere saa forkastelige for Gud og hans hellige Mænd som den, der har dræbt en Sön for en Mand (eller i Faderens Paasyn) og kommer til ham (Faderen) med blodige Hænder.
Complete text
I. LIBER PRIMUS: DE DIVINIS REBUS