You are here: BP HOME > LON > Elucidarium > fulltext
Elucidarium

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages
Choose display
  • Enable images
  • Enable footnotes
    • Show all footnotes
    • Minimize footnotes
Search-help
Choose specific texts..
Elucidarium
    Click to Expand/Collapse Option Complete text
Click to Expand/Collapse OptionPrologus
Click to Expand/Collapse OptionI. LIBER PRIMUS: DE DIVINIS REBUS
Click to Expand/Collapse OptionII. LIBER SECUNDUS: DE REBUS ECCLESIASTICIS
Click to Expand/Collapse OptionIII. LIBER TERTIUS: DE FUTURA VITA
Back to library
[16. De satisfactione Deo exhibenda pro ea injuria.] 
 
 
1.104 D. Quali modo eum oportuit reverti? 
1.104 Discipulus. Hversu átti hann aftr at hverfa? 
D.: Hvorledes burde han vende tilbage? 
M. Honorem quem Deo abstulit reddere debuit et pro peccato satisfacere quod fecit.  Valde enim justum est ut qui alii sua abstulerit et ablata restituat et pro injuria illata satisfaciat. 
Magister. Gjalda Guði veg þann er hann tók frá honum ok bœta synð þá er hann gerði.  Þat er rétt at maðr gjaldi þat er hann tekr frá ǫðrum ok bœti gǫr óskil. 
L.: Ved at tilbagegive Gud den Ære, som han tog fra ham, og give Böder for den Synd, han havde begaaet.  Det er ret, at man giver tilbage, hvad man tager fra andre og giver Böder for begaaet Uret. 
1.105 D. Quid abstulit homo Deo? (CORR START) 
1.105 Discipulus. Hvat tók maðr frá Guði? 
D.: Hvad tog Mennesket fra Gud? 
M. Totum quod proposuit in sua curia de suo genere facere. 
Magister. Allt þat er hann ætlaði at gera ór kyni hans. 
L.: Alt det, som han vilde gjöre hans Slægt til. 
1.106 D. Qualiter debuit ablatum honorem reddere? 
1.106 Discipulus. Hversu skyldi Adamr gjalda Guði braut tekinn (AM 675:13) veg. 
D.: Hvorledes skulde Adam tilbagegive Gud den borttagne Hæder.1  
M. Diabolum ita vincere, ut ipse victus est ab eo et seipsum omnesque praedestinatos ad vitam tales restituere quales futuri erant si permansissent. 
Magister. Stíga yfir djǫfulinn sem hann var áðr yfirstiginn ok gera sik sjalfan ok alla valda menn slíka sem þeir mundu vera ef hann misgerði eigi. 
L.: (Ved at) beseire Djævelen saaledes som han (Adam) selv alt var bleven beseiret (af ham), og gjöre (267) sig selv og alle Udvalgte saadanne, som de vilde have været, hvis han ikke havde syndet. 
1.107 D. Qualiter autem satisfacere? 
1.107-8 Discipulus. Hversu skyldi hann yfirbœta. 
D.: Hvorledes skulde han gjöre Fyldest? 
M. Quia peccatum majus mundo commisit, aliquid majus mundo Deo solvere debuit. 
[Magister] Gjalda Guði nøkkut heimi betra því at hann misgerði þat at heimi var þyngra en af því fórsk hann í dauðagrǫf at hann mátti þat eigi gera. 
L.: Ved at betale Gud noget, (som Tar) bedre end Verden, thi hans Misgjerning var sværere end Verden; men derfor faldt han i Dödens Grav, fordi han ikke kunde gjöre det. 
1.108 D. Horum neutrum nulla ratione facere potuit. 
 
 
M. Ideo in morte permansit. 
 
 
1.109 D. Et cur non penitus periit? 
1.109-10 Discipulus. Hví fyrirfórsk hann eigi með ǫllu. 
D.: Hvorfor gik han ikke ganske tilgrunde? 
M. Statutum Dei immutari non potuit.  Proposuit enim ex genere Adae electorum numerum complere. 
Guðs fyrirætlan mátti eigi farask því at Guð hafði ráðit at fylla tǫlu heilagra ór hans kyni en ef hann galt eigi makliga veg þann þá heimti Guð þat at honum nauðgum í hermðarpíslum.   
L.: Guds Forudbestemmelse kunde ikke tilintetgjöres, thi Gud havde besluttet, at fylde de Helliges Tal af hans Afkom; men da han ikke betalte Gud den Hæder, som han skyldte ham, saa tvang Gud ham dertil ved (at underkaste ham) Verdens Pinsler.   
1.110 D. Quid ergo? 
 
 
M. Quia debitum honorem non solvit, Deus ab eo invito accepit, cum eum poenis subegit. (381) 
 
 
1.111 D. Quomodo est honor Dei poena hominis? 
1.111 Discipulus. Hversu er písl manns vegr Guðs. 
D.: Hvorledes kunne Menneskets Pinsler være (til) Guds Ære? 
M. Quia quem dulcem patrem, ut filius, in gloria habere contempsit, hunc suum Dominum in tormentis, ut rebellis servus, sensit. 
Makligt var at flýjandi kenndi reiði Guðs í píslum þat er hann vildi eigi elska hann sem sonr fǫður í dýr[ð] . (28) 
L.: Det var fortjent, at den flygtende (den, som vendte sig bort fra Gud) fölte Guds Vrede i Pinsler, da han ikke vilde elske ham som en Sön sin Fader i Herlighed. 
1.112 D. Cum solvere vellet et non posset, cur Deus, cum misericors sit, non ei dimisit aut talem in gloria sumpsit? 
1.112 Discipulus. Ef Guð er miskunnsamr, hví fyrirgaf hann honum eigi allt ok leiddi hann til dý[r]ðar, alls hann vildi bœta ef hann mætti ok mátti eigi. 
D.: Da Gud er barmhjertig, hvorfor tilgav han ham da ikke alt, og förte ham til Salighed, eftersom han (Adam) vilde böde (for sin Misgjerning), om han havde kunnet, men kunde det ikke? 
M. Si Deus ei ideo dimitteret suum honorem, quia habere non posset impotens esset;  si autem hominem peccatorem impunitum in gloriam assumeret, unde angelum pro una cogitatione extrusisset, injustus esset.  Porro si peccatum impunitum remaneret, aliquid in regno Dei inordinatum esset; sed in regno ejus nihil relinquitur inordinatum: petcator ergo puniri debuit.  Quis enim gemmam de caeno sublatam in thesauros suos recondat non purgatam? 
En Guð fyrirgæfi eigi þá væri hann (AM 675:14) ómáttuligr því at hann héldi eigi veg fyrirætlan sinnar.  En ef hann tæki synðugan ópíndan í dýrð, þaðan er hann rak á braut engil fyrir hugrenning, þá væri hann eigi réttlátr.  Er synðar átti at hefna, at ekki færi at óskipuðu í ríki Guðs því at engi mun leggja gimstein óþveginn í ǫrk sína, þann er áðr hefir í saur fallit.   
L.: Dersom Gud tilgav ikke, var han afmægtig, (skulde hedde: dersom Gud eftergav ham sin Hæder, fordi han ikke kunde beholde den, saa var han afmægtig); thi han hævdede ikke (d. e. formaaede ikke at hævde) sin Beslutnings Ære.  Men dersom han optog en Synder ustraffet til den Herlighed, hvorfra han bortjog en Engel formedelst en Tanke, saa var han ikke retfærdig;  men Synden burde straffes, forat ingen Uorden skulde finde Sted i Guds Rige, thi ingen vil lægge den Ædelsteen uvadsket ned i sin Skatkiste, som for har ligget i Skarnet.   
1.113 D. Ad quem finem ergo debuit devenire? 
1.113 Discipulus. Til hvers enda átti þetta at koma? 
D.: Til hvilket Endemaal skulde dette före? 
M. Quoniam transfuga servus cum furta domini sui ad saevissimum profugerat tyrannum,  filius regis est missus de palatio in carcerem post exnlem servum, qui tyrannum contereret et fugitivum servum cum rebus in gratiam regis reduceret. 
Flýjandi þræll hljópsk frá Guði sínum með stuld til hins grimmasta víkings.  Af því var sendr konungsson ór himnaríki í myrkvastofu eftir þræli, at sá stigi yfir víkinginn ok leiddi aftr þræl með fengi ok sætti hann með konungi. 
L.: Den flygtende Træl sneg sig bort fra sin Gud med Tyvekoster til den grummeste Röver.  Derfor blev (258) Kongens Sön sendt fra Himmerig til Fængslet, forat hente (befrie) Slaven, pas det at samme (Kongesön) skulde betvinge Röveren og före Slaven tilbage tilligemed de stjaalne Koster, og forlige bam med Kongen. 
1.114 D. Quare homo potuit redire post lapsum? 
1.114 Discipulus. Hví mátti maðr eigi aftr hverfa eftir synð? 
D.: Hvorfor kunde Mennesket ikke vende tilbage efter Synden? 
M. Quia, sicut non per se, sed per alium impulsus cecidit, ita dignum erat, cum per se non posset et vellet, per alium adjutus resurgeret. 
Svá sem hann teygði annarr til falls svá var ok makligt at annarr teygði hann til upprisu þeirar er hann vildi ok mátti eigi. 
L.: Ligesom en anden forlokkede ham til Fald, saa var det ogsaa tilbörligt , at en anden hjalp ham til at reise sig, hvilket han önskede, men ikke kunde. 
Permanent link
Go to Wiki Documentation
Enhet: Det humanistiske fakultet   Utviklet av: IT-seksjonen ved HF
Login