You are here: BP HOME > ELN > Noen -by- og -bø-navn i Norge og Båhuslen > record
Noen -by- og -bø-navn i Norge og Båhuslen

Choose languages

Choose images, etc.

Choose languages
Choose display
    Enter number of multiples in view:
  • Enable images
  • Enable footnotes
    • Show all footnotes
    • Minimize footnotes
Search-help
Choose specific texts..
Click to Expand/Collapse OptionA
Click to Expand/Collapse OptionB
Click to Expand/Collapse OptionD
Click to Expand/Collapse OptionE
Click to Expand/Collapse OptionF
Click to Expand/Collapse OptionG
Click to Expand/Collapse OptionH
Click to Expand/Collapse OptionI
Click to Expand/Collapse OptionJ
Click to Expand/Collapse OptionK
Click to Expand/Collapse OptionL
Click to Expand/Collapse OptionM
Click to Expand/Collapse OptionN
Click to Expand/Collapse OptionO
Click to Expand/Collapse OptionR
Click to Expand/Collapse OptionS
Click to Expand/Collapse OptionT
Click to Expand/Collapse OptionU
Click to Expand/Collapse OptionV
Click to Expand/Collapse OptionØ
Click to Expand/Collapse OptionÅ
Oppslag
*Þorgrímsbýr
Lokalisering
gnr. 121 i Aremark hd. (Øymark sn.), Østfold
Kilde
NG I 193
Karttilvisning
N50 2013.4 5783 (Torgrimsbu)
Relativ landskyld
Rel. skyld: 0,5
Uttale
tø72rgréngsbú (Bugge 1881), -grénns- (Bugge 1883), tø2rgrænnsbu (NG), "tø7rgræ7nsbu (AN ca. 1955)
I uttaleopplysningen fra 1881 er g tilføyd mellom n og s
Skriftformer
j Þorgrims rudi RB 150, 1401. j Þorgrimsrudi RB 153, 1401. Thorgrimszbøll NKJ I 25, 1574 (= St 24a). Torgrimszbø 1593 NG. Torgrimszby ½ 1604 NG. Thorgrimszbye 1613 øgd AN. Torgrimsboe 1614 øgd AN. Torgrimbsboe 1647 I 111. Thorgrimbsboe 1661 lk. Torgrimsboe 1723 matr E M. Tørgrimsboe 1/1 1745 koppsk AN. Torgrimsbye 1774 restanse AN. 1776 restanse AN. Torgrimsboe 1801 ft AN. Thorgrimsby 1838 matr. Torgrimsbu («Ogs. skr. Torgrimsby») 1886 matr
Kommentar
I NG tolkes navnet som et opprinnelig *Þorgrímsbú eller búðir, til mannsnavnet Þorgrímr (se under Torgrimsby s. 417), og dette følges opp i BØ manus. Formene som tyder på at etterleddet er eller (vel så sannsynlig) búð f., dukker imidlertid ikke opp før i en liste over ødegårdsmenn i Marker fra 1614, og det er ingen grunn til å se bort fra de eldste skriftformene. Beleggene fra Røde bok står i to ulike innførsler (men visstnok skrevet med samme hånd, jfr. RB 150 note 1), under Rødenes kirke og Øymark kirke. Navnet blir en parallell til Torgalsbøen i Idd og enkelte andre som viser et partielt navneskifte fra ruð. Det kan ikke ses bort fra at navneformene med etterleddet og by vitner om en reell navnebruk og at disse navneformene har vekslet med bu-formene. Men det er også klart av den uttalen Sophus Bugge noterte i 1881, at Torgrimsbu har vært det brukte navnet i alle fall siden midt på 1600-tallet. Når navnet likevel tas med her, er det fordi det er et viktig eksempel på hvor vekslende skriftformene kan være, og i hvilken grad tolkningen blir avhengig av tilfeldig overleverte eldre former; jfr. Torgrimsby i Skjeberg.
Torgrimsbu ligger isolert ved et par tjern mellom den nordvestre armen (østre Otteidvika) av innsjøen Store Le og grensen mot Sverige. De nærmeste større gårdene er gnr. 120 Rørvik og 119 Selvik i nord. På vestsida av Otteidvika i vest ligger et par mindre gårder, gnr. 129 Gysbu og 131 Åmvik. I 1647-matrikkelen står Torgrimsbu oppført med ½ hud og 6 skinn (nylig forhøyet fra 3) d.v.s. tilsvarende ca. 10 lpd., mens Selvik og Rørvik skyldte hhv. ca. 17 og 15 lpd. Alle karakteriseres som halvgårder. Gysbu og Åmvik nevnes ikke i 1647-matrikkelen.
Torgrimsbu har en relativ landskyld på 0,5 og må på grunnlag av landskyld og beliggenhet anses som en ganske ung gård, sannsynligvis en sein middelalderrydning som ble liggende øde etter Svartedauden og først tatt opp igjen langt utpå 1500-tallet og kanskje heller ikke sammenhengende bosatt før et godt stykke ut på 1600-tallet. En slik manglende kontinuitet i bosetningen kan forklare navneskiftene.
http://www2.hf.uio.no/common/apps/permlink/permlink.php?app=polyglotta&context=record&uid=8fc17f32-ae4c-11e2-9292-00215aecadea
Go to Wiki Documentation
Enhet: Det humanistiske fakultet   Utviklet av: IT-seksjonen ved HF
Login