Bibliotheca Polyglotta

Elucidarium

Complete text

Prologus

I. LIBER PRIMUS: DE DIVINIS REBUS

II. LIBER SECUNDUS: DE REBUS ECCLESIASTICIS

III. LIBER TERTIUS: DE FUTURA VITA

Back to library

[20. De Magis, de fuga Christi in Ægyptum, et reliqua ejus vita usque ad Baptismum.]

[Chapter 20]

[Kapitel 20]

1.135 D. Omnia quae desiderat cor meum audio. [Sed quaeso te, ubinam haec reperisti?
M. “In mari magno in quo sunt animalia quorum non est numerus” (cf. Psal., CIII, 25).] Quare attraxit tres magos cum muneribus?

1.135 Discipulus. Hví kallaði Guð til sín þrjá austrvegskonunga meðr fórnum? Því at hann vildi til sín leiða alla þriðjunga heims síns, Asiam ok Africam ok Evropam ok góðverk .

D.: Hvorfor kaldte Gud til sig de tre Österlandskonger med Gaver? L.: Fordi han vilde före til sig alle tre Dele af Verden: Asien og Africa og Evropa [ved Tro] og gode Gjerninger. (262)

M. Quia tres partes mundi, Asiam, Africam, Europam, (386) fide et operatione ad se trahere voluit. [Volo etiam te scire quia magi illi non ideo dicuntur magi quod magicas artes exercuissent, cum utique artis illius executores sint Deo, Verbi gratia, ut Simon magus, longe aliis abjectiores; sed magi ideo appellantur, quia magica ars sub astronomia, qua ipsi peritissimi erant, continetur. Sane astronomia peritissimos ipsa res illos approbat, quia, mox ut stellam in Oriente compererunt, regem in terra natum, qui caelo terraeque et abysso imperaret, agnoverunt; quod quia minime fecissent, si praefatae scientiae expertes exstitissent, aliorum testimonio innumerabilium comprobatur. Multi namque, immo innumeri, eamdem stellam ut ipsi viderunt; sed in ipsam plus obstupuerunt quam, ut et ipsi, quid rati gereret animadverterunt.]

1.136 D. Cur magis fugit in Aegyptnm qnam in aliam terram?

1.136 Discipulus. Hví flýði hann heldr til Egiptalands en í annan stað?

D.: Hvorfor flygtede han hellere til Ægypten end til et andet Sted?

M. Ut ostenderet se verum Moysem, ut, sicut Moyses populum Dei de Pharaone et Aegypto liberans in terram duxit promissionis, ita ipse populum fidelium de diabolo et inferno liberans ad regnum duxit beatitudinis; unde et post septem ann os revertitur ad terram Israel, quia per septem dona Spiritus Sancti reduxit nos de mundo ad caelestem Hierusalem.

Því at hann sýndi sik sannan Moysen, at svá sem Moyses leysti lýð Guðs ór veldi Pharao ok leiddi af Egiptalandi ok til fyrirheitinnar jarðar, svá leysti Kristr út þann lýð ok ór veldi fjándans ok leiddi frá helvítis píslum (AM 675:17) ok til eilífrar sælu. Af því hvarf hann aftr eftir sjau vetr til jarða Ísrael, því at sjau gjafir heilags anda leiðir oss ór heimi þessum til himneska Ísrael.

L.: Forat vise sig som den sande Moses, at ligesom Moses udfriede Guds Folk fra Pharaos Herredömme og forte det fra Ægypten til det forjættede Land, saaledes udfriede Christus det samme Folk af Djævelens Vold og forte det (ud) fra Helvedes Pinsler og til evig Salighed. Derfor vendte han ogsaa tilbage efter syv Aar til Israels Land, thi (ved) syv Gaver af den hellige Aand förte han os ud af denne Verden til det himmelske Israel.

1.137 D. Quare in triginta annisnec docuit nec signnmfecit?

1.137 Discipulus. Hví kenndi Guð eigi né gerði jartegnir innan þrj átigi vetra?

D.: Hvorfor lærte Gud (d. e. Christus) ikke, eller gjorde Mirakler i tredive Aar?

M. Exempli gratia veuit in mundum. Ideo voluit prius facere et tunc docere, ut dicitur: “Quae coepit Jesus facere et docere” (Act. I., 1). Per hoc ergo exemplnm praebebat rie quis ante legitimam aetatem docere praesumat vel prins velit docere qnam discat.

Dœmi gaf hann mǫnnum ef hann gerði fyr góð verk en hann kenndi síðan at engi dirfisk fyrr at kenna en hann hefir lǫgsa mligan aldr ok skynsemi.

L.: Et Exempel gav han Menneskene, idet han gjorde först gode Gjerninger, men lærte siden efter, at ingen skal fordriste sig til for at lære, end han har lovlig Alder og Indsigt.

1.138 D. Cum in eo fuerit plenitudo divinitatis corporaliter et nihil posset ei gratiae accedere, cur baptizatus est?

1.138 Discipulus. Hví var Jesús Kristr skírðr, er ǫll fylling var guðdóms í honum ok má ekki aukask kraftr hans?

D.: Hvorfor blev Jesus Christus döbt, “da al Guddommens Fylde var i ham” (Col. 2, 9) og hans Kraft ikke kan foröges?

M. Ut nobis aquas ad baptisma sanctificaret.

At hann helgaði oss vatn til skírnar.

L.: Paa det at han helligede for os Vand til Daaben (Daabens Vand).

1.139 D. Quare in aqua baptizatus est?

1.139 Discipulus. Því var hann í vatni skírðr?

D.: Hvorfor blev han döbt i Vand?

M. Aqua contraria est igni. Quid est peccatum nisi ignis? (387) [Sicut enim ignis extinguitur aqua, ita peccatum baptismo aquae et] Sicut in animo ira, in carne concupiscentia; unde et igne supplicii punitur: ut hic ignis extinguatur, in aqua baptizatur. Est et aliud: aqua sordes abluit, sitim extinguit, imaginem reddit; ita (M1125-) gratia Spiritus Sancti in baptismate sordes peccatornm abluit, sitim animae verbo Dei restringit, imaginem Dei per culpam amissam restituit.

Vatn er heldr gagnstaðligt en hvat er synð nema eldr, svá sem reiði er í hug eða girnd[ar ]losti í holdi? Af því skal í vatni skíra at synðaeldr slokkni. Vatn þvær saur ok slǫkkvir þorsta ok sýnir skugga. Svá þvær miskunn heilags anda synðasaur í skírn ok slǫkkvir anda þorsta með orði Guðs ok gjaldir líkneski Guðs, þat er vér týndum fyrir synð. (AM 647a:35)

L.: Vandet er Ilden modsat; men hvad er Synden undtagen Ild, ligesom Vreden er i Sindet eller sandselig Lyst i Kjödet. Derfor skal der döbes i Vand, paa det at Syndens Ild slukkes. Vandet aftoer Ureenhed og slukker Torst og viser et Billede, saaledes af toer den hellige Aands Miskundhed Syndernes Ureenhed i Daaben, og slukker Aandens Törst med Guds Ord, og gjengiver Gudebilledet, som vi tabte ved Synden.¹

1. Her ender B, og A begynder med Ordene “Var Christus o.s.v.”

Permanent link

http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=ctext&uid=dcd77fc6-fcc1-11e6-9707-0050569f23b2

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages

Choose display