Bibliotheca Polyglotta

Elucidarium

Complete text

Prologus

I. LIBER PRIMUS: DE DIVINIS REBUS

II. LIBER SECUNDUS: DE REBUS ECCLESIASTICIS

III. LIBER TERTIUS: DE FUTURA VITA

Back to library

[28. De Angelis custodibus.]

[Chapter 28]

[Kapitel 28]

2.88 D. Habent homines custodes angelos?

2.88 Discipulus. Hafa menn varðhald engla ?

D.: Have Menneskene Engles Bevogtning?

M. Unicuique genti, unicuique civitati praesunt angeli qui jura, leges, mores juste clispensant et orclinant. Unaquaeque etiam anima, dum in corpus mittitur, angelo committitur, qui eam semper ad bonum incitet et omnia opera ejus Deo et angelis in caelis referat.

Magister. Hverri borg ok hverri þjóðu ráða englar ok kenna þeim rétt lǫg ok rétta siðu. Hverri ǫnd fylgir engill sá er hana eggjar ávallt til góðs og þægir ǫll verk hennar Guði ok englum á himni.

L.: Over hver Stad og hvert Folk raade Engle og (289) lære dem rette Love og rette Sæder. Hver Sjæl ledsages af en Engel, der stedse ansporer den til det Gode og bøhage1iggjor alle dens Gjerninger for Gud og Englene i Himmelen.

2.89 D. Cum Deus omnia sciat et sancti angeli in eo cuncta cernant, quid potest eis referri quod nesdant?

2.89 Discipulus. Ef Guð veit allt og englar sjá alla hluti í honum, hvat ma þeim segja þat er þeir viti e[igi]?

D.: Dersom Gud ned alt og Englene see alle Ting i ham, hvad kan man da fortælle dem, som de ikke vide?

M. Angeles actus nostros Deo et coangelis narrare non est aliud quam de nostro provectu in Deo congratulari, ut dicitur: “Gaud·um erit angelis Dei super uno peccatore poenitentiam agente (Luc., XV, m)>>, sicut econtra illorum contristari est de nostris male gestis in clignari.

Magister. Engli er ekki annat at segja eða þægja verk vár Guði en at fagna batnaði várum, sem ritat er: Fǫgnuðr er englum Guðs yfir einum syn[ð]ug[u]m [er i]ðrun gerir, svá sem þeim er þat at hryggvask er þeir reiðask illum verkum várum.

L.: For en Engel er det, at berette eller behageliggjGre vore Gjerninger for Gud, intet andet end at fryde sig over vor Forbedring, som skrevet er: “Der er Fryd for Guds Engle over en Synder, som angrer (sine Synder)”. Ligesom det for dem er at bedröves, naar de vredes over vore onde Gjerninger.

2.90 D. Sunt jugiter angeli in terra cum his quos custodiunt?

2.90 Discipulus. Eru þeir ávallt jǫrðu m[eð] þeim er þeir varðveita?

D.:, Ere de bestandig paa Jorden hos dem, som de beskytte?

M. Cum opus fuerit, in auxilium veniunt, maxime cum precibus invitati fuerint. Non est enim mora veniendi, cum in memento de caelo ad terras et iterum ad caelum relabi possint. Qui, cum ad nos descendunt, gloria intima non fraudantur, quia semper vi dent faciem Patris, quocumque mittantur.

Magister. Koma þeir til fulltings þá er þǫrf verðr ok þá helzt er þeir eru b[eidd]ir . En engi er [dvǫl] á kvámu þeira, því at þeir [f]ara á ein[u] augabragði til jarðar af himni [ok] enn af jǫrðu til hi[min]s. En er þeir koma til vár þá missa þeir eigi hinnar minnstu dýrðar, því at þeir sjá ávallt andlit Guðs hvert sem þeir eru sendir.

L.: De komme (dem) til Hjelp, naar det behöves, og allerhelst naar de bedes derom. Men der er ingen Töven ved deres Komme, thi de fare i et Öieblik til Jorden fra Himmelen, og fra Jorden til Himmelen. Men naar de komme tilos, saa miste de ikke det mindste af (den himmelske) Herlighed, thi de see bestandig Guds Aasyn, hvorhen de end blive sendte.

2.91 D. Qualiter apparent hominibus?

2.91 Discipulus. Hversu vitrask þeir mǫnnum?

D.: Hvorledes aabenbare de sig for Menneskene?

M. In forma hominis. Homo etenim, cum sit corpo(439)reus, non potest videre spiritus. Propterea assumunt corpus de aere, quod homo possit audire et videre. [Ipsum autem cor, pus magis est visibile quan: palpabile; non tamen omnibus visibile, nisi his solummodo quibus se volunt demonstrare.]

Magister. Í manns á[s]jónu, því at líkamligr maðr má eigi sjá andliga skepnu. Af því taka þeir líkam ór lofti, þann er [sj]á má ok heyra en eigi (76) þreifa um. En sá Iíkamr er eigi ǫllum sýniligr, [he]ldr þeim [e]inum [er] þeir vilja sýn[a]sk.

L.: I menneskelig Skikkelse, thi det legemlige Menneske kan ikke see den aandelige Skabning; derfor tage de sig Legeme af Luften, som man kan see og höre, men ikke fole paa. Men et saadant Legeme er ikke synligt for alle, men kun for dem, for hvem de ville vise sig.

Permanent link

http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=de4dd184-fcc1-11e6-9707-0050569f23b2

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages

Choose display