KommentarAlbert Kjær tolker i NG navnet som «*Jórunnarbýr, af Kvindenavnet Jórunn» og viser til gnr. 63 Jøronlia i Nordre Land og til GPNS s. 150. Jøronlia er ifølge NG IV2 206 først belagt som «Jørrenlin» i 1669, men navnet er også med i 1647-matrikkelen i formen «Jørenlj» (bd. IV, s. 68). Til dette navnet kommenterer Kjær at det kommer av «det hyppig brugte Kvindenavn Jórunn, der findes i endel Stedsnavne, men i saadan Sammensætning tildels vanskelig kan skilles fra Mandsnavnet Jǫrundr».
Oluf Rygh karakteriserer (i GPNS s. 149 f.) Jórunn som «overmaade almindeligt» både i Norge og på Island, og E.H. Lind (sp. 653 f.) presiserer at det spesielt var mye brukt i Norge. Foruten en rekke eksempler særlig fra 1300-tallet, fører han også opp belegg fra tre runeinnskrifter, den éne foreslått datert til 900-tallet (Toten, NIyR I 133 ff.; de andre fra Stavanger og Hafslo fra hhv. tidlig på 1000-tallet og ca. 1300; NIyR III 243–45, IV 93–95). Under Iórunna, som anføres med noen få eksempler, nevner Lind at det ikke skjelnes mellom sterk og svak form. Av Lind Suppl. (sp. 527–32) går det fram at navnet har vært brukt over store deler av landet. NPL anfører fra 1801-folketellingen dialektformer som Jøran («mest i Busk[erud]») og Jøron (bl.a. fra «delar av Austl[andet]»). Ifølge Lundgren-Brate (s. 138) finnes navnet på svenske runesteiner, og det skal i nyere tid også ha vært opptegnet i Östergötland. Ifølge SMPs samlinger er det sju sikre eksempler på navnet, alle fra Båhuslen i perioden mellom 1354 og 1400. Trolig representerer «Jorenne» (dat.) i Sillerud i Värmland samme navn, men her kan ikke ses bort fra at jenta var norsk (DN II 630, Aremark 1461). Runebeleggene viser imidlertid at navnet også har vært brukt i andre deler av Sverige; tre er fra Uppland, to fra Södermanland og ett fra Västergötland. Navnet er ikke oppført i DgP, hos Fellows-Jensen (1968) eller Insley, men Erik Björkman (s. 74) har ett tilsynelatende sikkert og ett mulig eksempel fra England.
For bruken i stedsnavn viser Rygh (GPNS s. 150) til faren for sammenblanding med Jǫrundr, men fører opp ni mulige sammensetninger i norske gårdsnavn, bl.a. to på stad, og tre på rud/ rød. Jørenby er det eneste by-navnet. Også Lind (Suppl. sp. 530) inkluderer Jørenby blant sine (13) eksempler på bruken som forledd i gårdsnavn, men bemerker at flere av tolkningene er tvilsomme. Personnavnet synes ikke å være brukt som forledd i bebyggelsesnavn i andre skandinaviske land eller i England, men ifølge Magne Oftedal (1954: 371) kan landsbynavnet Eoropie, helt nord på øya Lewis (Hebridene) mulig forstås som et *Jórunnarbœr. En utvikling fra *Øyrarbœr, den vanlige tolkningen, er vanskelig å begrunne, og Oftedal viser bl.a. til Jørenby og til det islandske gårdsnavnet Jórunnarstaðir, kjent fra Landnåmabok. At kvinnenavnet har vært kjent på Hebridene anser han som sannsynlig, idet en datter til Ketill Flatnef bar dette navnet. For øvrig nevner han at om tolkningen av Eoropie er riktig, vil dette innebære en tilsvarende tolkning av navnet på en nabolandsby, Eorodale, som *Jórunnardalr. Avslutningsvis bemerker han imidlertid at den framsatte tolkningen «remains highly conjectural».
Jørenby ligger sør for gnr. 86 Iljanstad, nabogård til kirken. Nord for kirken ligger (østfra) gnr. 83 Berg, gnr. 82 Bakke, gnr. 81 Stugarden, gnr. 80 Sukke og gnr. 84 Grov, og nord for disse gnr. 79 Mellgard, gnr. 78 Flaten og gnr. 77 Nordby. Øst for Jørenby og Iljanstad ligger gnr. 88 Øvreby, gnr. 89 Nerby og gnr. 90 Li. De fleste av disse var skyldsatt som ødegårder i 1647, men Iljanstad var halvgård og Grov var én halvgård og én ødegård. Mellgard var klassifisert som ødegård i 1604, men ikke nevnt i 1647-matrikkelen (og heller ikke i 1661, 1665 eller 1723); Øvreby skal ifølge NG være nevnt i 1616; heller ikke denne er med i 1647 eller 1661, men i 1665 er den skyldsatt til 5 skinn, tilsv. ca. 4 lpd. korn; Bakke og Nordby nevnes ifølge NG først i 1667 og er heller ikke registrert i 1661 eller 1665.
Av gårdene som var skyldsatt på 1600-tallet hadde Grov høyest skyld tilsvarende 35 lpd. og Iljanstad skyldte 20 lpd. Deretter fulgte Li med 15 lpd., Nerby og Sukke med 13 lpd. hver, mens Stugarden og Berg skyldte 10 lpd. Jørenby og Øvreby hadde lavest skyld, tilsv. 8 lpd. og 4 lpd. korn, og relativ skyld for Jørenby var 0,5.
De aller fleste av gårdene i Hedalen lå utvilsomt øde etter Svardedauden, men flere av navnene kan ha overlevd. Hvorvidt dette gjelder bynavnene, er uvisst, og Jørenby kan i prinsippet like gjerne være dannet til den nyere personnavnformen Jøron som til det eldre Jórunn. Et argument for at by-gårdene er fra middelalderen, er at de trolig er eldre enn Mellgard og Stugarden, som begge kjennes første gang fra 1590-tallet og der navnene klart indikerer gårddeling. Etter beliggenheten og den relative landskylda er det grunn til å regne også Øvreby, Nerby og Jørenby som deler av en større gård. Samlet skyld for Nerby og Jørenby i 1647 tilsvarer om lag skylda for nabogården Iljanstad. Hva modergården kan ha hett, har jeg ikke kunnet fastslå
