You are here: BP HOME > LON > Elucidarium > fulltext
Elucidarium

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages
Choose display
  • Enable images
  • Enable footnotes
    • Show all footnotes
    • Minimize footnotes
Search-help
Choose specific texts..
    Click to Expand/Collapse Option Complete text
Click to Expand/Collapse OptionPrologus
Click to Expand/Collapse OptionI. LIBER PRIMUS: DE DIVINIS REBUS
Click to Expand/Collapse OptionII. LIBER SECUNDUS: DE REBUS ECCLESIASTICIS
Click to Expand/Collapse OptionIII. LIBER TERTIUS: DE FUTURA VITA
[5. Cur et quomodo conditus mundus, et quatenus omnia Deum sentiant.] 
[Chapter 5] 
[Kapitel 5] 
1.16 D. Quae fuit causa ut crearetur mundus? (364) 
1.16 Discipulus. Hver sǫk var til þess at heimr væri skapaðr? 
D.: Hvilken Grund var der til, at Verden blev skabt? 
M. Bonitas Dei, ut essent quibus gratiam suam impertiret. 
Magister. Gœzka Guðs at þeir væri er hann mætti veita miskunn sína. 
L.: Guds Godhed, forat de (Væsener) skulde være til, som han kunde vise sin Miskundhed. 
1.17 D. Qualiter est factus? 
1.17 Discipulus. Hversu var heimr gǫrr? 
D.: Hvorledes blev Verden skabt? 
M. “Ipse dixit et facta sunt” (Ps. XXXII, 9) omnia. 
Magister. Sjalfr mælti Guð ok váru þegar gǫrvir allir hlutir. 
L.: Gud selv talede og strax vare alle Ting skabte. 
1.18 D. Dixit sono verborum? 
1.18 Discipulus. Mælti Guð þat orðum? 
D.: Udtalte Gud det med Ord? 
M. Dei dicere est Verbo, id est in Filio, omnia creare, ut dicitur: “Omnia in sapientia fecisti” (Ps. Gill, 24). 
Magister. Þá mælti Guð orð er hann ska-(AM 674a:8)paði alla hluti fyr son, er kallask orð fǫður, sem ritit er: Allt gerðir þú í speki Guðs. 
L.: Da talede Gud Ord, der han skabte alle Ting ved Sönnen, som kaldes Faderens Ord, som skrevet staaer: “Alt gjorde du i Guds Viisdom”. 
1.19 D. Fuit mora in creando? 
1.19-20 Discipulus. Var honum dvǫl nøkkur at skapa eða skapaði hann allt senn? 
D.: Tog det ham nogen Tid at skabe, eller skabte han alt i et Nu? 
M. In ictu oculi, id est quam cito possis oculum aperire [vel potius quam cito acies aperti oculi possit lumen sentire]. 
Magister. Á einu augabragði skapaði hann allt senn, sem ritit er. 
L.: I et Öjeblik skabte han alt paa eengang, som skrevet staaer: 
1.20 D. Creavit per partes? 
 
 
M. Onmia simul et semel fecit, ut dicitur: “Qui manet in aeternum creavit omnia simul (Eccli., XVIII, 1).  Distinxit autem omnia per partes sex diebus, tribus elementa et tribus ea quae sunt infra elementa.  Prima itaque die fecit diem aeternitatis, scilicet spiritualem lucem, et omnem spiritualem creaturam.  Secunda die caelum, quod spiritualem creaturam secernit a corporali.  Tertia mare et terram.  Aliis tribus diebus [fecit, quae infra sunt], prima die fecit diem temporalitatis, scilicet solem et lunam et stellas, in supremo elemento, quod est ignis.  Secunda die in medio elemento quod est aqua, pisces et volucres. Et pisces quidem in crassiori parte aquae reliquit; volucres autem in tenuiorem partem aquae, quod est (M1113-) aer, sustulit.  Tertia die bestias et hominem de ultimo elemento, id est de terra, condidit. 
Sá er ei lifir skapaði allt senn.  En hann skifti ǫllu í hluti á sex dǫgum, hǫfuðskepnum þrjá daga en aðra þrjá þeim hlutum er fyr innan hofuðskepnur eru.  Inn fyrsta dag skóp hann eilífsdag, þat er andligt ljós, ok alla andliga skepnu.  Annan dag skóp hann himinn þann er skilr líkamliga skepnu frá andligri.  En inn þriðja dag sæ ok jǫrð.  Inn fjórða dag skóp hann tíðligan dag, þat er sól ok tungl ok stjǫrnur, á inni øfstu hǫfuð-(AM 674a:9)skepnu, þat er á himni.  Inn fimmta dag skóp hann fugla ok fiska ok setti fugla í lofti en fiska í vatni.  Inn sétta dag skóp hann dýr ok mann ór inni neðstu hǫfuðskepnu, þat er ór jǫrðu. (8) 
“Han, som lever evindelig, skabte alle Ting paa engang” (Sirach. 18, 1.).  Men han adskilte alle Ting i Dele paa sex Dage, Elementerne paa tre Dage, men andre Ting, som ere indenfor Elementerne, i tre Dage.  Den förste Dag skabte han Evighedens Dag, det er, aandeligt Lys og alle aandelige Skabninger.  Den anden Dag skabte han den Himmel, som adskiller den legemlige Skabning fra den aandelige.  Men den tredje Dag (skabte han) Söen og Landjorden.  Den fjerde Dag skabte han den timelige Dag, det er, Sol og Maane og Stjerner paa det överste Element, det er, paa Himmelen.  Den femte Dag skabte han Fugle og Fiske, og satte Fuglene i Luften, men Fiskene i Vandet.  Den sjette (244) Dag skabte han Dyr og Menneske af det nederste Element, det er, af Jord. 
1.21 D. Sentiunt elementa Deum? 
1.21 Discipulus. Kenna skepnur Guð? 
D.: Kjender Skabningen Gud? 
M. Nihil unquam fecit Deus quod insensibile sit.  Quae (365) enim sunt inanimata, nobis quidem sunt insensibilia et mortua; Deo autem omnia vivunt et omnia creatorem sentiunt.  Caelum quippe eum sentit, quia ob ejus jussum incessabili revolutione semper circuit; unde dicitur: “Qui fecit caelos in intellectu” (Ps. CXXXV, 5).  Sol et luna et stellae eum sentiunt, quia loca sui cursus inerrabiliter servando repetunt.  Terra eum sentit, quia semper certo tempore fructus et germina producit.  Flumina eum sentiunt, quia ad loca unde fluunt semper redeunt.  Mare et venti eum sentiunt, quia ei imperanti mox quiescendo obediunt.  Mortui eum sentiunt, quia ad ejus imperium resurgunt.  Infernus eum sentit, quia quos devorat eo jubente reddit.  Omnia bruta animalia Deum intelligunt, quia legem sibi ab eo insitam jugiter custodiunt.  [Quae tamen omnia per ministerium fiunt angelorum.] 
Magister. Etki gerði Guð þat er eigi kenni hann,  því at andlausir hlutir eru oss dauðir ok óskynsamir, en allir hlutir lifa Guði ok kenna skapara sinn.  Himinn kennir hann, því at hann snýsk ávallt eftir boðorði hans sem ritit er: Guð gerði himna í skilningu.  Sól ok tungl ok stjǫrnur kenna Guð, því at þau varðveita staði rásar sinnar at vilja hans.  Jǫrð kennir hann, því at hon gefr ávǫxt ok grǫs á sinni tíð.  Ár kenna Guð, því at þær hverfa aftr ávallt til staða sinna þa-(AM 674a:10)ðan er þær falla.  Sær ok vindar kenna Guð, því at þeir stǫðvask at boðorði hans.  Dauðir menn kenna hann, því at þeir rísa upp at ráði hans.  Helvíti kennir hann, því at þat geldr sem hann býðr, þá er þat gleypði.  Ǫll kykvendi kenna Guð, því at þau halda lǫgum þeim er hann gaf þeim.   
L.: Intet skabte Gud uden at det kjender ham;  thi livlöse Ting ere (vel) döde og ufornuftige for os, men alle Ting leve for Gud og kjende deres Skaber.  Himmelen kjender ham, thi den dreier sig stedse efter hans Bud, som skrevet staaer: “Gud gjorde Himle med Forstand”.  Sol og Maane og Stjerner kjende Gud, fordi de fastholde deres Löbe-Baner efter hans Villie.  Jorden kjender ham, fordi den giver Afgröde og Urter paa sin Tid.  Floderne kjende ham, thi de vende stedse tilbage til de Steder, hvorfra de udgaae.  Söen og Vindene kjende Gud, thi de lægge sig paa hans Bud.  De Döde kjende ham, thi de swe op ifölge hans Villie.  Helvede kjender ham, thi det gjengiver, som han befaler, dem som det slugte.  Alle Dyr kjende Gud, thi de holde de Love, som han gav dem.   
 
Go to Wiki Documentation
Enhet: Det humanistiske fakultet   Utviklet av: IT-seksjonen ved HF
Login