You are here: BP HOME > LON > Elucidarium > fulltext
Elucidarium

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages
Choose display
  • Enable images
  • Enable footnotes
    • Show all footnotes
    • Minimize footnotes
Search-help
Choose specific texts..
Elucidarium
    Click to Expand/Collapse Option Complete text
Click to Expand/Collapse OptionPrologus
Click to Expand/Collapse OptionI. LIBER PRIMUS: DE DIVINIS REBUS
Click to Expand/Collapse OptionII. LIBER SECUNDUS: DE REBUS ECCLESIASTICIS
Click to Expand/Collapse OptionIII. LIBER TERTIUS: DE FUTURA VITA
Back to library
[14. De judicandis et sine judicio perituris; de ira Dei, et de apertione librorum.] 
[Chapter 14] 
[Kapitel 14] 
3.62 D. Qui sunt qui judicantur? 
3.62 Discipulus. Hverir hjalpask í dómi? 
D.: Hvilke frelses i Dommen? 
M. Qui opera misericordiae in legitimo conjugio exercuerunt vel qui peccata sua poenitentia et eleemosynis redimerunt.  His dicetur : “Venite, benedicti Patris mei; esurivi et dedistis mihi manducare” et caetera quae ibi sequuntur (Matth., XXV, 34–35). 
Magister. Þeir er gerðu miskunnarverk í lǫgsamligum hjúskap ok þeir er synðir sínar bœttu með iðrun ok ǫlmusugœði.  Við þá er svá mælt: Komið ér blezaðir fǫður mínns, því at mik hungraði ok gǫ́fuð ér mér at eta. 
L.: De, som udövede Barmhjertighedsgjerninger i lovligt Ægteskap, og de, som bödede for deres Synder med Anger og Almisse-Gaver;  til dem vil der blive sagt: “Kommrt hid, min Faders Velsignede, this jeg var hungrig og I gave mig at æde” (Matth. 25, 34–35). 
3.63 D. Dicentur haec sonis verborum? 
3.63 Discipulus. Mælir Kristr þessi orð við þá? 
D.: Taler Christus disse Ord til. dem? 
M. Cum Christus (10) homo appareat et ipsi in corporibus adsistant, potest esse quod haec verba sonaliter fiant.  Tamen, cum sit ibi omnibus manifestum per quod meritum quisque salvetur vel damnetur, ma(M1167-)gis nobis per haec verba innuitur per quae merita salventur. (460) 
Magister. Rétt er at trúa at hann mæli, þar er hann vitrask maðr mǫnnum.  En fyr því at þat vitu allir fyr hvern verðleik (AM 674a:39) hverr skal hjalpask eða fyrdœmask, þá er fyrrmeir í þessum orðum kennt fyr hvern verðleik vér skulum hjalpask. (90) 
L.: Ret er det at troe (man kan gjerne antage), at han taler, da han aabenbarede sig som Menneske for Menneskene;  men da alle (paa Dommens Dag) vide, hvorved enhver har fortjent at frelses eller fordömmes, saa tilkjendegives forud ved disse Ord, ved hvilken Fortjeneste vi skulle frelses. (296) 
3.64 D. Quomodo judicentur? 
 
 
M. Caelesti palatio qui haec fecerunt digni censentur. 
 
 
3.65 D. Qui sunt qui sine judicio pereunt? 
3.65 Discipulus. Hverir farask ǫ́n dómi? 
D.: Hvilke fortabes uden Dom? 
M. Qui “sine lege peccaverunt (Rom., II, I2)”, pagani scilicet et illi Judaei qui fuerunt post passionem Christi.  Nam post suam passionem legis observatio reputatur idolatriae superstitio. 
Magister. Þeir er fyr útan lǫg misgerðu sem heiðnir eða Gyðingar er eftir písl Krists váru,  því at eftir písl hans er inum fornum lǫgum jafnat við blót. 
L.: De som syndede foruden Lov, som Hedninger eller de Joder, der levede efter Christi Lidelse,  thi efter hans Lidelse lignes den gamle Lov ved Afgudsdyrkelse. 
3.66 D. Videbunt ipsi Christum? 
3.66 Discipulus. Munu þeir sjá Krist? 
D.: Vi de komme til at see Christum? 
M. Videbunt, sed ad sui perniciem et [confusionem], ut dicitur: “Videbunt in quem transfixerunt” (Joan., XIX, 37).  Omnes namque impii in nece Domini consenserunt. 
Magister. Sjá þeir hann til áfallsdóms sér sem ritit er: Sjá munu þeir þann er þeir […],  því at allir ómildir urðu samráða á dauða Krists. 
L.: See skulle de ham, (sig) til Fordömmelse, som skrevet er: “De skulle see den, som de [have gjennemstukket]”,  thi alle Ugudelige vare enige om Christi Död. 
3.67 D. Quare dicitur de eis: “Non resurgunt impii in judicio” (Psal., I, 5)? 
3.67 Discipulus. Hví er svá sagt frá þeim at ómildir rísa eigi upp í dómi ? 
D.: Hvorfor siges der om dem, at de Ugudelige opstaae ikke i Dommen? 
M. Non continget illis ut ibi judicent, sicut hic fecerunt.  De his dicitur: “Pones eos ut clibanum ignis in tempore vultus tui” (Psal., XX, 10). 
Magister. Eigi bersk þeim þat at hendi at þeir dœmi þar of aðra sem hér.  Of þá er svá mælt: Setja muntu þá í ofn elds á tíð reiði þinnar. 
L.: Det tilfalder dem ikke at dömme om andre som her,  om dem siges der: “Du vil sætte dem i en Ild-ovn paa din Vredes Tid.” 
3.68 D. Qui judicantur et pereunt? 
3.68 Discipulus. Hverir farask í dómi? 
D.: Hvilke fortabes i Dommen? 
M. Judaei qui ante adventum Christi sub lege peccaverunt et mali christiani qui malis operibus Deum negaverunt.  His dicetur: “Discedite a me, maledicti, in ignem aeternum; esurivi et non dedistis mihi manducare” et caetera (Matth., XXV, 4I–42).  Quibus verbis innuitur quare damnentur, quia crimina sua eleemosynis redimere contempserunt.  Et debes notare quod non dicit: “Venite, benedico vos”, nec dicit: “Discedite, maledico vos”, sed: “Quia estis benedicti, venite”, et: “Quia estis maledicti, discedite.” 
Magister. Gy-(AM 674a:40)ðingar þeir er misgerðu í lǫgum fyrir písl Krists ok vándir kristnir þeir er Guðs verkum níttu.  Við þá er mælt: Farið ér frá mér bǫlvaðir í eld eilífan, því at mik hungraði ok gǫ́fuð ér mér eigi at eta né drekka.  Í þessum orðum sýnisk at þeir fyrdœmask af því at þeir vildu eigi bœta synðir sínar með ǫlmusugœði.  Eigi mælir hann svá: Komið ér, bleza ek yðr, heldr: Komið ér því at ér eruð blezaðir. Ok eigi mælir hann svá: Farið braut ér, bǫlva ek yðr, heldr: Því at ér eruð bǫlvaðir. 
L.: Jöderne, som syndede under Loven för Christi Pine (Död), og andre Christne, som fornægtede Guds Gjerninger;  til dem bliver der sagt: “Gaaer I fra mig, I forbandede, i evig Ild; thi jeg hungrede, og I gave mig ikke at æde eller drikke” (Matth. 25, 41.42).  Ved disse Ord vises, at de fordömmes, fordi de vilde ikke böde for deres Synder med Almissegaver.  Ikke siger han saaledes: ”Kommer! jeg velsigner eder!” men “Kommer! thi I ere velsignede” og ikke siger han saaledes: “Gaaer bort, jeg forbander eder”, men “fordi I ere forbandede!” 
3.69 D. Quis benedixit istos et quis maledixit illos? 
3.69 Discipulus. Hverr blezaði þessum eða bǫlvaði hinum? 
D.: Hvem velsignede disse eller forbandede hine? 
M. Spiritus Sanctus quotidie per ora amicorum et inimicorum electos benedicit, ubi dicitur: “Benedicti vos a Domino” (Psal., CXIII, I5), et iterum: “Benedictio Domini super vos” (461) (Psal., CXXVIII, 8).  Reprobos vero per ora omnium maledicit, ubi dicitur: “Maledicti qui declinant a mandatis tuis” (Psal., CXVIII, 21). 
Magister. Andi heilagr blezar hvern dag góða menn, sem ritit er: Blezaðir eruð ér af Guði ok er blezun Guðs yfir yðr.  En hann bǫlvar il-(AM 674a:41)lum fyr allra munn sem sagt er: Bǫlvaðir eru þeir er hneigjask af boðorði Guðs. 
L.: Den hellige Aand velsigner hver Dag de gode Mennesker, som skrevet er: “Velsignede ere I af Gud”, og “Guds Velsignelse er over eder”;  men han forbandede de Onde gjennem alles Mund, som der er bleven sagt: “Forbandede ere de, som afvige fra Guds Bud.” 
3.70 D. Quomodo judicabunt eos sancti? 
3.70 Discipulus. Hversu dœma þá helgir? 
D.: Hvorledes dömme de Hellige dem? 
M. Suis meritis ostendent eos nec facta nec dicta sua secutos et ideo supplicio dignos.  “Hos in ira sua conturbabit Dominus et devorabit eos ignis” (Psal., XX, 10). 
Magister. Sýna þeir þá písla verða fyr þat er þeir lifðu eigi eftir orðum þeira ok verkum.  Guð skelfir þá í reiði sinni ok mun eldr svelgja þá. 
L.: De vise, at de have fortjent Pinsler, fordi de levede ikke efter deres (de Helliges) Ord og Gjerninger.  Gud forfærder dem i sin Vrede og Ild vil opsluge dem. 
3.71 D. Habet Dominus furorem vel iram? 
3.71 Discipulus. Hefir Guð reiði eða bræði? 
D.: Har Gud Vrede eller Forbitrelse? 
M. In Deo non sunt tales motus, qui, ut dicitur, omnia “cum tranquillitate judicat” (cf. Sap., XII, r8).  Sed, cum in reos sententia justae damnationis profertur, irasci eis qui haec patiuntur videtur. 
Magister. Eigi er slík hrøði hugar í Guði heldr dœmir hann allt í kyrrleik,  en þeim sýnisk hann reiðr er fyrdœmask af honum. 
L.: Ikke er slig Sindets Bevægel i Gud, men han (297) dömmer alt med Rolighed;  men han synes dem vred, som fordömmes af ham. 
3.72 D. Habebint justi defensores aut mali accusatores? 
3.72 Discipulus. Hvat er góðum til varnar eða illum til sóknar? 
D.: Hvad er de Gode til Forsvar eller de Onde til . Anklage? 
M. Conscientias suas.  Ita namque omnes a fulgore crucis illustrantur, ut, sicut nunc sol ab omnibus, ita omnium hominum tunc conscientiae ab omnibus in propatulo videantur. 
Magister. Hugskot þeira sjalfra,  því at af skini kross Guðs verða allir hugir þar jafn auðsæir ǫllum sem hér sól. (92) 
L.: Deres eget Sind (egen Samvittighed),  thi ved Glandsen af Guds Kors blive alle Sind der ligesaa aabenbare for alle som Solen her. 
3.73 D. Quid est quod dicitur: “Libri aperti sunt et liber vitae et judicati sunt mortui de his quae erant scripta in libris” (cf. Apoc., XX, I2)? 
3.73 Discipulus. Hvat er þat er sagt er at bœkr lúkask upp ok lífsbók ok dœmask dauðir menn af þeim hlutum er ritnir eru á bókum? (AM 674a:42) 
D.: Hvad er (betyder) det, som der er bleven sagt, at Böger skulle lukkes op, ogsaa Livsens Bog, og de Döde dömmes efter de Ting, som ere skrevne i Böger? 
M. Libri sunt prophetae, sunt apostoli, sunt alii perfecti.  Qui libri tunc aperti erunt, quia doctrina et exempla eorum omnibus patebunt; in quibus omnes quasi in libris videbunt quid facere vel vitare debuerunt.  Liber vero vitae est vita Jesu, in qua omnes quasi in libro legunt quid de praeceptis ejus vel fecerunt vel neglexerunt.  Liber vitae est etiam vis divina, in qua omnes conscientias suas quasi scriptas videbunt. 
Magister. Bœkr eru spámenn ok postular ok algervir.  Þessar bœkr lúkask upp þá er ǫllum verða sýnd dœmi þeira ok kenning. Í þeim dœmum mega allir sjá svá sem á bókum hvat þeir skulu gera eða við hví varna.  Lífsbók er líf Jesú, því at af honum lesa allir sem af bók þat er þeir skilðu eða gerðu í boðorðum hans.  Lífsbók er ok guðdóms afl, en í því sjá allir sín hugskot svá sem rit á bók. 
L.: Bögerne ere Propheter og Apostle og de Fuldkomne.  Disse Böger lukkes da op, naar (idet) deres Exempel og Lære bliver viist alle. Af de Exempler kunne alle soo, ligesom i Böger, hvad de skulle gjöre, og hvad de skulle vogte sig for.  Livsens Bog er Jesu Liv, thi i ham læse alle, som i en Bog, det som de undlode eller gjorde af hans Bud.  Livsens Bog er ogsaa Guddommens Kraft, men i den see alle sit Sind som Skrift i en Bog. 
 
Permanent link
Go to Wiki Documentation
Enhet: Det humanistiske fakultet   Utviklet av: IT-seksjonen ved HF
Login