M. Nihil unquam fecit Deus quod insensibile sit.
Quae (365) enim sunt inanimata, nobis quidem sunt insensibilia et mortua; Deo autem omnia vivunt et omnia creatorem sentiunt.
Caelum quippe eum sentit, quia ob ejus jussum incessabili revolutione semper circuit; unde dicitur: “Qui fecit caelos in intellectu” (Ps. CXXXV, 5).
Sol et luna et stellae eum sentiunt, quia loca sui cursus inerrabiliter servando repetunt.
Terra eum sentit, quia semper certo tempore fructus et germina producit.
Flumina eum sentiunt, quia ad loca unde fluunt semper redeunt.
Mare et venti eum sentiunt, quia ei imperanti mox quiescendo obediunt.
Mortui eum sentiunt, quia ad ejus imperium resurgunt.
Infernus eum sentit, quia quos devorat eo jubente reddit.
Omnia bruta animalia Deum intelligunt, quia legem sibi ab eo insitam jugiter custodiunt.
[Quae tamen omnia per ministerium fiunt angelorum.]
Magister. Etki gerði Guð þat er eigi kenni hann,
því at andlausir hlutir eru oss dauðir ok óskynsamir, en allir hlutir lifa Guði ok kenna skapara sinn.
Himinn kennir hann, því at hann snýsk ávallt eftir boðorði hans sem ritit er: Guð gerði himna í skilningu.
Sól ok tungl ok stjǫrnur kenna Guð, því at þau varðveita staði rásar sinnar at vilja hans.
Jǫrð kennir hann, því at hon gefr ávǫxt ok grǫs á sinni tíð.
Ár kenna Guð, því at þær hverfa aftr ávallt til staða sinna þa-(AM 674a:10)ðan er þær falla.
Sær ok vindar kenna Guð, því at þeir stǫðvask at boðorði hans.
Dauðir menn kenna hann, því at þeir rísa upp at ráði hans.
Helvíti kennir hann, því at þat geldr sem hann býðr, þá er þat gleypði.
Ǫll kykvendi kenna Guð, því at þau halda lǫgum þeim er hann gaf þeim.
L.: Intet skabte Gud uden at det kjender ham;
thi livlöse Ting ere (vel) döde og ufornuftige for os, men alle Ting leve for Gud og kjende deres Skaber.
Himmelen kjender ham, thi den dreier sig stedse efter hans Bud, som skrevet staaer: “Gud gjorde Himle med Forstand”.
Sol og Maane og Stjerner kjende Gud, fordi de fastholde deres Löbe-Baner efter hans Villie.
Jorden kjender ham, fordi den giver Afgröde og Urter paa sin Tid.
Floderne kjende ham, thi de vende stedse tilbage til de Steder, hvorfra de udgaae.
Söen og Vindene kjende Gud, thi de lægge sig paa hans Bud.
De Döde kjende ham, thi de swe op ifölge hans Villie.
Helvede kjender ham, thi det gjengiver, som han befaler, dem som det slugte.
Alle Dyr kjende Gud, thi de holde de Love, som han gav dem.
Complete text
I. LIBER PRIMUS: DE DIVINIS REBUS