KommentarMagnus Olsen forklarer navnet kort som *Ásbœr og viser til gnr. 72 i Etne (se ovenfor). Også her synes en appellativ tolkning forsvarlig, og det er ingen indikasjoner på noe tidligere usammensatt gårdsnavn *Bø(en) eller *Ås(en). Åsen, som i ANs samlinger er registrert som navn på åsen ovenfor bruksnummer 4 og som tidligere var navn på en husmannsplass, er etter alt å dømme ganske ungt i funksjon som bebyggelsesnavn.
Åsbø ligger på fastlandet, sør for Bjoafjorden, og gårdene her er seinere overført til Ølen. Åsbø synes å måtte ha navn etter beliggenheten på vestsida av en stor åsrygg, Åsen (opp mot «Åshovda» på kartet), som ender ved nabogården gnr. 53 Svolland (ifølge NG muligens til et elvenavn Svala). Nede ved fjorden ligger gnr. 51 Sandvika, og ca. 1 km over Åsen ligger gnr. 65 Utbjoa og et par kilometer innenfor denne gnr. 55 Innbjoa.
Åsbø hadde i 1647 lavest skyld av disse gårdene, tilsv. 32,5 lpd. korn. Sandvika skyldte 40 lpd., Svolland 120 lpd., Utbjoa 220 lpd. og Innbjoa 230 lpd. Relativ skyld for Åsbø var 0,3, og gården må antas å være ganske ung. Trolig har både denne og Sandvika opprinnelig tilhørt Svolland; Åsbø muligens som en ‘avsidesliggende eng’ oppunder Åsen. Dersom uttalen med tonem 1, registrert i ANs samlinger fra 1965, skulle være gammel, bør man imidlertid ikke utelukke at det her har vært en gammel gård *Áss, som etter en ødeperiode ble kalt *Ásbœr
