M. Rerum mutabilitas et poenae peccati, scilicet frigus, aestus, grandines, turbines, fulgura, tonitrua et aliae incommoditates penitus interibunt.
Elementa vero purgata permanebunt, ut dicitur: “Mutabis eos et mutabuntur” (Psal., CI, 27).
Sicut enim praesens figura corporum nostrorum transibit et longe aliam huic incomparabilem habebit, ita praesens mundi figura penitus praeteribit et longe alia incomparabilis gloriae (463) forma erit, ut dicitur: “Faciet Dominus caelum novum et terram novam” (cf. Isa., LXV, 17).
Denique caelum, sol, luna, stellae, aquae, quae nunc festinant cursu irretardabili quasi cupientes in meliorem statum immutari, tunc fixa stabiliter manebunt et quieta et immutabili glorificatione immutata.
Nam caelum gloriam solis induet; sol septempliciter plus quam nunc lucebit, ut dicitur: “Sol habebit lumen septem dierum” (cf. Isa., XXX, 26).
Luna et stellae vestientur ineffabili splendore.
Aqua, quae Christi corpus tingere meruit et sanctos in baptismate lavit, omnem decorem crystalli transcendet.
Terra, quae in gremio suo Domini confovit corpus, tota erit ut paradisus et, quia sanctorum sanguine est irrigata, odoriferis floribus, liliis, rosis, violis immarcescibiliter erit perpetuo decorata.
Et haec est “mutatio dexterae Excelsi” (Psal., LXXVI, II), quia terra, quae erat maledicta et spinis addicta, tunc in perpetuum erit a Domino benedicta et labor et dolor non erit ultra.
Magister. Ǫll skipting ok synðahefnd ok hríðir, frost ok él ok eldingar ok reiðarþrumur ok ǫnnur mein munu fyrfarask,
en hǫfuðskepnur skapask á betra veg ok hreinsask,
svá sem líkamar órir skiptask til meiri dýrðar (AM 674a:44) ok verða óglíkir því er nú eru, svá fersk núlig ásjóna heims en ǫnnur kemr betri í stað, sem ritit er: Guð mun gera nýjan himin ok nýja jǫrð.
Himinn ok sól ok tungl ok stjǫrnur ok vatn er nú renna ávallt svá sem þau skundi til innar (94) betri stǫðu, þá standa þau kyrr ok fǫst í óskiptiligri dýrð.
Himinn mun skrýðask bjartleik sólar ok skín sól sjau hlutum ljósari an nú, sem ritit er: Sól mun hafa sjau daga ljós.
Tungl ok stjǫrnur munu skrýðask óumbrœðiligu skini.
Vatn þat er þvó helga menn í skírn verðr gimsteinum fegri .
Jǫrð sú er tók við líkam Guðs ok døggð var blóði heilagra mun verða sem paradisus ok vera ei fǫgr með óhrørnuðum blómum.
Sjá er skipting (AM 674a:45) innar hœgri handar Guðs, því at jǫrð sú er bǫlvuð var ok grœddi þorna ok þistla, þá verðr hon ey af Guði blezuð ok þar er eigi síðan harmr né erfiði.
L.: AI Forandring (Foranderlighed) og Syndsstraf og Sneestorme og Hagelbyger og Lyn og Tordener og andre skadelige Ting ville opliöre,
men Elementerne forandres til det bedre og renses.
Ligesom vore Legemer forandres til en sWrre Herlighed og blive ulige det,. som de nu ere, suledes forgaaer Verdens nærværende Udseende, men et andet og bedre kommer i Stedet., som skrevet er: “Gud vil gjöre en ny Himmel og en ny Jord” (Aab. 21, 1).
Himmel og Sol og Maane og Stjerner og de Vande, som nu stedse rinde, som om de skyndte sig til en bedre Tilstand, staae da stille og faste i uforanderlig Herlighed.
Himmelen skal iföres Solens Glands, og Solen skinner (da) syv Gange klarere end nu, som skrevet er: “Solen skal have syv Dages Lys” (Esajas 80, 26).
Munen og Stjernerne skulle iföres uudsigelig Glands.
Det Vand, som toede hellige Mænd i Daaben, bliver fagrere end Ædelstene.
Den Jord, som modtog Guds Legeme og blev bedugget med de Helliges Blod, skal vorde som Paradis, og blive bestandig fager med uvisnede (uvisnelige) Blomster.
Denne Forandring er en Forandring (som skeer) ved Guds höire Haand; thi den Jord, som var forbandet, og frembragte Torne og Tidsler, den bliver evig velsignet af Gud, og der er (bliver) ikke mere Sorg eller Möie.
Complete text
I. LIBER PRIMUS: DE DIVINIS REBUS