KommentarI NG tolkes navnet som et opprinnelig *Þorgrímsbú eller búðir, til mannsnavnet Þorgrímr (se under Torgrimsby s. 417), og dette følges opp i BØ manus. Formene som tyder på at etterleddet er bú eller (vel så sannsynlig) búð f., dukker imidlertid ikke opp før i en liste over ødegårdsmenn i Marker fra 1614, og det er ingen grunn til å se bort fra de eldste skriftformene. Beleggene fra Røde bok står i to ulike innførsler (men visstnok skrevet med samme hånd, jfr. RB 150 note 1), under Rødenes kirke og Øymark kirke. Navnet blir en parallell til Torgalsbøen i Idd og enkelte andre som viser et partielt navneskifte fra ruð. Det kan ikke ses bort fra at navneformene med etterleddet bø og by vitner om en reell navnebruk og at disse navneformene har vekslet med bu-formene. Men det er også klart av den uttalen Sophus Bugge noterte i 1881, at Torgrimsbu har vært det brukte navnet i alle fall siden midt på 1600-tallet. Når navnet likevel tas med her, er det fordi det er et viktig eksempel på hvor vekslende skriftformene kan være, og i hvilken grad tolkningen blir avhengig av tilfeldig overleverte eldre former; jfr. Torgrimsby i Skjeberg.
Torgrimsbu ligger isolert ved et par tjern mellom den nordvestre armen (østre Otteidvika) av innsjøen Store Le og grensen mot Sverige. De nærmeste større gårdene er gnr. 120 Rørvik og 119 Selvik i nord. På vestsida av Otteidvika i vest ligger et par mindre gårder, gnr. 129 Gysbu og 131 Åmvik. I 1647-matrikkelen står Torgrimsbu oppført med ½ hud og 6 skinn (nylig forhøyet fra 3) d.v.s. tilsvarende ca. 10 lpd., mens Selvik og Rørvik skyldte hhv. ca. 17 og 15 lpd. Alle karakteriseres som halvgårder. Gysbu og Åmvik nevnes ikke i 1647-matrikkelen.
Torgrimsbu har en relativ landskyld på 0,5 og må på grunnlag av landskyld og beliggenhet anses som en ganske ung gård, sannsynligvis en sein middelalderrydning som ble liggende øde etter Svartedauden og først tatt opp igjen langt utpå 1500-tallet og kanskje heller ikke sammenhengende bosatt før et godt stykke ut på 1600-tallet. En slik manglende kontinuitet i bosetningen kan forklare navneskiftene.
